Noen har hevdet at ingeniørene er de som bygget landet etter krigen og siden har ingen sett dem. Vi setter derfor stor pris på enhver anledning til å vise ingeniørenes betydning for samfunnet. Så blir vi dumpet av Hege Ulstein (Dagsavisen, 18/2) gjennom hennes kritikk av «Norge 2020».

Ulstein beskriver Giskeutvalget, «Norge 2020», som en latterlig affære. Luftige selvfølgeligheter og barnehagenaivisme er gjennomgangsmelodien. Mon tro om ikke dette er en litt for enkel og lettvint analyse av noe som faktisk er en del av den norske modellen? At gruppen får kritikk for å prøve å gjøre seg lekker med god design er selvsagt sekundært, men ja, vi ønsker å se bra ut. Og når ingeniørene prøver å gjøre seg mer attraktive for så å bli møtt med en iskald skulder, ja da er det tungt å svelge.

I over to år har fagorganiserte og bedriftsledere kunnet formidle sine meninger direkte til ministeren. Utvalget har tatt opp emner som utdanning, den norske modellen og globalisering. Analysene utvalget kommer med er generelle, men får godkjentstempel av BI professor Torger Reve. Og er egentlig utfordringen fra globaliseringen og press på den norske modellen så latterlig å ta opp som det antydes?

Mitt svar er at vi har fulgt opp en traust og trygg norsk samarbeidstradisjon. Jeg vil minne om at for to år siden var hva vi skal leve av i framtida en stor bekymring. Norge hadde fallende oljeinntekter og det var svært lenge siden vi hadde gjort et stort oljefunn. Også SSB ga seg på den tiden i kast med en rapport om hva skal vi leve av. Etter nye oljefunn er stemningen selvsagt en helt annen, og alle vet at olje vil forbli en drivende faktor i Norsk økonomi i lang tid. Men satsing på kunnskap kan neppe vente til oljebrønnene er tomme.

For selv om noen hevder at kunnskap er noe vi skal leve av etter oljen, kan vi avsløre at kunnskapssamfunnet er her. Og tross ambisjonen om å være synlige, finner du oss ingeniører i aktivitet langt flere steder enn i møte med Næringsministeren. Under bakken, over bakken, i kommunen og det private, ja til og med i mediebransjen. Men tall fra Nav viser at det likevel mangler 16 000 av oss.

Ingeniørmangel betyr at det svikter i leveranse av en viktig ingrediens i den framtidige kunnskapsøkonomien. Vi vil derfor gjøre kur til alle som kan bidra til økt rekruttering av ingeniører. Når vi vet at unge velger utdanning ut fra hva de kjenner til, er den manglende bevisstheten om hva en ingeniør er, rett og slett ikke bra. Spesielt blant jenter. Jeg mener derfor at ingeniørenes tilnærminger ikke må dømmes så strengt.

Etter «Norge 2020» sitter vi igjen med et inntrykk av felles forståelse for at satsing på kunnskap og utdanning må styrkes. Vi sitter også igjen med en smekker brun bok. Får vi flere sjanser til å fortelle om kritiske mangler for utviklingen av samfunnet skal vi fortsatt prøve å gjøre oss lekre. For vi har nok en vei å gå. Og som alltid er det lett å etterrasjonalisere. Å bli dumpet av Ulstein er kanskje helt greit?