Innlegget er skrevet i samarbeid med Pernilla Winhed, adm. dir. Energiföretagen Sverige, Lars Aagaard, adm. dir. Dansk Energi og Jukka Leskelä, adm. dir. Finsk Energiindustri
Torsdag møtes de nordiske energiministrene i Oslo for å diskutere hvordan samarbeidet i sektoren kan styrkes ytterligere – på tvers av landegrensene. Det er på høy tid. I dag opplever vi at energipolitikk som vedtas i ett land, i økende grad påvirker nabolandene. Derfor trenger vi et sterkere nordisk fellesskap.
Samarbeid på tvers av landegrensene er ikke noe nytt fenomen i Norden. Svensker, dansker, finner og nordmenn har reist fritt over hverandres grenser siden 1952. I kraftsektoren ble grensene åpnet enda tidligere. En av verdens første grensekryssende kraftledninger ble bygget mellom Sverige og Danmark allerede i 1915. Den nordiske kraftbørsen Nord Pool ble etablert på Lysaker for snart 25 år siden. I dag betraktes det nordiske kraftmarkedet som et av verdens mest avanserte.
Men ser vi nærmere på energipolitikken som føres i de nordiske landene, er den langt fra samordnet. For eksempel har Sverige og Danmark valgt å fortsette med støtteordninger for økt fornybar energi frem mot 2030, mens Norge har valgt ikke å gjøre det.
Det er også stor uenighet om hvordan man skal utforme en ny nordisk balanseringsmodell for kraftsystemet, mellom Statnett og Svenska kraftnät på den ene siden og den finske systemoperatøren Fingrid på den andre.
I dag, over 100 år etter oppstarten, er det vår påstand at den nordiske integrasjonen av kraftmarkedene har stagnert. Potensialet for videre utvikling er imidlertid betydelig, og mange aktører er ivrige etter å bidra.
I 2016 ga Nordisk ministerråd den tidligere Nokia-sjefen Jorma Ollila i oppdrag å gjennomgå det nordiske energisamarbeidet på strategisk nivå. I sommer presenterte han sine resultater. En av de viktigste anbefalingene var etableringen av et felles nordisk kraftmarkedsforum. Her kan representanter for regjeringene, forvaltning, markedsaktører og øvrig samfunn drøfte aktuelle spørsmål som har betydning på tvers av landegrensene i det nordiske kraftmarkedet – og fremme en felles agenda.
Vi oppfordrer de nordiske energiministrene til å følge opp dette forslaget for å sikre den nordiske dialogen – ikke minst om kraftnettet på tvers av landegrensene både i Norden og Europa for øvrig.
Norden er samlet sett Europas tredje største strømforbruker. Samtidig er CO2-utslippene våre per kilowattime mindre enn 75 prosent av EU-gjennomsnittet, takket være en høy andel fornybar energi. La oss vise resten av Europa hvordan regionalt energisamarbeid kan føre til både karbonnøytral strømforsyning, høy forsyningssikkerhet og konkurransedyktige strømpriser. Vi i kraftnæringen er klare til å bidra, men ministrene må ta det første skrittet.