ANNONSE
1.1023805.1505050695

Med løgn skal ulven drepes

At en mann i hans posisjon argumenterer mot ulven som er en rødlistet dyreart og som befinner seg på kanten av utryddelse i vårt land, med folkloristiske skrøner og opplagte løgner, uten at journalister arresterer ham for det, er ganske opprørende.

Trygve Slagsvold Vedum, er Senterpartiets leder og en sentral politiker som kan komme til å sitte i regjering etter valget. Stort sett har han fått lyve uten motsigelser fra andre enn sine politiske motstandere. Det har gjort ham modigere.  

At hans politiske motstandere motsier ham med eller uten gode argumenter, er jo slikt vi er fortrolige med. Men dette handler om utvetydige løgner som baserer seg på at folk ikke vet, eller ikke vil vite. Med andre ord, handler det om rå rural populisme. Det kan oppfattes som useriøst å karakterisere hans uttalelser som løgner, men det finnes ikke noe annet ord for det. Og han vet bedre enn han snakker. Derfor vil jeg gjerne gå igjennom noen av hans vanligste påstander:

 

Påstand nr. 1.

Ulven er en lystmorder.

 

Svar:

For det første kan ingen rovdyr karakteriseres som mordere eller drapsdyr. I så fall bør vi først ta for oss slaktere og jegere, men det vil vi selvfølgelig ikke. Når vi vet at rovdyr er skapt for å nedlegge, avlive og spise sitt bytte bør vi alle og særlig politikere, avholde seg fra slikt tendensiøst snakk.

Men det er noe annet som er vesentlig her: Ulven er den av de store rovdyrene som tar minst sau. Bjørn, gaupe og jerv, ja kongeørn også, tar langt mer sau. Hvorfor ulven tar flere når den først angriper, er at vår vanligste sau, som kalles Norsk Kvit Sau, er avlet på størst mulig avkastning, og ikke på å klare seg i naturen. Ulven som ellers tar store dyr som elg og moskus, må gjøre en betydelig innsats før dyret er nedlagt. Det er nok årsaken til at jegerne som slett ikke er næringsdrivende engasjerer seg så sterkt mot ulven.
Når den angriper vår vanlige sau, kan det sammenliknes med å slippe småunger inn i en godtebutikk. Adrenalinet og jaktevnen er stor og derfor nedlegges flere dyr. Likevel er det bare lokalt at skadene oppleves som store. Når dette blir formidlet i mediene, får man inntrykk av at vi står overfor et stort og landsdekkende problem. Men det er en betydelig overdrivelse.  
Det slippes ca. 2 000 000 sau på beite årlig. Ca. 130 000 dør. 1.5% av disse er dokumentert tatt av rovdyr, og ulven er som nevnt den av rovdyrene som tar minst sau. Og når ulven tar minst sau av de store rovdyrene, blir den totale prosentandelen mikroskopisk. Jeg kan ikke se annet enn at det ville vært riktigere av sauenæringen om den tok tak i de andre og langt mer betydelige dødsårsakene beitedyrene sauene er utsatt for.

 

Påstand nr. 2:

Trygve Slagsvold Vedum anklager Klima og Miljøvernminister Vidar Helgesen for ikke å la seg instruere av lokaldemokratiet og viltnemdenes bestemmelser om å ta ut store mengder ulv, (uten at det er påvist skade).

 

Svar:

Dette er å snu den faktiske situasjonen på hodet. 
Stortinget har forpliktet seg overfor Bernkonvensjonen og andre internasjonale instanser. Og det er hva Helgesen må forholde seg til. Utsagnet er med andre ord basert på en grov løgn, og bidro til det ulvehysteriet vi hadde i vinter.  Noe annet er at det hisser til en unødvendig konflikt mellom by og land. Men mye kan tyde på at dette er nettopp hva Slagsvold Vedum ønsker.

 

Påstand nr. 3:

Slagsvold Vedum snakker om den svenske dyrepasseren som ble drept av ulver innenfor innhegningen i en dyrepark som et eksempel på hvor farlig ulven er.

 

Svar:

Dette er en uansvarlig tilsnikelse, da ulv i dyrepark og ulv i fri tilstand, er to vidt forskjellige ting. Dyreparkledelsen måtte i dette tilfellet tåle sterk kritikk for å ha satt kvinnen i en slik situasjon. 
Ingen ulv har oppført seg noe i nærheten av truende mot mennesker etter at den kom tilbake i vår fauna.

 

Påstand nr. 4:

Når Vedum møter argumentet om at ingen ulv har drept et menneske på 200 år, smiler han glatt og svarer at det er slett ikke merkelig, da det ikke har vært ulv i Norge under denne tiden.

Svar: Dette er en klar løgn. Den systematiske forfølgelsen av ulven begynte på i 1845. SSB sin skuddpremiestatistikk viser at det er utbetalt skuddpremie på over 6000 ulv i perioden fra 1845 til ulven ble fredet. Det fantes med andre ord rikelig med ulv i store deler av denne perioden.  Dette er offentlig tilgjengelig statistikk og denne påstanden har vært imøtegått i media lenge, så når en politiker fremdeles påstår at det ikke har vært ulv i Norge siste 200 år så er det bevisst løgn, intet annet. Personer som har så store problemer med å skille rett og galt og løgn og sannhet har ingenting i styrende organer å gjøre, aller minst i en regjering.

Den økende skandinaviske ulvebestanden de senere år har heller ikke ført til en eneste farlig situasjon mellom mennesker og ulv, annet enn for ulven da.

 

Påstand 5: Vedum uttaler at ulven ødelegger jakttradisjoner og jakt i det hele tatt.

 

Svar:

For det første er ikke elg jegernes kveg, men en del av den ville natur, og for det andre er det en ting som sjelden kommer fram i debatten. Dette at myndighetene så tidlig som i 1920, kom til at kvaliteten på viltet var betraktelig redusert fordi man hadde mistet rovdyrenes utrenskning av svake individer. Nå fikk disse forplante seg, og det var uheldig. Det oppsto en debatt om man skulle avslutte forfølgelsen av rovdyr, men dette ble sterkt motarbeidet av bønder og jegere. Og slik ble det fram til 60-tallet. 
I disse dager har det kommet en rykende fersk forskningsrapport som konkluderer til forveksling likt.  

Påstand nr. 6.

Forklaringen om at en revirhevdende ulvestamme vil holde streifdyr på avstand og derved hindre utstrakte ulveangrep blir bryskt avvist av Vedum, uten noen god begrunnelse. Til tross for det er forskningsresultater som kan underbygge dette.

 

 

Påstand nr. 7.

Ulven blir stadig mer nærgående og skremmer folk.

 

Svar: Den som skremmer folk er faktisk Vedum og hans likesinnede som stadig underbygger folkloristiske myter om ulven og hisser til frykt.

 

Påstand 8:

 Den gamle påstanden om at ulven ikke er norsk.

 

Svar: Det er ingen tvil om at den skandinaviske ulven alltid har hatt et jevnt innrykk av sibirsk ulv som har en minimal ulikhet i gener, Da det norske landskap fra Elverum og nordover faktisk er en del av den russiske taigaen. Andre dyr som rein, elg, bjørn, jerv og gaupe vandrer fritt over grenser som ikke finnes i deres virkelighet. I tillegg kommer fuglene. Men Vedum hamrer på dette og vil til slutt blir det en slags sannhet. Om vi skulle komme til å utrydde norsk elg, ville det umiddelbart begynne å strømme inn elg fra Sibir, uten at det ville plage noen at den var russisk. Vedum påstår også at ulven er satt ut, Det har blitt grundig tilbakevist fra forskningsmiljøer. Og når man ser hvor dyktig ulven er på å bevege seg over store avstander, faller det på sin egen urimelighet.

 

Man kan si at språket og mytene er ulvens største fiende, i den betydning at det er hva folk som Trygve Slagsvold Vedum bruker mot den. Gamle ord og vendinger, klisjeer og myter fra folkloristiske fortellinger. Alt blir lagt fram som sannheter. Slikt har blitt gjort tidligere i historien mot folkegrupper jeg ikke finner grunn til å nevne her. 


Ulv Trygve Slagsvold Vedum uetisk retorikk rovdyrpolitikk

Se også

Blir du med i debatten ?

Vi ønsker at Nye Meninger skal være en plattform for opplyst og engasjert debatt. Vær saklig og unngå personangrep. Overtramp vil føre til sletting og kan føre til utestenging. Les mer om retningslinjene våre her!