ANNONSE
Kytern fotografert i hjemmet på Vålerenga. Her skrev han leserbrev og over 200 dikt som bare ble publisert i Arbeiderbladet.

Kytern fotografert i hjemmet på Vålerenga. Her skrev han leserbrev og over 200 dikt som bare ble publisert i Arbeiderbladet.

Vis bildetekst
Foto: Arbeiderbevegelsens arkiv

Mitt kongerike

Wilhelm Holteberg Hansen, «Kytern» blant venner, hadde ikke noe lett liv. Utenfor kongeriket sitt på Vålerenga var han bare de årene kong alkohol og løsgjengerloven hadde sendt ham i fengsel.

33 år etter hans død huskes imidlertid signaturen «Kytern» fortsatt av mange av våre eldre lesere, og diktene lever videre som sanger i østkantens nye storstue. Kytern hadde to kongeriker. Det ene var leserbrevsidene, MOM-sidene eller «Meninger om mangt», i denne avisen. Det andre var gatene som sist helg fikk fotballaget sitt hjem for første gang. Kytern ville elsket å se Vålerenga bygge sitt eget slott på østkanten.

mitt kongerike

Innimellom engasjerte leserbrev (han kunne fortelle motdebattanter at de ga ham lyst til å spise piggtråd) skrev Kytern så vakre dikt at hele Vålerenga visste hvem han var. I NRK-arkivet finnes et par TV-klipp der han leser dikt, og i 2009 ga det lokale historielaget ut boka «Kyter’n – stemmen fra Vålerenga». Bortsett fra det ble poesien, over 200 dikt totalt, bare publisert i Dagsavisen (eller Arbeiderbladet som avisen den gang het).

Selv ble jeg kjent med Kyterns poesi noen dager før stadionåpningen. Jeg har mislykkes med å få ungene interessert i mitt arbeiderklasselag, West Ham, og musikk hardere enn listepop. Men så kom Vålerenga, punkbandet Islandsgate og Kytern til unnsetning. Jeg holdt på å kjøre av veien i ren forfjamselse idet tolvåringen i baksetet høyt og rølpete brølte «Vålerenga, du skal vite, at jeg har deg meget kjær», et dikt som sto på trykk i Arbeiderbladet 27. juni 1974. Det viste seg at Islandsgate har spilt inn noen av Kyterns dikt som punkmusikk, og jentungen hadde lært seg selve hiten, «Mitt kongerike», utenat.

Vi fikk i tillegg en fin prat om hvor heldige vi er som lever noen og tredve år etter at Kytern sovnet inn på aldershjemmet på Vålerenga. Jeg forklarte mine barn at verken Vålerenga, de avisene jeg jobber for eller velferdsstaten vi tar for gitt, hadde vært noe uten dem som slet disse gatene før oss. Vi står på mange måter på skuldrene til mange gamle slitere når vi nyter vår velstand, som Vålerengas nye stadion er et eksempel på.

Det var arbeiderklassefolk som i fellesskap og solidaritet med hverandre løftet Norge og trehusbebyggelsen på Vålerenga fra fattigdom og nød til den overfloden de aller fleste av oss lever med i dag, i alle fall målt mot tidligere tider. Som Kytern skriver i diktet Islandsgate, som bandet med samme navn synger og tolvåringen min brøler: «I tankene ser jeg dem slite og streve. De ofret seg selv, for at vi skulle leve». God fredag!


nyemeninger Meninger

Se også

Blir du med i debatten ?

Vi ønsker at Nye Meninger skal være en plattform for opplyst og engasjert debatt. Vær saklig og unngå personangrep. Overtramp vil føre til sletting og kan føre til utestenging. Les mer om retningslinjene våre her!