Torbjørn Røe Isaksen overrasker – positivt og negativt. Positivt når han nå legger Høyresaken «!karakterer fra 5.klasse» på hylla, og nå også vil utrede om lærertetthet har noen effekt for læring. Men på ett område har han låst seg fullstendig. Alle som vil bli lærere må ha minst fire i matematikk for å komme inn på en lærerhøgskole, og han vil på sikt øke kravene til fire også i norsk og engelsk. Hensikten, forteller Isaksen, er å gi lærerne høyere status. I et radiointervju sammenlignet han med medisinstudiet, der må man ha høye karakterer for å komme inn, det er det som gir studiet prestisje og derfor mange søkere.
Men her bør vel samfunnsviteren Isaksen foreta en liten analyse; stille seg spørsmålet: hva er det som er felles for de mange yrkesgruppene som kommer fra studier med høye opptakskrav? Og man trenger vel ikke lete så lenge blant variablene før man ser at høye lønninger er det som kjennetegner disse gruppene.
At lærere har høy prestisje i Finland, kan skyldes tradisjon, men for noen år tilbake var finske lektorlønninger – målt i kjøpekraft – 30 prosent over norske lektorlønninger. Det kan være fornuftig å se på de enkle forklaringene først. Å se på økonomiske intensiver burde vel ikke være så fremmed for en Høyre-mann.
Men hvorfor er fire i matematikk fra videregående skole et avgjørende kriterium for å bli en dyktig lærer i samfunnsfag eller språkfag? Og er det rimelig å la én karakter uten betydning for det en vil drive med – og ervervet i en av livet mest «turbulente» faser – være avgjørende for ens muligheter til å velge yrke. For mange år siden utga den kjente pedagogen Mosse Jørgensen: «Kunsten å overleve med en tenåring i huset». Ungdomstiden er ikke enklere i dag.
Hvor mange er det egentlig som har opplevd at det er på det faglige plan læreren har kommet til kort: Det er evnen til å engasjere elevene og formidle lærestoffet, som er det viktigste kriterium for den dyktige lærer – og da er det ikke en firer i matematikk fra videregående som er avgjørende.