Jeg har den tvilsomme æren av å lede et gruppesøksmål mot staten i førerkortsakene. Kort fortalt; førekortsakene er saker der politiet har beslaglagt førerkortet fra folk som har røykt hasj mer enn 2 ganger siste to år og som ikke har kjørt påvirket. Politiet har beslaglagt førerkortet fordi politiet mener at disse menneskene ikke er edruelige.
§34, femte ledd i veitrafikkloven sier: "Dersom innehaveren av føreretten ikke er edruelig eller hans vandel for øvrig er slik at han ikke anses skikket til å føre motorvogn, kan politimesteren eller den han gir myndighet, tilbakekalle retten til å føre førerkortpliktig motorvogn for en bestemt tid eller inntil videre, hvis hensynet til trafikksikkerheten eller allmenne hensyn ellers krever det." Legg merke til at hensynet til trafikksikkerheten er det som skal vurderes, allmenne hensyn må også tolkes i forhold til trafikksikkerheten, siden dette er en paragraf i veitrafikkloven.
I rundskriv og forskrifter presiseres det at edruelighet ikke har å gjøre med om rusmiddelet er lovlig eller ei, men hvor mye og hvor ofte man bruker. I politidirektoratets håndhevingsinnstruks tar man høyde for at man må ha vært så beruset at man ikke kan ta vare på seg selv i og med at man ikke blir dømt for beruselse uten at man faktisk er overstadig beruset. Å bli dømt for bruk av ulovlig rusmiddel er pr. definisjon ikke å bli dømt for beruselse.
Her er håndhevingsinnstruksen: «Manglende edruelighet (misbruk av alkohol og/eller narkotika) vil ofte komme til uttrykk ved innsettelse i drukkenskapsarrest, jf. politiloven § 8 (tidl. løsgjengerloven § 20) eller bøteleggelse etter straffeloven § 350 (tidl. løsgjengerloven § 17). En enkelt bot for beruselse bør i alminnelighet ikke føre til tap av førerett. Bøtelegges vedkommende to, eller flere ganger i løpet av et år, er det grunn til å foreta nærmere undersøkelser vedrørende edrueligheten.»
I lagmannsrettsdom LB-2007-147041 tolkes håndhevingsinnstruksen slik: ”Lagmannsretten tolker etter dette edruelighetsbegrepet slik at når formuleringen misbruk er benyttet kreves noe mer enn sporadisk bruk av narkotika. Ved misbruk må bruken skje med en viss regelmessighet og hyppighet. En overtredelse i året er som nevnt ikke tilstrekkelig, to kan være det, men formuleringen flere tyder på at det minst må tre overtredelser til de siste par år.”
Innbringelser og bøteleggelser for beruselse, er plutselig blitt til overtredelser. Overstadig beruselse er plutselig ikke tema, slik det er i håndhevingsinnstruksen. Man blir jo ikke innbrakt og bøtelagt for beruselse uten at man er overstadig beruset. I et edruelighetsperspektiv kan man jo ikke skille mellom rusmidlene. Det er jo graden av beruselse og eventuell mangel på kontroll som er avgjørende for edruelighetskriteriet. Har man kontroll over sin rusbruk, så er man jo heller ikke til fare i trafikken.
Å røyke hasj mer enn 2 ganger på to år kan jo ikke akkurat kalles rusbruk ute av kontroll. Heller ikke 10 ganger, eller hver helg. Det finnes ingen forskning som konkluderer med at cannabis er farligere enn alkohol, i trafikksammenheng.
Likevel tolker lagmannsretten her håndhevingsinnstruksen dit hen at: ”En overtredelse i året er som nevnt ikke tilstrekkelig, to kan være det, men formuleringen flere tyder på at det minst må tre overtredelser til de siste par år.”
Denne tolkningen blir kopiert av Follo tingrett 09.12.2008,Stavanger tingrett 04.05.2011, Rana tingrett 25.11.2011 og Nord-Troms tingrett 29.03.2012. Tolkningen blir også aktivt brukt av politidirektoratet for å underbygge den praksisen som nå har utviklet seg.
Borgarting lagmannsrett har med sin tolkning av edruelighetsbegrepet forandret hele innholdet i loven. Dette skjer utenfor enhver demokratisk kontroll, ingen diskusjon, ingen gjennomgang av fakta og begrunnelser. Intet innsyn i begrunnelser, bare en tolkning som faktisk er feil i forhold til den håndehevingsinnstruksen som faktisk ble tolket.
I håndhevingsinnstruksen står det: "Bøtelegges vedkommende to, eller flere ganger i løpet av et år, er det grunn til å foreta nærmere undersøkelser vedrørende edrueligheten.»
Tolkningen sier: " En overtredelse i året er som nevnt ikke tilstrekkelig, to kan være det, men formuleringen flere tyder på at det minst må tre overtredelser til de siste par år."
Plutselig er ”to eller flere ganger i løpet av et år”, blitt til ”minst tre overtredelser de siste par år”. Spørsmålet er om denne tolkningen kan forsvares når man leser den opprinnelige teksten. Man dobler jo faktisk tidsrommet som brukes som mål for manglende edruelighet.
I tillegg gjør lagmannsretten det utrolige krumspring at de forandrer bot for beruselse til overtredelser. Det vil si at man snakker ikke lenger om beruselse. Man snakker om hvor mange ganger man har brukt rusmiddelet. Sammenlignet med alkohol ville det bety at hvis du drakk alkohol, uavhengig av hvor beruset du var, ett glass er nok, mer enn to ganger siste to år så er du ikke edruelig. Enkelte ekstremister i avholdsbevegelsen ville nok likt den formuleringen.
Det som er alvorlig når domstolene våre gjør slike krumspring er at lagmannsrettens tolkning står over den opprinnelige håndhevingsinnstruksen. Dette medfører at tingretten begynner å bruke tolkningen i stedet for innstruksen. Derfor fremstår tingretten som ”copycats”, de klipper og limer dommen inn i dommene sine som begrunnelse for å opprettholde politidirektoratets vanvittige praksis.
Domstolene legitimerer med andre ord en politipraksis fullstendig hinsides enhver fornuft. Det er skremmende at det finnes så mye makt konsentrert i domstoler ute av en hver folkestyrt kontroll. Det er skremmende at domstolen gjennom frie tolkninger med åpenbare feil kan innføre ny rettspraksis i Norge.
Sivilombudsmannen har påpekt feilen, men det gjør tydeligvis ikke inntrykk, verken på domstolen eller politidirektoratet. https://www.sivilombudsmannen.no/uttalelser/tilbakekall-av-forerett-pa-grunn-av-manglende-edruelighet-article3685-114.html
Lever vi i et diktatur? Politistat med domstolskontroll?