Nyheter

Noble penger i skitten business

Pengene som fredsprisvinner ICAN mottar er høyst sannsynlig investert i atomvåpen, klasevåpen og kullselskaper.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.
Av: Anja Bakken Riise, leder i Framtiden i våre hender
Fredag ble det kjent at årets fredspris tildeles ICAN, en organisasjon som gjør et fantastisk viktig arbeid med å sette søkelys på de katastrofale konsekvensene av atomvåpen, og for å få på plass et forbud mot kjernefysiske våpen. Prisen har også tidligere løftet viktige menneskerettighets- og fredsaktivister fra hele verden, fra Nelson Mandela, via klasebombermotstanderen Jody Williams til klimakjempen Al Gore. Nobelstiftelsen forvalter med andre ord en stolt arv. Vi er mange som har en grunnleggende tillit til at etikken er på plass i Nobelstiftelsens virke. Det kan vi dessverre ikke ha.
 
Undersøkelser fra Framtiden i våre hender viser at Nobelstiftelsen er investert i kull og olje, i selskaper som driver i strid med en bærekraftig utvikling. I tillegg er stiftelsens penger høyst sannsynlig investert i selskaper som produserer kjernevåpen og klasevåpen. Vi snakker her om de samme pengene som nå blir gitt til ICAN for deres arbeid med å påpeke nettopp de katastrofale humanitære konsekvensene av bruk av atomvåpen. Og ikke bare det: Stiftelsen mangler etiske retningslinjer for sin forvaltning, og er lite åpne om sine faktiske investeringer. Hvordan er det mulig?
 

Mangeårig mangelfull etikk

Funnene er oppsiktsvekkende, særlig fordi det ikke er en ny problemstilling for Nobelstiftelsen. Allerede i 2005 kunne Framtiden i våre hender avsløre at Nobelstiftelsen manglet etiske retningslinjer for sine investeringer. Vi viste da at Nobelstiftelsen kunne være investert i en rekke selskaper som norske fondsforvaltere og oljefondet hadde ekskludert. Både selskaper som drev produksjon av klasebomber, leveranser til amerikansk forsvarsindustri, omstridt genteknologi og en rekke andre verstingselskap. Kort fortalt; selskaper med en praksis som ikke stemmer overrens med formålet til fredsprisen.
Da som nå var det vanskelig å identifisere nøyaktig hvilke fond Nobelstiftelsen var inne i. Blant annet fordi Nobelstiftelsen ikke ville opplyse om hvilke aksjer stiftelsen var investert i. Kanskje kunne vi delvis unnskylde en litt mindre institusjon for ikke å ha klare etiske retningslinjer på plass den gang. På den tiden var det relativt nytt med etiske retningslinjer for investeringer. Oljefondet hadde, etter flere års masing fra sivilsamfunnet, fått etiske retningslinjer i 2004.
 

Flere velger etikk og bærekraft

Men nå har det gått 12 år. Og verden går heldigvis framover, også finansbransjen. Ikke bare har oljefondet for lengst fått på plass sine etiske retningslinjer, men etikk og bærekraft blir stadig høyere prioritert av banker og investorer. Flere og flere enkeltpersoner og institusjoner har forstått at pengene vi setter i banken, ikke blir liggende i en bankboks, men investeres i selskaper verden over. Denne uken kom nyheten om at den katolske kirken har solgt seg ut av fossilindustri. Det svenske pensjonsfondet AP7 har kastet ut fossilverstinger som Exxon og Shell av hensyn til klimaet.
Banker og investorer ser også at bærekraft er god butikk. Derfor har de fleste nå klare retningslinjer for etikk og bærekraft, og vrir sine investeringer i mer bærekraftig retning.

 

Nobelpenger i skitten industri

Derfor er det oppsiktsvekkende at Nobelstiftelsen har investert midlene som finansierer Nobelprisene i selskaper som tjener gode penger på å ødelegge klimaet. Listen inkluderer kullselskapene RWE og SSE, samt flere oljegiganter med store fossile reserver i bakken.
I år har det gått ti år siden fredsprisen ble delt ut til FNs klimapanel og til Al Gore for jobben de gjorde for å advare menneskeheten mot klimatrusselen. Men Nobelstiftelsen har tydeligvis ikke selv tatt disse advarslene inn over seg i sin egen daglige drift.
Ikke minst er det oppsiktsvekkende at Nobelstiftelsen høyst sannsynlig er inne i selskaper som produserer kjernevåpen. Vi snakker blant annet om Boeing og Northrop Grumman, som oljefondet allerede i 2005 trakk seg ut av på grunn av produksjon av kjernevåpen. Nobelstiftelsen er også sannsynligvis inne i General Dynamics, som ble kastet ut av oljefondet i 2005 på grunn av produksjon av klasevåpen.
 

Etisk håndtering av Alfred Nobels arv

Når vi bruker ordet «sannsynlig» om Nobelsstiftelsens investeringer i atomvåpen og klasevåpen, er det fordi Nobelstiftelsen er oppsiktsvekkende lite åpne om forvaltningen. Det er svært vanskelig å få innsyn i hva Nobelstiftelsen faktisk investerer i. Stiftelsens tvilsomme plasseringer kan være langt mer omfattende enn det vi har klart å avdekke.
Det er håpløst utdatert av Nobelstiftelsen å ha ikke ha egne, tydelige, etiske retningslinjer for arven etter Alfred Nobel. Når etikken ikke er på plass, vil pengene fortsatt kunne investeres i selskaper som bidrar til det motsatte av de verdiene fredsprisen er tuftet på.

Mer fra: Nyheter