Hvert eneste år er det også noen som ironiserer over hva man kan få kjøpt for økningen i timelønn eller månedslønn. «Femtiøringen finnes jo ikke mer». Det er ikke like elegant.
I den norske måten å bedrive lønnsdannelse på, henger alle ting sammen. Din lønn bestemmer åpenbart en del av den kjøpekraft du har gjennom livet. Men prisnivået bestemmer også mye. Om dem du er glad i klarer seg selv eller er avhengige av din hjelp er også viktig. Ikke minst har det stor innvirkning på din livslønn om du er uten arbeid i perioder.
At Norge, selv med den rekordledigheten vi har i dag, fortsatt har en langt høyere andel av befolkningen i arbeid enn de fleste andre land, er ikke tilfeldig. Det er nitid arbeid. I oppgjør etter oppgjør. Komite etter komité. Dager og netter med kompromisser som har fått vekselvis fagbevegelsens tillitsvalgte og arbeidsgivernes direktører, til å skjære tenner i frustrasjon. Men det gir langsiktige resultater. Bor du i Norge er sannsynligheten for at du har mulighet til å jobbe, høy. Sannsynligheten for at du har mer kjøpekraft enn folk i samme type jobb i andre land, likeså. Arbeidsdagen din er kortere og sikkerheten for å beholde tilknytningen til arbeidslivet er bedre. Hva er kroneverdien av å unngå et år som arbeidsledig?
Vår måte å gjøre det på er å legge stein på stein på stein. Med mål om å ha et arbeidsliv preget av langsiktighet, forutsigbarhet og stabilitet skal vi gi innbyggerne i landet vårt det mest verdifulle et menneske kan ha; innflytelse over sitt eget liv. Dette er også en del av tariffoppgjørene. Et arbeidsliv er gjerne førti år. Det er all grunn til å ta et skritt tilbake og se på resultatene av lønnsoppgjørene over tid. De er store, og de har ikke kommet av seg selv.
Verdien av tilsynelatende små, årlige reguleringer over 40 år er enorm. Fikk du 50 øre i timelønnsøkning i år og du har 30 år igjen i arbeidslivet kan du bare gange opp. Neste år er det nytt oppgjør, og det er det jammen om to år også. Ser du denne modellen i sammenheng med politikken som har gjort at nordmenn flest låner penger og kjøper sin egen bolig, vil du se en dobbel effekt. Prisen du en gang ga for boligen vil framstå som lav etter et langt yrkesliv med årlige lønnstillegg. Legg til kortere arbeidsdager, lengre ferie, universelle, offentlige ytelser og høyere innflytelse på arbeidsplassen for godt mål.
Noen tenker sikkert at de kunne fått mer på egen hånd. Kanskje det. Men det er en godt belagt kjensgjerning at hvis ikke fagbevegelsen hadde forhandlet fram tillegg til alle, så hadde den totale summen lønnsmottakerne deler på, blitt lavere. Det er ikke så vanskelig å forstå. Skal du løfte tungt trenger du mer kraft.
Det årlige tillegget er viktig. Men det er bare den ene siden av mynten. En femtiøring vunnet i et norsk lønnsoppgjør har nemlig to forsider. Alle disse andre egenskapene, er den andre.