Jeg har ved flere anledninger gratulert deg, kjære venn. Gratulert deg med dagen. Gratulert deg med priser du har vunnet. For 11 år siden skrev jeg bla.: «Gratulerer med dine første trettifem år! Du er blitt voksen nå – moden, erfaren, et spennende bekjentskap. Jeg har lært deg å kjenne svært godt – første gang vi møttes var i 1972. Du var et halvt år gammel – strakte deg frimodig mot verden: Her kommer jeg! Struttende av energi og kraft. Spent tok du omgivelsene i øyesyn, sulten på livet. Og liv ble det. Mye liv!
Du hadde en vanskelig barndom. Og du skulle gå inn i tenårene før vi begynte å forstå. Forstod at vi hadde brukt feil kart. Terrenget stemte ikke. Du hadde dine store ressurser. Vi hadde bare ikke sett dem. Fra å være sint, men også trist, og til tider usynlig, ble du langsomt forvandlet til en vakker ungdom. Du ga mye og fikk tifold igjen. Det var nesten som å oppleve den stygge andungen på nært hold, men med en forskjell: Du ble ingen hvit svane – du ble det mest fargerike som tenkes kan.
Jeg er så stolt av deg. Du har lært meg så uendelig mye. Om det å ikke gi opp. Om det å gå i bratte bakker og så få øye på stjernene som viser vei i mørket. Om det å være i nåtiden uten å fortrenge fortiden. Om det å tørre å se inn i framtiden fordi røttene endelig har funnet godt jordsmonn. Om det å bryte grenser, bygge broer, arbeide mot fordommer. Likeverd, postulerer du. Ikke likhet.
Mange er vi som ser dine verdier. Men er vi mange nok? Mange er vi som ser din skjønnhet. Men er vi mange nok? Ingen kan påstå at du har utseende med deg. Allerede som trettifemåring er du temmelig slitt. Skjønnheten din har med de indre verdier å gjøre. Vil mange nok se dem? Hvilken alderdom går du i møte?
Fjell skole er denne vennen min, skolen i Drammen med visjon om at hvert eneste barn på denne skolen, med så ulik bagasje, på best mulig måte skal få utvikle sin positive identitet.
Men la oss nå glede oss i optimismens lys! Mange har besøkt deg. Mange har lyttet til deg. Både konge og dronning, politikere og statsråder – fra inn- og utland.
Hvilken alderdom går du i møte? spurte jeg. Nå er vi der, og alderdommen innebærer en total, og helt nødvendig, rehabilitering og ombygging. Måtte bare din indre skjønnhet få fortsette å skinne! Den som bla. har gjort deg til byens mest premierte skole: I 2001 fikk du UNESCOs Fredssøyle for menneskerettsopplegget «Bygg broer, ikke murer». I 2004 var du den andre skolen i landet som fikk Benjaminprisen med følgende begrunnelse: «Gjennom allsidige aktiviteter er Fjell skole en foregangsskole innen arbeidet for menneskerettigheter, flerkulturell forståelse og toleranse. Juryen la også vekt på at det antirasistiske arbeidet er forankret i skolens årsplaner, og at den antirasistiske grunnholdningen kommer til syne i undervisningen på originale og kreative måter.» For dette holdningsskapende arbeidet fikk du også et stipend fra Tempelridderne (2000), Buskerud Fylkeskommunes barnevernpris (2001) og Humanistprisen (2008).
En diskusjon pågår nå om flaggveggen på Fjell skole. Daværende rektor Egil Fladmark malte til FN-dagen i 1985 de flaggene som representerte våre daværende elevers bakgrunner. Og for hver ny nasjonalitetsbakgrunn ble nye flagg malt. I 2001, da ny rektor overtok, ble flaggveggen overmalt. Skolen ble nedringt av foreldre som bekymret lurte på om den nye rektoren ikke ville ha flagg på veggen. De ble beroliget da de fikk vite at flaggene skulle males på nytt, men nå på plater som kunne demonteres for nødvendig vedlikehold. Det handler altså om å skru ut fire skruer pr. plate for så å skru disse fire skruene opp igjen på et dertil egnet sted på den rehabiliterte skolen. Og når noen snakker om flaggene som utsmykking, er dette noe langt mer enn utsmykkinger. Flaggene symboliserer skolens langvarige inkluderingsarbeid. Skolen må få fortsette å vise stolthet over eget særpreg. Og nei, flaggene er ikke museumsgjenstander. De må få lov til å vise sitt ansikt utad – på en yttervegg.
For å stå trygt i nåtid med blikket rettet mot fremtiden må vi kjenne vår fortid. Vi mennesker har både røtter og føtter. Ikke minst i disse tider med voksende fremmedhat må det antirasistiske arbeidet videreføres og synliggjøres. Og aldri skal jeg glemme pappa’n, politisk flyktning, hardt torturert i sitt hjemland, som så sitt fedrelands flagg nymalt på veggen. Tårene rant og rant. Han takket med sine tårer.
Det ryktes at arkitektfirmaet som rehabiliterer skolen, har fått politiske signaler om at flaggene på Fjell skole tilhører fortiden. Hvilke drammenspolitikere mener det? Dette er da direkte kunnskapsløst. Og nei, jeg jobber ikke lenger ved skolen. Men, som Pippi Langstrømpe så klokt uttalte: «Om man är tyst för länge, så vissnar tungan.»
Fjell kirke hadde 24. september besøk av Ola Bremnes med musikere. I forkant av konserten ble de vist rundt i bydelen, og på Bremnes´ facebookside stod så følgende å lese: «Se til Drammen! ( ) Dersom inkluderingsministre trenger forslag til steder å reise til for å hente inspirasjon, sier vi: Look to Fjell! Vi vet om en nylig pensjonert rektor som det kan være lurt å ta en prat med, og prest Ivar forteller helt sikkert hvordan han har jobbet med imamer og andre i lokalmiljøet for å skape forståelse og respekt. Og til de som planlegger nytt skolebygg: Vi stoler på at dere finner en fin plass til flaggene som pryder skolen i dag. De vil imponere og inspirere andre som kommer på besøk hit, som de gjorde med oss.»
Jeg ber beslutningstakerne: La Fjell skole gå inn i fremtiden med flaggene til topps!