Avgiften, som er 2,5 prosent av eiendommens markedsverdi på tinglysingstidspunktet, er en torn i øyet på alle som betaler den. Det er svært forståelig. Når du nettopp har betalt den største regninga i ditt liv, og kjøpt en leilighet til for eksempel tre millioner kroner, må du betale 75.000 i dokumentavgift til staten. Det er åpenbart sure penger som mange av oss gjerne skulle brukt til å kjøpe møbler for, eller kanskje til å redusere boliglånet med. Men er det sannsynlig at du ville kunne bruke disse pengene til noe annet hvis vi fjernet dokumentavgiften? Det er slett ikke sikkert!
Hvem er det egentlig som betaler dokumentavgiften? Kjøper eller selger? Vel, formelt er det jo kjøper som får regninga. Men i praksis? Så lenge boliger selges etter anbudsrunder og mange folk kjøper så dyr bolig som de har råd til og vel så det, betyr det at salgssummen blir lavere med dokumentavgift, enn den ville vært uten. Fjerner vi avgiften vil folk rett og slett kunne by 2,5 % mer for en bolig, og mange vil selvsagt gjøre dette. Disse pengene vil da tilfalle selger, i stedet for staten. I disse tilfellene er det i dag selger som betaler avgiften, ikke kjøper. Kjøperen ville betalt det samme uansett, men alt ville gått til selger.
Men er det da en avgift som skaffer oss statlige inntekter, uten at den koster oss noe? Er det gratis penger? Nei, helt gutten med gullbuksene er nok vi boligkjøpere ikke. Men det ligner litt. Spørsmålet er om kostnaden er mulig å unngå, eller om det eneste vi kan påvirke er hvem vi skal betale den til. Matmomsen er en fin parallell:
Da momsen på mat ble redusert for 16 år siden, var avisenes matbørser lenge fulle av før og etter-priser. Deres journalistikk skulle sørge for at momsrabatten kom kunden til gode og ikke ble brukt til å fôre matvarebaronenes lommer ytterligere. Det er fortsatt lav moms på mat, men det er ikke lengre noen som sammenligner priser eller skriver slike artikler. Hvorfor ikke? Fordi det ikke lenger finnes før- og etter-priser selvsagt. Ingen vet hva et eple ville kostet i en bestemt butikk i dag, hvis momsen ikke hadde blitt redusert den gangen. Sannsynligvis hadde det kostet omtrent det samme. Prisen på eplet gjenspeiler ikke bare kostnadene ved å få eplet fra treet og ut i butikken, den gjenspeiler også kundenes betalingsvilje og hennes villighet til å kjøpe noe annet i stedet hvis eplene blir for dyre.
Men hvor har momsrabatten blitt av da? Ingen vet! Noe har forhåpentligvis kommet kundene til gode, og kanskje har bøndene fått litt bedre økonomi av det også. At alle de som er mellom bonde og forbruker har fått en bit av kaka kan du også rolig ta for gitt. Serveringssteder over hele landet har for lengst tatt konsekvensen av dette, og tar samme pris for maten, uansett om du skal spise den på stedet eller velger take-away. Dersom de registrerer riktig moms kunne du egentlig betalt mindre for den maten du tar med deg. Det som skjer er at serveringsstedet tjener litt mer i stedet.
Det er derfor naivt å tro at å fjerne dokumentavgiften vil bidra til lavere boligpriser eller til senket terskel for de som skal etablere seg på boligmarkedet. I praksis vil det like gjerne kunne bli en overføring av penger fra staten til de som allerede eier et selveierhus de kan selge for 2,5 % høyere pris.
Noe som bringer oss over på hva inntektene fra avgiftene våre går til. I 2016 har regjeringen budsjettert med 8,8 milliarder kroner i inntekter fra dokumentavgiften. Det er nok til å betale for eksempel 43.000 barnehageplasser som vi måtte finansiert på en annen måte hvis vi valgte å kutte dokumentavgiften. Man kan jo spekulere i om det er denne knallharde virkeligheten som er årsaken til at partier som vil kutte avgifter når de er i opposisjon, velger å beholde dem når de får makt.