Maktspill og politiske allianser rammer familier og deres barn i Oslo. Barnehagetilbudet ofres fordi Raymond Johansen prioriterer å blidgjøre et Rødt som er mest opptatt av ideologi fremfor velferd til byens befolkning.
I 2016 gikk 87,8 prosent av Oslo-barna i alderen 1–5 i barnehage. Vi har jobbet lenge og effektivt for å kutte ventelistene og nå et så høyt tall, men fortsatt er behovet for flere plasser stort. Mange barn i byen vår venter fortsatt på å få være med på felles lesestund, matpakketurer med lekekamerater og jublende husketurer på lekeplassene innenfor barnehagenes trygge porter.
I fremtiden blir trolig køen enda lenger.
Makt foran barn
Det er kommunene som har ansvaret for å oppfylle retten til barnehageplass. I Oslo har vi blant annet sørget for bygging av barnehageplasser ved å etablere et såkalt rekkefølgekrav som slår fast at utbyggere som ønsker å bygge boliger også må bygge barnehager. I praksis betyr det at utbyggerne må sikre at nye boligområder må ha barnehager med innvilget, midlertidig brukstillatelse før kjøperne kan flytte inn i sine nye leiligheter. Dette er et svært hensiktsmessig virkemiddel for å bedre barnehagedekningen i Oslo. Ikke bare sikrer vi flere barnehageplasser, men vi sikrer også optimal plassering med tanke på avstand til boliger og kollektivtransport. Vi sørger rett og slett for at innbyggerne i den raskt voksende byen vår kan ta miljøvennlige valg i hverdagen ved å gjøre det mulig å levere barna til fots eller med sykkel.
Den praksisen har Raymond Johansen nå satt en stopper for. Fordi byrådet har gjort seg avhengig av Rødt, et parti som er mer opptatt av ideologi og vetorett enn barnas tilbud, nekter Johansen private barnehageaktører å etablere nye barnehager. Arbeiderpartiet setter hensynet til egen posisjon og makt foran hensynet til barnefamilier. Resultatet av det politiske spillet er deprimerende og urovekkende.
Tomme lokaler
På Økern er boligprosjektet Nybyen snart klart for innflytting. Som følge av rekkefølgekravet er de to første etasjene med tilhørende uteområde satt av til en barnehage med plass til om lag 225 barn. Utbygger forteller at det er mange barnehagefamilier som har kjøpt leilighet her nettopp på grunn av nærheten og tilgangen til barnehageplass. Nå spørs det om disse barnefamiliene får ønskene sin oppfylt. Oslo kommune har nemlig avslått barnehageselskapet Espiras søknad om tilskudd til å drive barnehagen. Bakgrunnen for avslaget er verken mangel på kvalitet i tilbudet til barna eller et spørsmål om hva som er økonomisk gunstig for kommunen.
Det er byrådets avtale med Rødt som stopper prosjektet. Raymond Johansen sikrer seg flertall i bystyret, men må altså si nei til nye barnehageplasser fordi han har gjort seg avhengig av Rødts ideologiske motstand mot privateide barnehager.
Taperne er barnefamiliene som har kjøpt seg inn i disse prosjektene, og barna som må stå i kø.
Vikarierende argumentasjon
Raymond Johansen og Arbeiderpartiet vil selvfølgelig aldri erkjenne dette. Både fordi de frykter velgernes reaksjoner, men også fordi Fylkesmannen faktisk har slått fast at kommunen ikke kan nekte en privat aktør tilskudd bare fordi den er privat. Derfor begrunner byrådet utrolig nok vedtaket med at det ikke lenger er behov for de nye 225 barnehageplassene på Økern. Plutselig skal kommunen nemlig selv sikre utbygging av disse plassene i området.
Dette gir lite mening all den tid vi vet at det på nåværende tidspunkt står 368 barn på venteliste, som søker plass i en eller flere barnehager i bydel Bjerke. Samtidig vet vi at bydel Bjerke er den bydelen hvor tilflyttingen er størst i en by som vokser raskest av alle urbane områder i Europa. Vedtaket synliggjør så altfor tydelig byrådets prioriteringer: egen posisjon og egen makt. På veien ofres tilbudet til barnehagefamilien. På veien ofres også kvalitet og god økonomisk ressursbruk.
Jeg undres over hvor langt Arbeiderpartiet er villige til å strekke seg for å sikre godvilje og støtte hos Rødt, og samtidig kaste alle prinsipper om ansvarlig styring, demokratiske spilleregler og forutsigbare rammebetingelser for næringslivet over bord. Det lover ikke godt for et eventuelt regjeringsskifte at vårt største parti i vår største by er villig til å sette barns rettigheter på spill i jaget etter egen makt.