Bistand må selvsagt kobles med arbeid for å endre politiske årsaker til at sult og fattigdom oppstår og opprettholdes.

I Dagsavisen (23/6) stiller Kaare M. Bilden spørsmålet om pengeoverføringer er nok, eller om det også trengs politiske endringer for å bekjempe fattigdom og sult.

For en rettighetsorganisasjon som Redd Barna er svaret åpenbart: økte pengeoverføringer og fordeling av midler mellom rike og fattige land er viktig og riktig. Men bistanden må selvsagt kobles med arbeid for å endre politiske årsaker til at sult og fattigdom oppstår og opprettholdes. Det krever at rike land som Norge fører en samstemt politikk for utvikling, gjennom blant annet sin handels-, nærings-, miljø- og klimapolitikk.

Men bistanden er ikke kun veldedighet, slik Bilden framstiller det. Den er et virkemiddel som kan skape politiske og sosiale endringer for å redusere fattigdom. Bistanden benyttes for eksempel til å styrke folkelige organisasjoners kamp for politisk endringer og innfrielse av befolkningens rettigheter.

Bilden har rett i at sultkatastrofen på Afrikas horn viser viktigheten av å kombinere pengeoverføringer med arbeid for politiske endringer. Tørke i seg selv tar ikke nødvendigvis liv. Sultkatastrofen har oppstått på grunn av kronisk dårlig matsikkerhet i Øst-Afrika, forverret av fattigdom, manglende investeringer i helse og utdanning for sårbare grupper, klimaendringer, konflikt og stigende matpriser. Krisen må møtes med politisk lederskap, både fra AU-landene og det internasjonale samfunnet. 

Norge må også feie for egen dør. Vi må kutte kraftig i egne klimagassutslipp som bidrar til at fattige land og mennesker rammes av stadig mer ekstremt vær. I tillegg må regjeringen øremerke middelet til forebygging av naturkatastrofer, slik at utviklingsland kan tilpasse seg klimaendringene.

Norske bistandsaktører må fortsette å formidle urettferdighet og utsatte menneskers behov og rettigheter i akutte og langvarige kriser i utviklingsland. Bistandsoverføringer og enkeltpersoners pengebidrag er avgjørende for å redde liv og bidra til langsiktig utvikling. Men vi kan også bli flinkere til å formidle hvilke politiske endringer som må til for å hindre at kriser som sultkatastrofen på Afrikas horn oppstår igjen og igjen.