Ved inngangen til august har de rødgrønne partiet et knapt flertall på meningsmålingene. Gjennomsnittet av de nasjonale målingene fra Poll of polls i juli gir Ap, Sp og SV til sammen 86 representanter på Stortinget, altså et flertall på to. Det er nøyaktig det samme som de hadde ved starten på valgåret i januar.
Forskjellen er at i januar hadde Ap en oppslutning på 35,5 prosent. Oppslutningen har falt til 32,1 prosent i juli. Sp hadde ved årets begynnelse 7,8 prosent. I juli var oppslutningen 11,4 prosent. SVs stilling på målingene har vært omtrent uendret, og i overkant av 4 prosent. Det er med andre ord Sps framgang i valgåret som gjør at Jonas Gahr Støre Støre beholder ledertrøya foran den hektiske innspurten mot mål.
Miljøpartiet De Grønne (MDG) er sommernes store overraskelse på meningsmålingene. Partiet startet året med 2,5 prosent i gjennomsnitt. Et slikt valgresultat hadde bare holdt til ett stortingsmandat. I juni begynte MDG klatringen mot 4 prosent som er sperregrensen for utjevningsmandater. I juli ble sperregrensen akkurat nådd med 4 prosent. Blir det valgresultatet vil Miljøpartiet få sju representanter på Stortinget og dermed sikre en rødgrønn brakseier på 94 mandater, hvis vi også tar med det ene mandatet Rødt ligger an til å få.
Hvis Sp snubler i innspurten og MDG holder sperregrensen, kan partiet avgjøre regjeringsspørsmålet. Når det er situasjonen, var det lite taktisk klokt av statsministerkandidat Støre å stenge MDG ute fra kommende samtaler om regjeringssamarbeid. Kommer MDG på vippen, må han snakke med partiet uansett, enten han liker det eller ikke.
For mange av Aps velgere i Oslo kom nok avvisningen av MDG som en kalddusj i sommervarmen. Samarbeidet mellom Ap, MDG og SV i byrådet har sine utfordringer. Men stort sett går det bra, forteller folk meg som er tett på samarbeidet i byrådet. Kommunalpolitikk og rikspolitikk er riktignok to forskjellige ting. Men i Oslo er ikke forskjellene like tydelige som i Os.
Bystyret har det samme parlamentariske styringssystemet som Stortinget. Byens regjering – byrådet – er avhengig av flertallet i bystyret. Flertallet består av Ap, MDG, SV og Rødt. Byrådet har i dag et ansvarsområde som i omfang er like omfattende som det regjeringen hadde for noen tiår siden.
Som i Stortinget er de viktigste sakene i oslopolitikken helse, eldre, skole, samferdsel, innvandring, miljø, skatt, avgifter og det å få flertall for budsjettet. Spesielt har skatt blitt et hett tema i Oslo etter innføringen av eiendomsskatt.
Det er en årlig hard kamp for å få et budsjett i havn både i Stortinget og i bystyret.
Utenriks- og sikkerhetspolitikk er oppgaver for regjeringen. Med unntak av noen enkeltsaker er enigheten på riksplan om hovedlinjene i utenriks- og sikkerhetspolitikken så stor at området i praksis er hevet over partipolitikken.
Da Raymond Johansen (Ap) dannet sitt samarbeidsbyråd etter kommunevalget, var det enkelte som mente at modellen kunne benyttes på nasjonalt plan. Det var kanskje å ta for hardt i. Men å avvise det helt er også for hardhendt. I politikken, som ellers i livet, er det dumt å kaste barnet ut med badevannet.
Regjeringspartiene Høyre og Frp har svekket sin stilling noe i løpet av valgåret. I januar hadde Høyre 23,4 prosent mot 22 prosent i juli. Frp åpnet året med 13,9 prosent. Snittet i juli er 13,3 prosent. Sammenlignet med valgresultatet i 2013 er tilbakegangen mer tydelig. Høyre har gått tilbake med 4,8 prosentpoeng. Frp er ned med 3 prosentpoeng. Det er likevel ikke tegn på regjeringsslitasje. Det er vel heller slik at borgerlige velgere opplever at regjeringen har begynt å gå på tomgang. Det virker som om statsminister Solberg satser på å vinne valget ved å vise til det regjeringen har oppnådd i valgperioden.
Regjeringsslitasjen har derimot rammet samarbeidspartiene KrF og Venstre. Verst har det gått ut over Venstre. Partiet åpnet valgåret på sperregrensen med 4 prosent. Med 4 prosent vil Venstre beholde sin stortingsgruppe på sju personer. I mars kom nedturen. Partiet fikk 3,9 prosent, som bare hadde holdt til tre mandater. Gjennomsnittet av julimålingene gir Venstre 3,4 prosent. Partiet er ikke ute av Stortinget med dette resultatet, men det ville bare holdt til to mandater.
KrF nærmer seg sperregrensen ovenfra. I juli var oppslutningen 4,9 prosent. Hvis KrF går under sperregrensen er sentrum i praksis utradert. Senterpartiet har riktignok beholdt navnet, men etter overgangen til den rødgrønne siden i 2005 er det ikke lenger et parti i sentrum.
Det vil være et tap for politikken om KrF og Venstre forsvant etter valget som middelstore partier. Norsk politikk er så mangfoldig at vi trenger de partiene vi har.