Kultur

Når det ikke er 17. mai

Akkurat som folk flest vil ha lørdagskos hver dag, er det klart det er morsomst å være 
ordfører når alle klapper.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

- Jeg befinner meg på Marienlyst én gang i året, og det er når jeg åpner 17. mai-toget, sa Tore Opdal Hansen.

Selv om det bare var onsdag, satt en nokså imponerende stor gruppe drammensere sammen og spiste rosinboller og drakk kaffe på biblioteket. Så rart var det ikke, nå prakkes jo boller på oss til stadighet, nystekte og tre-for-én, og vi spiser biff og sushi til det kjedsommelige på en hvilken som helst dag i uka. Det er en evighet siden vi visste hvordan det føltes å være sulten, eller forventningsfullt plukke smågodt for en tier, fordi det endelig var lørdag. Tieren rakk for øvrig til både en liten pose paprikapotetgull og en Hellas-sjokolade på Marienlystbadet på den tida.

Det som var rart, var at ordføreren ikke hadde noe forhold til dette området som for så mange mennesker i byen rommer rike hverdagsopplevelser, både i egen barndom, og senere med barn og barnebarn i fri utfoldelse. Enda rarere var det at replikken falt i et møte som nettopp handlet om den avstanden som har fått vokse mellom befolkningen og ledelsen i en av Norges største byer, og likeledes: Mellom liv og lære.

- Drammen har foredlet en utvikling vi ser i stadig flere norske kommuner, sa generalsekretær Arne Jensen i Norsk Redaktørforening.

Det var ikke det blomstrende restauranttilbudet han siktet til. Menyen han hadde bladd i tilhørte First House, og i den fant han verken pølser eller politikk. Alt de leverer for pengene er nemlig garnityr, mente Jensen: Måter å servere ting på i offentligheten. Etter hans syn oppfører Kommune-Norge seg mer og mer som om man var private aktører i konkurranse med andre private aktører. Skal vi putte masse penger i at kommuner skal konkurrere om den flotteste fasaden? spurte han.

- Så langt det mest eklatante eksemplet jeg har sett, sa han om Tilfellet Drammen.

Fasaden var det ingenting å si på, der bollene gled ned med Papirbreddens prisbelønte glassfront mot elva som bakteppe. Men mens rådmann Osmund Kaldheim i sin egenmelding til Bystyret beskriver Drammen som en generelt åpen kommune, der det jobbes godt med åpenhetskultur, var det ikke den følelsen som bredte seg i rommet.

Rogalendingen har stått i storm før, og svarte fattet på kritikken fra pressens representanter i panelet. Da redaktør Kristin Monstad i Drammens Tidende beskrev en fryktkultur på nivåene under ham, der helsesøstre forsøkes klappjaget til taushet, så han oppriktig trist ut. At alle som jobber i kommunen ikke vet at de står fritt til å uttale seg i saker de mener noe om, rimte ikke med hans bilde. Nå ble han usikker på om budskapet hans kunne ha nådd fram til riktig alle. Han vil det.

- Vi ser en tosporet utvikling, sa Jensen om den nyslåtte vekten på god service bak disken. Kommuner legger til rette, fornyer postlister og ansetter pressesjefer. Velvilligheten varer så lenge nyhetene er gode, sa han.

Øvelsen der kommunetopper møter innbyggere ansikt til ansikt bør nok gjentas med ikke altfor lange opphold. For skal ordfører Tore Opdal Hansens ferdsel på Marienlyst legges til grunn for noe, må det være hvor lenge man skal sitte ved makten med et velsmurt kjøkkenmaskineri. Ikke for hvor populært dette rekreasjonsområdet er.

Publisert i Dagsavisen Fremtiden samme dag

Mer fra: Kultur