ANNONSE
hdebatt1108

KOMPETANSE: Det er et viktig prinsipp at de som underviser i et fag også har utdanning i det, skriver utdanningsministeren. FOTO: HILDE UNOSEN

Vis bildetekst

Nei, lærerne mister ikke jobben

Gullstandarden i norsk skole er at elevene møter lærere som selv har hatt utdanning i fagene de skal lære bort.

Det er mange kvalifikasjoner som kjennetegner en god lærer – for eksempel evnen til å formidle, lede klassen, og å bygge relasjoner mellom lærer og elev. Men solid fagkunnskap må alltid ligge i bunn. Og da mener jeg ikke bare at læreren kan faget som fag, jeg mener også det som kalles fagdidaktisk kompetanse, at læreren kan fagets egen pedagogikk.

En kartlegging SSB gjorde av læreres kompetanse i 2014 viste at nesten 20 prosent av matematikklærerne i grunnskolen ikke har noen utdanning i matematikk etter videregående. I norsk hadde 15 prosent av lærerne ingen studiepoeng, i engelsk var andelen over 40 prosent. I fag som musikk og kroppsøving var andelen lærere uten studiepoeng også rundt 40 prosent. Det er et viktig prinsipp at de som underviser i et fag også har utdanning i det. Det er denne enkle tanken som ligger bak innføringen av kompetansekrav for lærere. Derfor har vi også sagt at vi vil vurdere kompetansekrav i flere fag, for eksempel de praktisk-estetiske fagene.

I Dagsavisen 8. august skriver pensjonert lærer Unni Helland, som jeg selv hadde gleden av å besøke i Drammen for noen år siden, om kompetansekravene, og oppfordrer til «avskilting» av regjeringen. Det er neppe overraskende at jeg er uenig med henne. Etter fire år med borgerlig styre, er norsk skole på vei i riktig retning. Elevene lærer mer, er mer til stede og flere fullfører videregående. Den største æren tilfaller dem som jobber i skolen, men politikk spiller også en rolle.

I Dagsavisen 2. august argumenterer SVs Kari Elisabeth Kaski og Audun Lysbakken for at kompetansekravene kun skal gjelde for de nyutdannede. SV stemte faktisk for et forslag om at kompetansekravene skulle gjelde alle i skolen i 2015. Så foretok de en u-sving. Jeg forstår ikke logikken bak at kompetansekrav er veldig viktig for nyutdannede, men ikke viktig for dem som er i skolen allerede. Dessuten – dersom kravene skulle gjelde nyutdannede lærere, ville det ta nærmere et halvt århundre før kravene er ferdig innfaset i norsk skole. Elevene har ikke tid til å vente så lenge.

Vi har gitt skoleeierne 10 år på seg til å oppfylle kravene om faglig fordypning i norsk, matematikk og engelsk. Det er ingen lærere som har jobbet i skolen frem til nå, som ikke lenger er «kvalifisert», slik som Lysbakken og Kaski gir uttrykk for. Ingen mister jobben.

De to skriver at «SV etablerte et varig system for etter- og videreutdanning i tett dialog med kommunene». Men de unnlater å nevne at Høyre i regjering har mer enn en tredoblet videreutdanningstilbudet. 20.000 lærere har alle fått tilbud om å avspasere deler av arbeidstiden med lønn for å studere, eller å motta et stipend på 110.000 kroner for å studere ved siden av full jobb. På denne måten sikrer vi at alle som jobber i skolen kan nå kravene. Men igjen, det er et ansvar som påligger kommunen å sørge for at det gjøres.

Kaski og Lysbakken hevder også at bruken av ufaglærte lærere gikk ned under de rødgrønne. Det er en sannhet med store modifikasjoner. Tvert imot økte bruken av ufaglærte med nesten 80 prosent fra skoleåret 2005–2006 til skoleåret 2012–2013 (regnet i årstimer).

Men jeg er enig med SV i at det er sterkt ønskelig å ha minst mulig bruk av ikke-kvalifiserte lærere. Da må flere søke seg til læreryrket, og flere må fullføre utdanningen. Statusen på læreryrket må opp.Alle som starter på lærerutdanningen fra denne høsten, starter på en ny femårig masterutdanning. Fordi vi i tillegg har skjerpet karakterkravet for å komme inn, vil de som starter trolig ha høyere karaktersnitt enn noen gang tidligere. Vi tror at det vil bidra til å øke statusen. I tillegg vil de få høyere lønn og de kan få inntil 160.000 kroner av studielånet slettet når de er ferdig utdannet og jobber som lærere i skolen.

SVs eneste svar på utfordringene i norsk skole, er å innføre en heldagsskole som på sikt nesten er garantert å trekke ressurser vekk fra skoledagen og timene, og i stedet bruke dem på lengre dager og halvveis-skole. SV ivrer også for en lærernorm, og partiet skal ha for at forslaget deres er mer konkret enn for eksempel Arbeiderpartiets. Sistnevnte lover en norm, men klarer ikke engang å si om den skal gjelde for kommunene eller skolene.

Det er flere problemer med en norm: For det første vil det bety at de store pengene må brukes i Oslo og andre sentrale strøk. Det er sentraliserende pengebruk, og det er heller ikke i de store byene at vi har de største problemene med skoleresultatene.

For det andre vil en slik norm også kunne forhindre at kommunene kan bruke sin lokalkunnskap til å gjøre fornuftige prioriteringer. Alle landets skoler og klasser er ulik. En norm på skolenivå vil gjøre det vanskeligere for lokale politikere å prioritere ekstra ressurser til skoler som har problemer. Jeg er overbevist om at lokale politikere er langt bedre i stand til å gjøre disse prioriteringene sammenliknet med sentrale politikere i Oslo.

For det tredje peker forskningen klart i retning av at kvaliteten på undervisningen er langt viktigere enn gruppestørrelsen. Flere lærere gir ikke mer læring sånn uten videre. Vi må ha nok lærere i skolen, og ønsker flere lærere særlig i 1.–4. trinn. Men det er viktigere med gode lærere enn mange lærere. Og det er viktigere å legge penger i skoleutvikling, støtte for profesjonen og videreutdanning, enn å innføre en nasjonal norm.


nyemeninger Meninger

Se også

Blir du med i debatten ?

Vi ønsker at Nye Meninger skal være en plattform for opplyst og engasjert debatt. Vær saklig og unngå personangrep. Overtramp vil føre til sletting og kan føre til utestenging. Les mer om retningslinjene våre her!