ANNONSE
FELLESDUSJ: Forskningen på hvor utbredt det er at elever ikke dusjer etter gymtimen er delt. En fersk undersøkelse antyder at problemet kan være mindre omfattende enn antatt. 	ILLUSTRASJONSFOTO: ISTOCK

FELLESDUSJ: Forskningen på hvor utbredt det er at elever ikke dusjer etter gymtimen er delt. En fersk undersøkelse antyder at problemet kan være mindre omfattende enn antatt. ILLUSTRASJONSFOTO: ISTOCK

Vis bildetekst
Foto:

02-08-2017

Når ble det typisk norsk å dusje i fellesdusj?

At elever ikke vil dusje sammen handler ikke om at norske verdier er under press. Det handler nå, som for tjue år siden, om kroppspress.

Som tidligere skoleelev på Oslos beste blendahvite vestkant på 1990-tallet, kan jeg forsikre om at badetøy ble brukt av mange i dusjen etter gymtimen, så snart vi begynte å nærme oss slutten av barneskolen. Vi var alle etnisk norske jenter. Og dette var for tjue år siden. Følelsen av å måtte kle av en kropp som virker ugjenkjennelig og rarere enn alle andres sitter godt plantet hos mange av dagens ungdommer, slik den gjorde hos dem som var unge for flere tiår siden.

Da, som nå, ble det påpekt jevnlig at det er problematisk at ikke skoleelever vil dusje nakne sammen. Problemstillingen er blitt reist som et eksempel på hvor perfeksjonistiske unge mennesker blir av de snevre kroppsidealene som dyrkes fram.

Så hvorfor trekker nå kulturministeren inn dusjingen i en debatt om norske verdier? Når ble det en viktig norsk verdi å presse unge mennesker til å kle av seg og stille seg i fellesdusjer?

Med munnene fulle av vafler ga Senterpartiets Ola Borten Moe og Norges kulturminister Linda Hofstad Helleland (H) intervju til VG søndag, der hovedbudskapet var at norske verdier er under press. Og det er særlig skolen de to er opptatt av. For dette er en av få arenaer der unge mennesker fortsatt danner fellesskap. Da må vi ha skolegudstjenester, og vi kan ikke ha kjønnsdelt gym, eller elever som ikke dusjer etter gymmen. "Ungene skal selvsagt dusje etterpå", understreket Helleland.

Alle skal med. Og klærne skal av. Her skal ingen skille seg ut.

Før norske politikere fikk panikk på vegne av den norske kulturarven handlet mediedebattene om dusjing på skolen stort sett om kroppspress. At dette nå trekkes inn i en valgkampanje om norske verdier er absurd. Det Helleland gjør er å bygge opp under en myte om at det er et stort problem at unge ikke dusjer etter gymmen av religiøse årsaker. Ser man til nylig forsking på spørsmålet, finner vi lite som gir belegg for en slik konklusjon. At man ser enkelte tilfeller betyr ikke at det er snakk om et strukturelt problem.

Det er nettopp frykten for at andre skal se kroppen man er misfornøyd med som er hovedårsaken til at mange unge ikke vil dusje etter gymmen, skal vi tro forskningen, som bygger på intervjuer med elever. Enkelte velger å dusje med undertøy eller badetøy, mens andre reduserer intensiteten i timen, for ikke å bli svett.

Men det er også studier som reiser tvil ved omfanget av problemet. 750 elever fra 5.–10. klasse har svart på forskerne ved Høgskolen i Innlandets spørsmål om gym, skifting og dusjing. 96,5 prosent svarte at de dusjer uten klær etter gymmen. Det er ikke det beste de vet, men det går greit. Kilden (Kjønnsforskning.no) intervjuet i mars i år antropolog Anne Leseth etter at disse tallene ble lagt fram, og hun etterlyste mer forskning rundt dusjing etter gymmen og etnisitet, nettopp med tanke på å tilbakevise at det er en sammenheng med elevenes religiøse bakgrunn og hvorvidt de dusjer i fellesdusjen. Antropologen, som har gjennomført en studie der hun intervjuer studenter i kroppsøving, kroppsøvingslærere og de som jobber med å utdanne kroppsøvingslærere, omtaler det som en "vandrehistorie" at elever med annen religiøs bakgrunn er blant dem som sliter med dusjingen. Det kan like gjerne være unge jenter på Oslos vestkant som har mest trøbbel, mener hun.

Den norske skolen har ikke noen lovhjemmel til å kreve at elever dusjer etter gymtimen. Elever har rett til å få muligheten til å dusje, og Barneombudet oppfordrer på sine nettsider til at elever som ikke ønsker å dusje foran andre, må ta kontakt med skolen for å finne løsninger. Kanskje kunne eleven fått dusje i forkant, eller etterkant av de andre? Eller kanskje skolen kunne hatt noen skillevegger i dusjen, slik vi ser mange treningssentere har?

Det er et alvorlig problem at unge ikke dusjer etter gymmen fordi de ikke tør kle seg nakne i garderoben. Men dette er del av et stort samfunnsproblem som omfatter alle unge, ikke bare dem med annen religiøs tilhørighet enn kristne. Ved å gjøre spørsmålet om dusjing til et spørsmål om norske verdier, bidrar kulturministeren til at majoritetsbefolkningen kan distansere seg fra problemet. Det omfatter jo ikke "våre" barn. Det er ikke "vårt" samfunn som skaper problemet.

Det konstruktive hadde vært en diskusjon rundt mulige løsninger. Er det egentlig riktig å legge opp til at unge mennesker skal dusje i fellesskap? Kan man sette opp flere skillevegger?

Hvis Helleland virkelig vil pålegge unge å dusje, bør hun dessuten skissere hvordan dette skal overholdes. Skal vi gjeninnføre kikkehullene lærerne brukte på 1950-tallet?

«Vi har alltid vært litt skeptisk til å bli ”bestemt over”, skrev Helleland i sitt omdiskuterte forsøk på å definere norske verdier og norsk identitet i en julehilsen på Facebook. Kanskje hun skal ta en ny titt på disse ordene når hun nå forsøker å kaste seg inn i en valgkamp som nører opp under fordommer og fremmedfrykt.

bente.rognan.gravklev@dagsavisen.no


nyemeninger meninger

Se også

Blir du med i debatten ?

Vi ønsker at Nye Meninger skal være en plattform for opplyst og engasjert debatt. Vær saklig og unngå personangrep. Overtramp vil føre til sletting og kan føre til utestenging. Les mer om retningslinjene våre her!