Hadde han fulgt litt nøyere med i sitt tidligere forum, nyemeninger.no, kunne han ha unngått de verste misforståelsene. Men innlegg fra rangert skribent nr 11.377 har gjerne litt raskere gjennomløpstid, så det er vel ikke lett å få med seg alt.
Det dreier seg altså om naturmangfoldsloven, som ifølge departementet står i veien for å sette Stortingets vedtak om felling ut i livet. «Stortinget kan ikke pålegge en statsråd å bryte norsk lov», sier redaktøren, med samme ordvalg som mindretallet, WWF og mobiliserte jussprofessorer.
Da har de glemt å se på forarbeidene til loven – og forarbeidene til forarbeidene.
Etter at WWF, Naturvernforbundet og Foreningen Våre Rovdyr hadde tapt den rettssaken som ble ført for Oslo tingrett 23.–27. oktober 2006, uttalte Rasmus Hansson: «Det kan godt være null ulver i Norge uten at det bryter med norsk lov.» Og han fortsatte:
«En fredet, truet norsk art som ulv har i praksis intet rettsvern. Norge er totalt i utakt med resten av verden når det gjelder rovviltforvaltning. Nå må den nye naturmangfoldloven som legges fram til våren, rette opp dette.»
Altså: Etter at den særnorske myten om Bernkonvensjonen var blitt avslørt med namsrettsdommen av 2001, trodde vernerne at de kunne få inn igjen målsetningen om egne nasjonale bestander ved hjelp av Naturmangfoldsloven. Og miljøbyråkratenes beste redskap, Erik Solheim, gjorde det han kunne. Men lovforslaget hans ble grundig vingeklipt under komitébehandlingen, og de var like langt. Men de prøver seg.
Og noen biter på. Først jussprofessorer med sterk «miljøbevissthet» og god formuleringsevne. Deretter riksmedienes redaktører.
Jeg synes at de snart skulle sette seg litt inn i rovviltforvaltningens historie i dette landet før de går ut med bastante meninger om hva som er dagens situasjon. For det er en viss sammenheng. Jeg har nylig skrevet en bok om det.