Debatt

Når retorikken blir viktigere enn politikken

Fire tidligere Ap-statsråder snakker ut om Nav-reformen. I utgangspunktet ser det fornuftig ut. Det er bra med politikere som er i stand til å ta selvkritikk, og det er positivt at noen tør å være etterpåkloke på egne vegne.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Artikkelen er skrevet i samarbeid med Stefan Heggelund, medlem i Stortingets arbeids- og sosialkomité.

Det eneste som står i veien for disse tidligere statsrådene er virkeligheten.

Den sanne historien om det som skjedde da Nav-reformen ble diskutert på begynnelsen av 2000-tallet knuser alle illusjoner om at det er etterpåklokskap som preger Arbeiderpartiet.

Faktum er at de sier det alle var klar over for mer enn ti år siden. De fremhever utfordringer som ble forutsett og som man fikk advarsler mot. Advarsler Ap bevisst ignorerte.

Når Bjarne Håkon Hanssen sier at han nå er usikker på om det var riktig å slå sammen Aetat og Trygdeetaten til én etat, er det noe han visste allerede for tolv år siden.

Noe av poenget med en velferdsreform var å motvirke «kasteballproblematikken» noen brukere ble utsatt for når de ble sendt fra etat til etat. Spørsmålet var hvordan man best kunne løse problemstillingen.

Var sammenslåing av etatene eneste løsning?

Bondevik 2-regjeringen vurderte dette spørsmålet i stortingsmeldingen «Samordning av Aetat, Trygdeetaten og sosialtjenesten». Der argumenterte man for at en sammenslåing av etatene ville være en for kompleks reform, og at det ikke ville svare på de vanskeligste utfordringene i forvaltningen. Stortingsflertallet, ledet an av Ap, var ikke fornøyd og krevde en større utredning av én etat.

I 2004 leverte Rattsø-utvalget en rapport hvor de vurderte ulike modeller for reform av velferdsforvaltningen.

De gikk tydelig mot en sammenslåing av etatene. Heller ikke ansatte i Nav ønsket én etat. Der argumenterte man for én dør, to etater.

Alt prellet av på Ap. De ville fortsatt ha sammenslåing. Den eneste forklaringen vi sitter igjen med er at dette var et politisk spill for Ap.

Det minner oss om det Jens Stoltenberg uttalte i et intervju med Aftenposten da han var statsminister. Om stortingsperioden 01-05 sa han:

«Da gikk det sport i det, for Stortinget var det om å gjøre å forandre regjeringens forslag nærmest for sportens skyld. Spørsmålet dreide seg ikke om å gjøre forslag bedre eller dårligere, men om å gjøre størst mulig endringer.»

Skjebnens ironi var at det var Ap som ble ansvarlige for å gjennomføre reformen. Det gikk dårlig.

Målet var at ingen brukere skulle merke noe, annet enn at tilbudet ble bedre. Men selvfølgelig ville det være vanskelig å slå sammen Aetat og Trygdeetaten, to etater med ulik kultur, struktur og kompetanse. Den første evalueringen viste at overgangen til arbeid, utdanning og uføretrygd gikk tregere.

Ventetiden økte, og mange som henvendte seg til Nav for hjelp havnet i en situasjon der de ufrivillig ble passive trygdemottagere.

Gode løsninger ble ofret for Arbeiderpartiets retorikk. Dette er partiets velferdspolitiske arv.

Siste evaluering viser at vi nå er på omtrent samme nivå i å hjelpe folk som vi var før reformen begynte.

Regjeringen tar derfor grep for å bøte på de rødgrønnes feilgrep og for å styre Nav inn i en ny tid. Mer fleksibilitet i systemet, mer tillit til Nav-ansattes faglige vurderinger, større og mer myndige Nav-kontorer i tillegg til en opprydding i ordninger som ikke fungerer etter hensikten er noen av forslagene Stortinget skal behandle til høsten.

Forhåpentligvis har Ap nå endret holdning.

Forhåpentligvis vil de ikke bruke velferdsstatens viktigste virkemiddel for å hjelpe dem som trenger det i et politisk spill.

Vi ser i alle fall frem til en konstruktiv behandling av Nav-meldingen til høsten.

Mer fra: Debatt