Bare 10 % av planområdet er berørt av konkrete tiltak, skriver Jorleif Jørgenvåg i Dagsavisen 25. mai 2011. Nye elementer utgjør bare 3 % av området ifølge Christian Ringnes i Aften samme dag. Han skriver: "90 % av området forblir fullstendig uberørt og vil bli nøyaktig som idag." Mon det.
Det er selvfølgelig ikke likegyldig hvilke 10 % det dreier seg om, hva slags tiltak det er og hvor de er plassert. Saken dreier seg om kvaliteter, ikke kvantiteter. Planområdet er på 255 da. Å se alt under ett tilslører hvor store inngrep man får i selve indrefiléten blant Ekebergs skogsområder, den fantastiske gamle furuskogen og hvordan denne helt vil endre karakter.
Lokalitet 1253 Gammel furuskog, ovenfor Ekebergresturanten, har en helt egen atmosfære og rikt liv. Her kommer de fleste inngrepene. I stedet for å virke betryggende, gir prosenttallene en følelse av lureri i tillegg til uroen mange føler. Å skrive at 5000 trær neppe blir forstyrret av 80 skulpturer, slik Christian Ringnes gjør, bommer helt på sakens kjerne. Denne viktige lokaliteten, som i kommunens egen naturdatabase er anbefalt å overlates til fri utvikling, er på 118 da.
Når det gjelder opplevelsene folk flest har av natur, vil den bli kraftig endret i møte med menneskeskapte elementer. De deler av området der folk går mest, vil få mye skulptur, noen med effektlys. Skulpturer kan i dette forslaget utplasseres med stor fleksibilitet. Svært få er kartfestet. De største inngrepene, vannspeil, paviljong og gondolstasjonsbyggene, er alle lagt i lokalitet 1253 Gammel furuskog. De blir lyssatt og får utstillinger, kafédrift og souvenirsalg. Nye grusveier er lagt i furuskogens stille områder. Den ene med lys og skulptur til erstatning for smal natursti, den andre i skog knapt uten tråkk fra før.
At 4000 personer forventes i skulpturparken på de mest besøkte dagene vår og sommer vil påvirke både opplevelsene og naturmangfoldet kraftig, men blir sjelden nevnt. Den økte ferdselen er i stor grad tilreisende. Selv om planforslaget argumenterer for at gondol bør realiseres, oppgis oftest tall for besøkende uten gondol, som for eksempel da Jørgenvåg i Aften 6. januar 2011 anslår 200.000 besøkende. Med gondol snakker vi om mellom 600.000 og 1 mill besøkende, ifølge planen.Her skriver Jørgenvåg også at paviljongen er på 50 kvm, men unnlater å ta med plattingen foran på 120 kvm.
Gjennom tallene formidler forslagsstillerne generelt en kvantitativ tenkning som ikke passer i et naturområde. Det er jo ikke slik at reguleringsformålene "samferdselsanlegg" og "skog med prioritert biologisk mangfold" kan ligge pent side om side på plankartet, uten at det første sterkt påvirker det andre i furuskogen. Konsekvensanalysen anslår da også middels negativ verdi for naturverdiene, et "tall" som sjelden formidles. Faren er betydelig for at denne vurderingen er for mild, da kartleggingen av naturverdiene har klare mangler, spesielt når det gjelder fuglelivet.
Kjerneområdene er spesielt verneverdige områder innenfor naturlokalitetene, men heller ikke de er skånet i forslaget. Samferdselsanlegg ligger delvis inne i furuskogens kjerneområde 4 og skulptur”stien” ser ut til å krysse dens kjerneområde 2. Ny grusvei legges også i kjerneområde 4. Inngrep, som gondolstasjonen, vil selvfølgelig påvirke naturen langt utover de kvantitetene grunnmurene beslaglegger. Det samme gjelder alle andre tiltak.
Tall kan være nyttige. Vi kan for eksempel gjerne synliggjøre antall trær som kan bli felt ved bestemte tiltak i deler av skogen: Felling av store edelløvtrær for å få utsikt fra Munchplatting i skråningen, av gamle flotte furutrær ved bygging av installasjonene sentralt i furuskogen, av tørrfuruer med spettesmier langs naturstien som kan bli vei med skulptur. Her gjenstår en god del i planforslaget.
Bare 1-2 % av trærne skal hugges, skriver Ringnes. Dette tallet usynliggjør hva skulpturpark faktisk vil føre til av hogst i Ekebergskogen. Man kan gjerne trimme eksisterende utsiktsplasser, men det foreslås utsikt fra og mellom de store inngrepene, hogst både av større trær og en betydelig mengde av den livgivende underskogen av løv. Alle prosenttallene skjuler at den gamle furuskogen får det største trykket og endrer karakter fra skog til park. De tilslører også at fugler og dyr ikke bare kan flytte på seg men holder til i egnede biotoper og etablerte revirer. De tilslører at nye veier fragmenterer skogen og øker forstyrrelsene. De tilslører hvor mye lys furuskogen får. De tilslører at det er de mest brukte områdene folk er spesielt glad i som endres mest.
Å slik usynliggjøre følgene er langt mer alvorlig enn de feil som oppstår når vanlige mennesker fra Folkeaksjonen møter travle journalister. Det skjemmer kanskje motstandernes sak at de ikke har rukket å finlese alle detaljer i massive sakspapirer etter jobb og barn, men det gjør den ikke dårligere. Feilene er små i forhold til inngrepene. Det er grunn til å minne om at det som foregår er et reguleringsarbeid, mens Jørgenvåg og Ringnes i sine artikler og også tidligere på folkemøter, snakker om hva de vil sette ut i skogen i startfasen. Man skriver og snakker om de 23 eller 25 skulpturene på 2 eller 4 m som skal ut nå, mens det saken dreier seg om er å sette rammer i en reguleringsplan for hva som skal være mulig i årevis framover. Inntil nylig lød forslaget på 100 skulpturer, nå er det 80 og maxhøyden er redusert til 8 m (9 m for tre skulpturer) etter innspill fra antikvariske myndigheter. Andre høringsmerknader har ikke medført vesentlig nedskalering, til tross for endret ordbruk i nye utkast. Området framstilles ikke lenger som et brakkområde som nesten ikke er i bruk og konsekvensanalysen er mindre optimistisk. Når det gjelder omfanget og karakteren av tiltakene er ingen substansielle reduksjoner skjedd gjennom høringsprosessen og det er ikke lagt fram alternativer.