Kultur

Når fangene sendes til Nederland

Det er mulig dette initiativet er ment å få justisminister Anders Anundsen til å virke tøff og handlekraftig.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Innlegget er skrevet sammen med Kari Henriksen, Ap

Nylig signerte Anders Anundsen en avtale om leie av fengselskapasitet med Nederland. Allerede har han møtt kritikk for prosessen og initiativet: Det bryter med norske prinsipper for kriminalomsorgen, avtalen er i praksis inngått før høringsfristen har gått ut uten forankring på Stortinget og det innebærer leieutgifter til Nederland for flere hundre millioner i året. Penger som i stedet burde blitt investert i bygging av fengsler i Norge. Frem til nå har heller ingen fått høre hva han har forhandlet om, hva premissene har vært, eller hva slags totalkostnader dette vil få for Norge.
Nå vet vi at bare leiekostnadene er ventet å være på 25 millioner euro i året. Det tilsvarer nesten 215 millioner norske kroner hvert år. I tillegg kommer andre utgifter som overføring og transport av innsatte, kostnader ved å ha norske ansatte i fengselet, reiseutgifter knyttet til permisjoner og fremstillinger, oversettelse og opplæring av nederlandsk personell i norsk lov og regelverk – for å nevne noe. Det har potensial til å være et pengesluk, der hundrevis av millioner som kunne vært investert i varige fengselsplasser i Norge, i stedet brukes på å leie midlertidige plasser i Nederland.

Det er mulig dette initiativet er ment å få Anundsen til å virke tøff og handlekraftig. Men det er ikke spesielt handlekraftig å bruke to år på å lande en avtale som vil koste Norge flere hundre millioner kroner, samtidig som det står ferdigprosjekterte fengselsplasser klare på norsk jord og venter på pengebevilgninger. 100 plasser i Skien, 100 i Halden, 50 i Åna, 30 i Vik – for å nevne noen. I tillegg er det mange kommuner som ønsker å bygge fengsel, de trenger bare klare statlige signaler av om det blir noe av: Ålesund, Bergen, Sunndal, Valdres, Sarpsborg, Notodden, Bruvoll, Haugesund er noen eksempler. Det handlekraftige ville vært å sette spaden i jorda på et av de ferdigprosjekterte stedene, og å sørge for fremdrift i planleggingen av de andre stedene.

«Det må være lov å ha to tanker i hodet samtidig», har vært Anundsens svar. Han hevder at han vil gjøre begge deler: Leie i Nederland og bygge i Norge. Det har vi ikke sett noe til. De nevnte ferdigprosjekterte plassene har ikke fått penger i noen av budsjettene han har lagt frem. Dette er plasser som kan realiseres raskt. Hadde han gitt penger da han tiltrådte som justisminister ville plassene stått klare nå. Det er mulig Anundsen har to tanker i hodet samtidig, men han handler altså bare på basis av den ene. Justis­ministerens fremste forklaring på hvorfor han må leie i Nederland er at det egentlig er de rødgrønnes skyld. Vi er ikke så opptatt av snøen som falt i fjor. Men siden dette er en tilbakevendende påstand fra ham, bruker vi litt plass på å svare på det: Anundsen hevder at soningskøen økte. Sannheten er at fra 2005 til 2013 ble soningskøen redusert fra 2.566 personer til 1.096 personer.

Han hevder også at de rødgrønne ikke sørget for flere soningsplasser. Det er direkte feil. De åtte årene under rødgrønt styre førte til 750 nye soningsplasser. Hvis han er i tvil kan han kjøre til Halden og titte på fengselet der. Det står der på grunn av bevilgninger fra forrige regjering. Dette er uansett gammelt nytt. Vi er mest opptatt av hva planene er fremover.

Selvsagt er det alvorlig at det fortsatt er personer i soningskø. Folk som begår lovbrudd må oppleve at det raskt får konsekvenser. Vi vil fortsette å bygge ned soningskøen. Men vi er kritiske til Anundsens prioritering: Hvorfor sender han flere hundre millioner kroner ut av vinduet til Nederland, når norske fengselsplasser kunne blitt fremskaffet like raskt? Hvorfor startet han sin gjerning som justisminister ved å si nei til å frigjøre 80 plasser i norske fengsler, ved å blant annet bruke samfunnsstraff oftere i de mildeste tilfellene, slik at lukket fengsel kan brukes raskere i de strengeste? Mener justisministeren at alternativer til lukket fengsel som beviselig har god effekt ikke er en ønsket straffeform?

Det kan i alle fall stortingsmeldingen hans om kriminalomsorg vitne om. Den handler bare om fengselsplasser, ikke om samfunnsstraff, elektronisk kontroll eller andre straffeformer som har gitt gode resultater. Dette er straffemetoder som også har den bieffekten at de frigjør lukket fengselskapasitet. Det er verdt å merke seg at én av flere grunner til at Nederland i dag har ledig fengselskapasitet er, at de har turt å ta i bruk andre straffeformer enn bare fengselsplasser. Anundsen prøver nå å nyte godt av Nederlands suksess, men vil selv ikke komme med slike forslag for å løse utfordringene her hjemme.

30. januar sendte justisministeren ut på høring en endring av straffegjennomføringsloven for å muliggjøre leie i Nederland. Samme dag høringsfristen skulle gå ut, varslet Anundsen at han tre dager senere ville dra til Nederland for å signere avtalen. Det er en svært lite tillitvekkende prosess. Høringen var tydeligvis ikke viktigere enn at han ferdigforhandlet avtalen på et tidspunkt der alle innspill ikke har vært tatt høyde for.

Hjemmelen han sendte på høring var for øvrig en blankofullmakt til justisministeren om å inngå leieavtaler med de land han måtte ønske, og sende over de fanger han måtte ønske. Han har tidligere hevdet at leie av fengselsplasser i Nederland er ment å være midlertidig. Det er det ingenting i hjemmelen som tilsier. Han setter ikke noe press på seg selv for å finne langsiktige løsninger på norsk jord. Da er vi nødt til å presse ham i stedet.

Mer fra: Kultur