De snakker og snakker, men har tydelige problemer med å få frem sitt budskap. Budskapet er – for å si det mildt – noe diffust og det treffer ikke tilhøreren.
Hvorfor har det blitt slik? En av grunnene er nok at vi ofte foretrekker det korte og kjappe som vi får på TV-en i en verbal boksekamp. Det vesentlige skal uttrykkes på 30 sekunder. Politikeren bruker senere adskillig mer tid på å forklare hva hen egentlig mente. Kanskje har vi når vi skal være ærlige (det skader ikke å være ærlig en gang i blant) fått de politikere vi fortjener?
De gir oss det vi ber om, lett underholdning og de enkle svar på kompliserte problemstillinger. I et samfunn hvor alt er blitt så komplisert og hvor vi lever i en virkelighet som ikke kan deles i svart eller hvitt, tror vi ikke på de enkle løsninger mange politikere skisserer.
Selv om postmodernismen er opptatt av samtale, dialog og fellesskap, tror jeg ikke at talerens tid er forbi. Jeg tror faktisk vi fremdeles har talere som har noe fornuftig å si.
For vi trenger talere i det offentlige rom på ulike arenaer som kan markedsføre sine syn og skape begeistring. Jeg håper vi får oppleve slike talere i valgkampen, men jeg tviler på det!