Debatt

Noe er råttent på Ruseløkka skole

Det er ikke trebjelkene som bærer Ruseløkka skole som er råtne, det er prosessen omkring dem.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Ruseløkka skole ble i 1871 lagt midt mellom Slottet og røverstaden Vika, byens mest belastede strøk; et demokratiserende tiltak fra velferdsstatens barndom. Fra toppen av Ruseløkkbakken har skolen sett byen endres. Nå har turen kommet til skolen selv, den er uegnet for fremtidens bruk. Både byråd og rektor kunne juble da det våren 2016 ble klart at 145 år var nok. Å rive skolen og bygge en ny var den funksjonelle, økonomiske og miljømessig beste løsningen.

Men det er ikke de tykke trebjelkene som bærer Ruseløkka skole som er råtne, det er prosessen omkring dem. Når man skal rive en 145-år gammel skolebygning på over 7.000 kvadratmeter, bygge ny skole på over 10.000 kvadratmeter og påføre kommunekassen en halv milliard i forpliktelser, er hovedregelen at man må ha en reguleringsplan. Dette skal sørge for at skattepengene våre forvaltes på en trygg måte, og det skal involvere folket ved at nye planer må sendes ut på høring. Dette er også en prosess Utdanningsetaten og Undervisningsbygg virkelig har ønsket å slippe. Siden Plan- og bygningsetaten i desember 2015 først kom med den kjedelige beskjeden om at det kunne være nødvendig med en reguleringsplan, har de lett etter en vei utenom.

Reguleringsplaner kan unngås på visse vilkår, og kanskje følte etaten at disse var oppfylt, eller kanskje de glemte dem, da de i sin utredning fra april 2016 skrev at det ikke var noen risiko for at prosjektet ville utløse plikt til reguleringsplan. Samtidig understreket etaten at Ruseløkka burde rives. Den byggetekniske kvaliteten på skolen ble ikke vurdert, men en telefonsamtale med rektor bekreftet at skolen ikke har nok spesialrom, er lite tilrettelagt for små barn og har for mange gjemmesteder.

Fremtidens skole skulle stå klar allerede i 2019. For å feire den futuristiske ånden i prosjektet fikk skolebarna lov til å bygge sin drømmeskole i Minecraft på Astrup Fearnley Museet. Samtidig som det nye skolebygget ble reist i den virtuelle verden, spurte Utdanningsetaten igjen om de kunne slippe reguleringsplan. Plan- og bygningsetaten gjentok at det var mulig dersom prosjektet generelt var i tråd med kommuneplanen.

Den første kvalitetssikringen av Utdanningsetatens utredning kom i september 2016, og la en demper på feiringen. Rapporten la til grunn at ferdigstillelse i 2020 var mer realistisk enn 2019, og at prosjektet nok kom til å bli langt dyrere enn antatt. Samtidig ble det understreket at det fremdeles var uavklart om Plan- og bygningsetaten ville kreve reguleringsplan. Byantikvaren mente dette krevde regulering, men da de plutselig ikke mente det lenger viste etatsdirektøren til omdømme. Riving ville vekke reaksjoner.

Mot denne usikre bakgrunnen var det en overraskelse for Frogner bydelsutvalg å motta søknad om rivning i juni i år. Bydelsutvalget reagerte på at søknaden kom rett før sommerferien og bare hadde fire ukers frist til uttalelse. Fristen ble forlenget, men i mellomtiden ble Ruseløkka tømt for elever, kunstgjenstander ble fjernet. Over sommeren ble bygget lånt ut for terrorøvelser, vinduer og dører ble knust. Et forslag om ikke å rive skolen ble behandlet i bystyret i september, men ble nedstemt av hensyn til barna som nå måtte busses rundt, mens skolen stod tom.

Rammetillatelsen til å rive skolen ble gitt i oktober. Vedtaket ble påklaget. Det ble avholdt en åpen høring i bystyret 23. november. Plan- og bygningsetaten gjentok at de ikke kunne si om prosjektet krevde reguleringsplan, en slik avklaring måtte vente til etter at en byggesøknad var kommet inn.

Det er et krav om å utarbeide reguleringsplaner for prosjekter som medfører vesentlig økte miljøbelastninger eller vesentlige negative virkninger for kulturminneverdier. Det samme gjelder for større bygge- og anleggstiltak.

Oslo har blitt en by som har et aktivt forhold til miljøet, men det er ikke utarbeidet noe miljøregnskap som viser forskjellene på å rive en 145 år gammel teglsteinsbygning og erstatte den med et nybygg med en byggeteknisk levetid ca. 40 år. Alternativer til rivning har ikke blitt mye behandlet siden Utdanningsetaten snakket med områdedirektør og rektor og konkluderte med at nybygg var best. Alternativer ble ikke kvalitetssikret fordi disse ikke opprettholder elevkapasitet og samtidig gir elevene nok uteareal. Sannheten er imidlertid at ingen av alternativene gir begge deler.

Under høringen bedyret rektor at hun ikke hadde hatt noen aktiv rolle eller noen meninger under prosessen. Kanskje hadde hun nå lagt merke til at skolen har usedvanlig mange spesialrom. Eller kanskje hadde hun lest skolens historie og kommet til at det er rart å beklage seg over manglende muligheter for gruppearbeid når man er rektor for skolen der basisgruppen ble funnet opp.

I Riksantikvarens register over nasjonale kulturhistoriske bymiljøer er skolen omtalt som et bygg med en spesielt monumental plassering i bybildet. Men Ruseløkka kom ikke med i kommunens verneplan for Osloskolene, en annen skole hadde høyere verneverdi. Der byens behov er vurdert, er Vikas behov for Ruseløkka glemt. Ruseløkka ligger ved siden av Victoria terrasse som ble tegnet av samme arkitekt, skolen er en del av en nesten ubrutt rekke originale murbygninger fra slutten av 1800-tallet og lederen av Frogner historielag sammenligner rivning med å trekke en fortann fra en perfekt tanngard.

Et sted mellom miljøkonsekvenser og verneverdi ligger en halv milliard kroner av skattebetalernes penger. En slik sum burde i seg selv utløse behov for en reguleringsplan og en grundig vurdering av konsekvenser og alternativer.

Mer fra: Debatt