Hafsa Maqbul
Viser innlegg | Se kommentarer (24)Det er grunn til å reagere når Human Right Service publiserer en artikkel som hevder at man driver med masseimport av utviklingshemmede til Europa, og har beskrevet dette som en sylskarp analyse. Når Antirasistisk Senter konfronterer HRS svarer de med påstander om at vi ser rasisme ved høylys dag.
Om HRS tror at vi lever av rasisme foreslår jeg at Rita Karlsen og Hege Storhaug tar seg en tur på Senteret.
Her i gangene eller på kontorene foregår det ingen produksjon av konspirasjonsteorier eller sammensvergelser mot islam-kritiske organisasjoner. Når Antirasistisk Senter velger å skrive et debattinnlegg om HRS er det for å stille et spørsmål om deres holdepunkt og ståsted.
Vårt senter består av flere avdelinger. Karrieresenteret hjelper ungdom med å søke jobb. 90 % av disse ungdommene tilhører den «lite» bærekraftige innvandrergruppen som HRS tidligere har omtalte i NRK Ytring. Historiene og ansiktene vi møter motsier og motbeviser mye av det HRS skriver. Vi vil ikke godta den nyansen som HRS fremhever: At mennesker med afrikansk bakgrunn er tilbakestående slik som Julia Caeser skriver:
«Invandrare från Mellanöstern, Sydamerika, Syd- och Sydostasien har i snitt IQ 86. Invandrare från Afrika skiljer ut sig från alla andra invandrargrupper. De har en genomsnittlig IQ kring 70. Gränsen för utvecklingsstörning eller begåvningshandikapp går just där, vid IQ 70. Under IQ 70 betraktas man som utvecklingsstörd».
Vårt daglige møte med ressurssterke, oppegående ungdom samsvarer ikke med beskrivelsene HRS gir av dem og det er derfor vi velger å reagere.
Antirasistisk Senter vil verken kneble HRS eller sette begrensinger for dere ytringsfrihet. Det er når HRS blir omtalt som menneskerettighetsforkjempere samtidig som de bruker en retorikk som ikke svarer for utfordringene innvandrere møter i Norge, man setter et spørsmålstegn ved deres agenda. Samtidig som man må skille mellom å være kritisk til Islam og negativ til Islam.
Når det gjelder den strukturelle diskrimineringen som blant annet er med på å forhindre innvandrere i å få seg jobb er det lite konstruktivt som kommer fra HRS sin side. Hvorfor ønsker en innvandrer å skifte navn for å få seg jobb? Er dette fordommer? Kan det tenkes at de som kommer til Norge ønsker å bli en del av del norske samfunnet, ta hånd om seg selv og sin familie? Hvordan kan velferdssystemet løse dette problemet?
Mange av våre tiltak på Antirasistisk Senter er med på å motvirke radikalisering av ungdom. Ved at vi inkluderer alle, uavhengig av bakgrunn, skaper vi et miljø hvor ungdom motiveres til å komme i jobb, får flere venner, lager egen musikk eller deltar på skriveverksteder. Vi fremmer likeverd, likestilling, religiøs frihet og ytringsfrihet. -Vi jobber med ungdom, ikke mot dem.
Vår agenda er å sette kritisk søkelys på det som vi oppfatter som urettferdighet i samfunnet. Kanskje er vi for ensidige, kanskje er vi for opptatt av diskurs. Men i møte med dem det gjelder, er det viktigere å ønske dem velkommen uten å dømme på forhånd. Det er med dette som bakteppe, Antirasistisk Senter ønsker HRS og alle andre interesserte velkommen til vårt senter!
Fokuset er å gi unge jenter muligheten til å studere
Somalia har vært uten en fungerende rettsstat siden 1991. Flere millioner mennesker er på flukt som følge av interne konflikter, langvarig tørke og hungersnød. Klanstrukturen, islamistenes rolle og mangel på struktur er en av få grunner til landet ikke har kommet seg på bena. For en kvinne å oppnå det Nansenprisvinneren Hawa Aden Mohamed har oppnådd, kreves det ikke bare mot, men også styrke for å stå i mot de mange sterke kreftene.
Anarkiet har åpnet opp for andre type virksomhet. Islamistgruppen al Shabab krever sin del av makten, piratene vil ha sin del av ressursene. Gamle tradisjoner setter kvinnene i en posisjon der de ikke får makt utenfor i hjemmet. Landet stagnerer og de største taperne er barna og kvinnene.
Mama Hawa har tatt på seg rollen som alle barns mor og startet et utdanningssenter for å utdanne barn og unge på flukt i Galkayo. Hennes fokus er å gi unge jenter muligheten til å studere og styrke deres sjanser til å komme seg ut av håpløsheten mange opplever i Somalia. Hun viser at gjennom utdanning stiller man mye sterkere, man lærer sin historie og kan være med på å forme sitt eget land.
For unge somaliere i Norge er dette motivet viktig. De trenger gode rollemodeller som Mama Hawa som viser at det er mulig å ta med kunnskapen man lærer i Norge tilbake til sitt fødested. Hun gir håp om fred i Somalia.
Når veien til trygdekontoret er kortere enn veien til arbeid, er det ikke gunstig for noen av de involverte partene.
Nylig ble det publisert en forskningsrapport som viser at innvandrere med utenlandsk navn har store vanskeligheter med å få jobbintervju. Mine egne erfaringer underbygger dette. Da jeg var 22 år og dro til Aetat, fikk jeg beskjed om at navnet mitt ville gjøre det nesten umulig å få jobb, uavhengig av kompetanse og norskkunnskaper. Nettsøknader kunne jeg bare glemme. Det tok litt tid før det gikk opp for meg hva som hadde skjedd, og jeg gikk ut fra lokalet uten å oppnå det jeg i utgangspunktet var ute etter, nemlig støtte og veiledning.
Mine erfaringer som kursholder på JobbX viser at innvandrere er langt mer motiverte til å skaffe seg arbeid enn det statistikken viser. Mange av de jeg møter har høyere utdannelse fra sitt hjemland, men på grunn av språkbarrierer og mangel på nettverk, nøyer de seg med dårlig betalt arbeid. Når veien til trygdekontoret er kortere enn veien til arbeid, er det ikke gunstig for noen av de involverte partene.
JobbX er et gratis tilbud for ungdom mellom 16-26 år. Kurset er åpent for alle, men tall viser at 90 % av deltagerne har flerkulturell bakgrunn. Vi holder jobbsøkerkurs hvor vi hjelper ungdommene med å skrive CV, søknad og forberedelser til intervju. Deltagerne kartlegger selv sine erfaringer, egenskaper og motivasjon til å søke jobb. De får også hjelp til å kunne bruke sine livserfaringer i en søknad. Barnepass kan for eksempel være svært relevant om en deltager skal søke jobb i barnehage. Interesse og kunnskap om IT som har arnested på gutterommet kan resultere i jobb med App-utvikling og webdesign. En strabasiøs flukt gjennom et utall land gir en selvstendighet og dømmekraft som er enhver arbeidsgivers drøm. Å beherske syv språk mener vi også er en styrke. Gjennom bevisstgjøring av disse egenskapene opplever ungdommene en mestringsfølelse som bidrar til å motivere deltagerne til å søke arbeid. Hele 64 % av dem har fått jobb.
I tillegg til den samfunnsøkonomiske nytten av å ha folk i arbeid framfor i trygdesystemet, er det sosiale aspektet ved å være en del av en arbeidsplass viktig i et integreringsperspektiv. Videre mener vi atbærekraftig innovasjon skjer i spenningsfeltet mellom ulikhetene, derfor vil JobbXbidra til en mer mangfoldig arbeidsstyrke. Å satse på tiltak som øker sysselsetting av motivert ungdom med flerkulturell bakgrunn er etter vår mening en lønnsom investering i fremtiden.
Integrering er noe annet enn assimilering. I Norge ønsker man å integrere og dessverre ser jeg ikke hvordan HRS har bidratt til det. De har svartmalt muslimer. De har gått over den grensa som gjelder ytringsfrihet og beveget seg mot religionhets.
Som en muslimsk integrert innvandrerkvinne taler ikke Human Rights Service min sak. Det er helt riktig at det er uvanlig i noen muslimske land å la barn gå med slør. Den vanlige praksisen er at dette skjer når en jente kommer i pubertetsalderen. Når noen foreldre i Norge lar barna gå med slør er det fordi de er redde for å miste sin identitet og kultur. HRS er ikke med på å bygge et samfunn der det er mulig å beholde sin identitet og samtidig være en del av det norske.
Integrering er noe annet enn assimilering. I Norge ønsker man å integrere og dessverre ser jeg ikke hvordan HRS har bidratt til det. De har svartmalt muslimer. De har gått over den grensa som gjelder ytringsfrihet og beveget seg mot religionhets. Tenk deg selv som kristen å møte en person som forteller deg at valgene dine i livet er feil. En som aldri nyanserer bildet av religion, men hele tiden trekker fram det negative med religion. En som gjemmer seg bak ytringsfriheten og samtidig sprer negative syn på nett. En som mottar statstøtte og sier at de jobber for friheten, så lenge det betyr at du velger bort din religion og identitet. Dette forstår jeg som et missbruk av begrepet menneskerettigheter og religionsfrihet.
HRS har hatt en aggressiv tone i media. Hege Storhaug har blitt kritisert mange ganger også av jentene hun ønsket ”å redde”. Kritikken har vært rettet mot metoden og retorikken til HRS. Religion er en privatsak. Men dessverre i noen sammenhenger er gruppepresset så stort at man egentlig ikke har noe valg, og velger det som gruppen eller familien mener er riktig. Uavhengige om det er muslimer, kristne, Jehovas vitner bør man gi informasjon til de som ønsker å bryte ut av gruppen og hjelpe dem å bygge et nettverk. Hvis det er dette HRS ønsker å jobbe for er vi enige. Hvis ikke er jeg enig med Bjørnar Moxnes i Dagsavisen 02.12.11 at HRS driver integrering a la FRP. ”Alle kan integreres, så lenge de velger som å leve som oss”. Det er riktig å stille krav til folk som er i Norge og dette kan gjøres uten å gjøre for stor kompromisser med den man ønsker å være i samfunnet.
Alt som kan kritiseres, skal kritiseres. Ytringsfrihet er en gave som man gjør seg fortjent til. For mitt vedkomne hadde jeg likt og sett at deler av støtten til ytterpunktene Islamsk råd og HRS gikk direkte til et kvinneråd. Ofte så er det ingen av IS eller HRS som representerer utfordringene muslimske kvinner møter i Norge. Jeg hadde likt om det var en møteplass for kvinner der de kunne møtes jevnlig diskutere grenser for barn, omskjæring og møte med ny kultur. Et sted der man kan dele erfaring og forhandle om oppdragelsen til barn, der også media kan oppsøke når de trenger en mening om en sak som handler om integrering. Norske kvinner har dette nettverket gjennom jobben eller venner, mens innvandrerkvinner må jobbe for det og føler på ensomheten i en større grad. Det er irriterende å sitte på gjerdet og se på uttalelser fra HRS skal ha en betydning hvilken politikk vi ønsker i Norge. Kvinnene det gjelder bør fram og få en mulighet til å bestemme selv hvordan de vil leve sitt eget liv. Det er vanskelig å integrere noen som ikke vil integreres, tiltak bør derfor være målrettet til dem det gjelder. Gi kvinnene en stemme og en plass i samfunnet.