Odd Mikkelborg
CUBA: I mange norske øyne er det vel slik at menneskerettighetssituasjonen på Cuba ikke er tilfredsstillende
Jørn Kristiansen har i Dagsavisen den 6. august et innlegg om «Cubas framtid». Mange med han forsøker å sette alle Cubas opposisjonelle i samme bås som systemkritikerne som er kjøpt og betalte av USA.
I mange norske øyne er det vel slik at menneskerettighetssituasjonen på Cuba ikke er tilfredsstillende. Men da må vi huske på at Cuba har levd i en krigslignende tilstand i forhold til USA siden
1960.
Når vi diskuterer «opposisjon/dissidenter» er det viktig at vi skiller mellom de som er direkte involvert i USAs undergravingsvirksomhet kanalisert gjennom USAs interessekontor i Havanna, og de som
ærlig står for endringer av det cubanske systemet, innenfor rammen av Cubas nasjonale suverenitet.
Kristiansen oppfordrer til: Hvis du er i Havanna om å støtte «Kvinnene i hvitt». Da den argentinske president i Foreningen av Mødrene i Plaza de Mayo, Hebe de Bonafini, ble spurt om disse, svarte hun: «De såkalte Damene i Hvitt forsvarer USAs terrorisme mens vi symboliserer kjærligheten til våre barn som ble myrdet av tyranner innsatt av USA. Våre hvite lommetørklær symboliserer livet mens disse damene representerer døden.»
I 2008 anklaget cubanske myndigheter disse for å ha mottatt penger fra den cubansk-amerikanske terroristen Santiago Àlvarez. Seinere avslørte cubanske Wikileaks at den tidligere sjefen for USAs interessekontor i Havanna, Jonathan Farrar, skrev at «cubanske dissidenter er mer interessert i å be om penger enn å utføre opposisjonsarbeid».
I 2011 tok FNs generalforsamling for 20. gang stilling til at USAs blokade av Cuba måtte opphøre. 187 medlemsstater stemte for resolusjonen. Det var bare USA og Israel som stemte mot forslaget om oppheving, mens de tre små stillehavsstatene Micronesia, Marshalløyene og Palau avsto fra å stemme.
I Latin-Amerika lider over 50 millioner mennesker av underernæring. Ingen på Cuba. Hvert sjuende sekund dør et barn av sult. Ingen på Cuba. Dette til tross for den folkerettsstridige blokaden.
«Hvert sjuende sekund dør et barn av sult. Ingen på Cuba.»
Kl. 22:38 06.12.2011: Er det ikke snart på tide å få til en anstendig handelsavtale med EU i steden for en EØS-avtale som mer og mer ønsker å påføre oss mye av det vi ikke vil ha i norsk arbeidsliv?
Arbeiderpartiet som i alle år har ført en politikk som har vektlagt å ta hele landet i bruk må på sitt landsmøte ikke stelle seg slik i postdirektivsaken at partiet blir sittene igjen med "sjegget i postkassa".
Flertallet for veto blant delegatene må ikke skusles bort i vetak som betyr ny utsettelse. Alle viktige konsekvenser i forbindelse med veto er grunndig utredet. Nå er tiden kommet for et klart standpunkt. De negative konsekvensene ved å innføre EUs tredje postdirektiv er så store at regjeringen må gå inn for å benytte den demokratiske reservasjondretten vi har i EØS avtalen.
Dette har heldigvis et stort flertalle av Arbeiderpartiets fylkeslag forstått, og takk for det. Beklageligvis har fylkeslagene i Oslo og Akershus ennå ikke tatt et klart standpunkt. Kjære Jens, la ikke et av Arbeiderpartiets beste slagord gjennom tidene; "By og land hand i hand" bli til "By og land mann mot mann".
Innføring av helseforetaksmodellen var et feilgrep. Sammenslåing av sykehus og drift etter New Public Management-prinsipper koster samfunnet mange milliardpenger og tapt demokratisk styring.
Hvor mange ganger skal dette slås fast før en legger prestisjen tilside og revurderer helseforetaksmodellen? Politikerene har her satt seg selv på sidelinja. Vi må styrke den demokratisk styring og kontroll på bekostning av markedskreftenes snevre lønnsomhetsmål. Det mistillitsregimet som ligger innebygd i New Public Management demotiverer og skaper motstand, mens deltakelse, medvirkning og innflytelse fremmer stolthet, verdighet og ansvar.