ANNONSE

01-12-2015

Mot regnbuefarget Latin-Amerika

Store endringer skjer i Latin-Amerika. Hva har skjedd med den konservative katolske høyborgen?

Denne høsten har homofile fått rett til å adoptere i Colombia, og over 60 prosent av Latin-Amerikas homofile vil snart ha rett til å gifte seg. Samtidig liberaliseres skilsmisselovgivningen, prevensjon støttes offentlig og abortspørsmål er satt på agendaen i ellers konservative land. Hva har skjedd med den konservative katolske høyborgen?

Det har alltid vært vanskelig å være homofil i Latin-Amerika. Den katolske kirkens dominans og en «mach­ismo»-kultur som gir lite rom for alternative kjønnsroller, har bidratt til det. Men særlig rettsvesenet i flere land er nå i ferd med å tvinge gjennom endringer. 5. november ble Colombia det første landet i Latin-Amerika som tillater at homofile par adopterer barn etter en historisk høyesterettsdom. Den fulgte en domsavsigelse i mexicansk høyesterett som vil gjøre det mulig for homofile og lesbiske fra hele landet å gifte seg. Det er en rett man allerede har hatt i noen år i Brasil, Argentina og Uruguay og i enkelte mexicanske delstater. Med den avgjørelsen kan et flertall av homofile i Latin-Amerika gifte seg. 22. oktober fikk så chilenske homofile for første gang lov til å inngå partnerskap, en rettighet de allerede har i Colombia og Ecuador. Dermed ligger Latin-Amerika like bak Europa i formell likestilling mellom heterofile og homofile.

Flere av de latinamerikanske landene har abortpraksiser som fortsetter å sjokkere: I El Salvador er kvinner blitt fengslet etter spontanaborter, mens også lovene i Nicaragua og Chile ikke engang tillater abort der liv og helse står på spill. Men i andre land skjer det endringer. Cuba har avkriminalisert abort for mange år siden, og de senere årene har det også skjedd i Mexico city og Uruguay. Nå står abortdebatten for døren i Colombia hvor påtalemyndigheten er i ferd med å fullføre et forslag om full legalisering. Samtidig trosser flere og flere land den katolske avvisningen av bruk av prevensjon og styrker både informasjon om og tilgjengelighet, ikke minst til ungdom, og mens skilsmisse er lovlig i alle land, og prosedyrene stadig forenkles.

En av årsakene til endringene er at de sosiale og helsemessige konsekvensene av den institusjonaliserte dobbeltmoralen er blitt for åpenbare. Ektefolk gikk fra hverandre også før det ble lov, men levde atskilt i juridiske vakuum, og den seksuelle praksisen har stått i stor kontrast til det moralistiske lovverket. Et av problemene man vil til livs med endringer når det gjelder prevensjon og abortlover er det høye antallet tenåringsgraviditeter og uønskede fødsler. Mens mange land i Latin-Amerika har sett fødselstall synke til et europeisk nivå, ligger regionen på topp i verden når det gjelder andel tenåringsmødre. Ten­årings­fødsler er en sikker måte å overføre fattigdom mellom generasjoner og sementere sosial ulikhet på, siden de unge mødrene har mindre mulighet til å fullføre utdanning og komme seg ut av fattigdom.

Mødrenes helse er også et viktig argument. Når det ellers så konservative Colo­m­bia diskuterer avkriminalisering av abort skjer det på bakgrunn av en statistikk som viser at det gjennomføres 400.000 aborter årlig hvorav bare rundt en prosent innvilges lovlig. De ulovlige abortene er den nest viktigste årsaken til mødredødelighet i landet. En slik pragmatisme lå også til grunn for at Colombia ga homofile rett til adopsjon. Mer enn 5.000 colombianske foreldreløse barn venter på å få en trygg familie, mens stadig flere ressurssterke homofile og lesbiske par ønsker å adoptere.

Den store bremseklossen for endringer har historisk vært den katolske kirken. En tilsynelatende forklaring på at lovverket nå liberaliseres, er at katolisismen har tapt terreng. Mens katolisismen for et par tiår siden var helt dominerende, er det nå 69 prosent som bekjenner seg til katolisismen i Latin-Amerika. I Honduras er nå katolikkene i mindretall, mens de bare utgjør halvparten av befolkningen i El Salvador, Guate­mala og Nicaragua.

Det er imidlertid ikke den viktigste forklaringen. Bare i Uruguay og delvis Chile er befolkningen blitt klart mindre religiøs. I de andre landene er det protestantenes fremmarsj som forklarer katolisismens svekkede posisjon, og protestantene, hvorav en stor andel er pinsevenner, er langt mer konservative enn katolikkene i verdispørsmål.

Det som har hatt størst betydning er snarere en holdningsendring blant katolikkene. Det er et stadig tydeligere skille mellom hva biskoper og prester med makt i den katolske kirken mener, og holdningene til den jevne latinamerikanske katolikk. Mens den ellers så radikale, argentinskfødte Pave Frans i høst bekreftet kirkens negative syn på prevensjon, viser undersøkelser at 90 prosent av latinamerikanerne er for. Latinamerikanske katolikker blir også stadig mer åpne for homofiles rettigheter og abort, selv om lovendringer og rettskjennelser ofte går lenger enn holdningene i befolkningen tilsier.

Det er fremdeles langt igjen før seksuelle minoriteter i praksis har like rettigheter som heterofile i Latin-Amerika og kvinner har selvråderett over sin kropp. Men det er på tide å betrakte glasset som halvfullt og ikke halvtomt.


Internasjonalen Arne Strand Radikale Røster Redaksjonens utvalgte innlegg Perspektiv Publisert på Dagsavisens debattsider samme dag. Blåmandag Grønn hverdag Publisert i Dagsavisens papirutgave samme dag. Ille til mote Anders Heger Diskuter nå Hege Ulstein Espen S. H. Rusdal Ivar A. Iversen Utvalgte innlegg Reidar Sollie Halvor Finess Tretvoll Henvisning 1 Henvisning 2 Cancun Til Dagsavisen.no Refleks Selvbilder Global Voldtekt Dagens leder

Se også

Blir du med i debatten ?

Vi ønsker at Nye Meninger skal være en plattform for opplyst og engasjert debatt. Vær saklig og unngå personangrep. Overtramp vil føre til sletting og kan føre til utestenging. Les mer om retningslinjene våre her!