Forleggerforeningen melder, ifølge Bok og Samfunn nr 1 2016 om en omsetningsøkning for barne- og ungdomsbøkene. Og Bok365, som gjengir tallene for januar og februar 2016, viser til fortsatt økning. Jeg burde glede meg over disse tallene fordi jeg unner de norske barne- og ungdomsbokforfatterne høye salgstall. Men de tallene som skal vitne om kvalitet gjør meg heller bekymret.
Norge har en raus litteraturstøtte. Intensjonen med statsstøtten er ifølge nettsidene til Norsk kulturråd å sikre at det blir skrevet, utgitt, spredt og lest ny norsk barne- og ungdomslitteratur. Dersom kvaliteten er god nok blir barne- og ungdomsbøkene kjøpt inn i 1.550 eksemplarer, som blir fordelt til folke- og skolebibliotekene. I 2015 ble bare 115 barne- og ungdomslitterære titler kjøpt inn på den skjønnlitterære ordningen. Det er et lavt tall i forhold til både omsetning og utgivelsestall.
I 2011 gjennomførte Norsk barnebokinstitutt en gjennomgang av den skjønnlitterære innkjøpsordningen for barne- og ungdomsbøker for 10-årsperioden 2000–2009. I hele denne perioden ble det kjøpt inn 1.208 titler. Det gir et gjennomsnitt på 120,8 titler per år. I 2010 ble det kjøpt inn hele 138 skjønnlitterære barne- og ungdomsbøker. I 2014 ble det kjøpt inn 133 titler, mens innkjøpstallet i 2015 altså var nede i 115 titler til tross for at utgivelsestallene er høyere enn i 2000-tallets første tiår, ifølge statistikkene fra Norsk barnebokinstitutt og Nasjonalbiblioteket.
Misforholdet mellom økende omsetning og lavt statlig innkjøp viser at barne- og ungdomslitteraturen nå følger to kretsløp. Den litteraturen som spres til bibliotekene gjennom innkjøpsordningen behøver ikke nødvendigvis være salgstilpasset, men den må holde et kvalitetsmål. Jeg vet ikke hvordan disse titlene arter seg i bokhandlene, men de er for få til å være ansvarlige for at omsetningen øker. Det må være de andre titlene, de som ikke kjøpes inn av staten, som er ansvarlig for økningen. Og de må, for å forsvare sin plass på utgivelseslistene og i hyllene i bokhandelen nettopp være lette å selge.
Jeg ønsker meg en kvalitetsbevisst forfatterstand som klarer å leve av sin skrivekunst for barn og unge. Jeg ønsker forlagene og bokhandlene godt salg. Men det er ingen god nyhet at barne- og ungdomsbøkene er blitt så kommersielle.