Det omsettes og brukes narkotika på skolens område. Vektere må patruljere der tilstandene er mer eller mindre ute av kontroll. Slike forhold er uakseptable. Både for lærerne som må jobbe i et slikt belastende arbeidsmiljø, men også for elevene. Om dette skaper økt bruk av sykemelding er det lett å forstå. Nylig kunne vi lese i media om lektoren som fikk strupehodet dratt ut og vridd om på jobb. Dette er bare et av mange eksempler.
I fjor ble det anmeldt dobbelt så mange voldssaker i de videregående skolene som året før. Det er også en kraftig økning av grove trusler. Trygghet er en forutsetning for gode læringsforhold. Noen elever blir fysisk skadet, mens kanskje enda flere sliter psykisk når skolen preges av frykt for uro og vold.
Hvorfor har dette fått utvikle seg? Er skolen selv noe av problemet, eller er det politikernes unnfallenhet det handler om? Kan det tenkes at skolene bare er et speilbilde av utviklingen ellers i samfunnet? Sosiale problemer i hjem og nærmiljø blir gjerne med elever på skolen. Lærerne får dette rett i fanget. De må også ta på seg rollen som «fredsmegler» og sosialarbeider. Det er krevende for lærerne. Og noen ganger er det håpløsheten som rår.
Samfunnet må gripe an den skremmende utviklingen i skoler med flere virkemidler. Det er bedre, både menneskelig og økonomisk, å forebygge. Men dette har langt på vei sviktet hittil. Nettopp derfor har voldsspiralen fått bre om seg. Det er lett å rope på mer sanksjoner, vakthold og straff. Men problemene må løses før elever bryter skolens reglement eller straffeloven.
En av de fremste teoretikerne innen psykologien, Melanie Klein, påviste viktigheten av at barn har gode relasjoner. Uten slik tilknytning til omsorgspersoner etableres ofte heller ikke et godt forhold til en selv. Men behovet for tilknytning opphører ikke av den grunn. Og ikke sjelden søker mange seg derfor heller til kriminelle gjenger hvor de føler at det er en plass for dem. Også i skolen har destruktive gjenger fått slå rot.
Forutsigbarhet, synlighet og trygghet må gjenreises både i de unges nærmiljø og på skolen. Målet må være at enhver elev skal føle seg verdifull. Samtidig som høflighet og folkeskikk må tilbake på agendaen, etter kanskje å hatt svekket fokus siste årene.
Så skal det mer til før man drar frem kniven.