ANNONSE

09-05-2013

Mitt flagg eller vårt flagg?

Selvfølgelig skal man ikke forby utenlandske flagg den 17. mai, det vil stride med Grunnloven, en stor del av det vi feirer på nasjonaldagen. Men hvor kommer ønsket om å bruke andre flagg fra?

Spørsmål om å bære andre flagg enn det norske har ikke sitt opprinnelige opphav i at Norge har blitt et stadig mer flerkulturelt samfunn. Allerede i 1965 kunne man lese i VG at «17. mai komiteen har også i år fått spørsmål om det er tillatt å bære andre nasjoners flagg i toget».

I 1992 var det «stadig forslag om at utenlandske barn skal bære sine hjemlands flagg» ifølge lederen av 17. mai-komiteen den gang. Men det var tilsynelatende ikke før 2008 at det ble en ordentlig debatt om bruk av flagg på 17. mai.

Norsk Innvandrerforum, ledet av den tidligere RV-representanten Athar Ali, fremmet et forslag om fritt valg av flagg i barnets 17. mai-tog i Oslo. AUF, RU og SU sluttet seg til forslaget, mens en rekke profilerte innvandrere argumenterte for at kun det norske flagget gav mening på Norges nasjonaldag. 17. mai-komiteen overreagerte og la ned et forbud mot bruk av andre flagg i toget, antagelig et helt unødvendig forbud.

De aller fleste innvandrere i Norge ønsker å vise på 17. mai at de også er norske, ved å bruke samme flagg som resten av sine landsmenn, en feiring av fellesskapet.

Så hvis det ikke er innvandrerne selv som ønsker å markere sitt eget opphav, hvor kommer dette stadige maset om andre flagg fra? Hovedsaklig kommer dette fra tre forskjellige men overlappende motiver som ikke er forenlig med formålet med nasjonaldagen.

Først har man de antinasjonalistiske impulsene som bobler opp fra sosialistisk side. Ikke uventet er det alltid disse som støtter forslagene om å utvanne norsk nasjonalisme ved å krydre nasjonaldagen med andre flagg. Desto mer 17. mai handler om andre ting enn nasjonen Norge, desto bedre.

Forbundet med antinasjonalistene har man de politisk korrekte forkjemperne av det flerkulturelle Norge. Som Oslo AUFs leder i 2008 sa, kunne det virke ekskluderende og sårende dersom man ikke fikk bruke andre flagg på 17. mai. Athar Ali sa rett ut at "vi vil signalisere at Norge er blitt et flerkulturelt samfunn".

Med sin flerkulturelle hatt godt på, kunne Athar Ali også fortelle oss i 2008 at "barna må få lov til å være stolte av sin opprinnelse", en hersketeknikk ment å fremstille motstanderne som både mot barns ønsker og flerkulturell stolthet. (Hvilke barn han talte på vegne av kan man ennå lure på.)

- Kan man virkelig ikke være stolt av to nasjonale identiteter og ønske å markere begge? spurte Gunnar Tjomlid på Twitter nylig etter han skrev et innlegg som gjentok argumentene om det flerkulturelle aspektet. Personlig stolthet over å være fra et annet land enn Norge må man selvfølgelig la innvandrere ha.

Dette leder oss til siste gruppe: de som mener 17. mai er dagen som først og fremst handler om alle individene som bor i Norge, og ikke landet i fellesskap.

Grunnloven feires "best ved å la alle som vil få feire også sitt eget nasjonale opphav" argumenterer Tjomlid. Istedet for å feire fellesskapet, grunnloven og landet, er det nå hver person og dets mange trekk som skal feires. Til Norges bursdag skal alle komme og feire - ikke landet - men seg selv.

Er det Generasjon Meg som begynner å ta over flaggdebatten?

Hvorfor stanse ved nasjonalt opphav? Hva med å markere etnisk opphav? Politisk tilhørighet? Religiøs tilknytning? Seksuell legning? Som Tjomlid sier, så handler det om at vi "feirer frihet og individualitet, mangfold og menneskerettigheter". Alt som er flott ved Norge skal feires og markeres, gjerne med flagg. Alt på en gang.

Hva med Frp-flagg, regnbue-flagg eller flagg med muslimske budskap? Vi kan da ikke forhindre muslimene i å være stolte av å markere at de er muslimer! Eller kristne i å være kristne. Eller jøder i å være jøder. En kan vel heller ikke stanse minoriteten av EU-tilhengere i landet fra å markere hvor flott de syns EU er?

Nei, vi kan ikke og burde ikke forhindre folk i å ytre eller markere det de ønsker den 17. mai. Det er likevel lov å håpe at politiske og egoistiske motiver skygger banen for å istedet feire det flotte fellesskapet vårt sammen, under ett og samme flagg, slik vi gikk samlet i rosetog etter 22. juli.

Undertegnede er norsk og amerikansk statsborger, eier ingen flagg og kommer til å feire 17. mai uten å vifte et flagg.


["Internasjonalen" "Arne Strand" "Radikale Røster" "Redaksjonens utvalgte innlegg" "Perspektiv" "Publisert på Dagsavisens debattsider samme dag." "Blåmandag" "Grønn hverdag" "Publisert i Dagsavisens papirutgave samme dag." "Ille til mote" "Anders Heger" "Diskuter nå" "Hege Ulstein" "Espen S. H. Rusdal" "Ivar A. Iversen" "Utvalgte innlegg" "Reidar Sollie" "Halvor Finess Tretvoll" "Henvisning 1" "Henvisning 2" "Cancun" "Til Dagsavisen.no" "Refleks" "Selvbilder" "Global" "Voldtekt" "Dagens leder"]

Se også

Blir du med i debatten ?

Vi ønsker at Nye Meninger skal være en plattform for opplyst og engasjert debatt. Vær saklig og unngå personangrep. Overtramp vil føre til sletting og kan føre til utestenging. Les mer om retningslinjene våre her!