De skapkommunistiske klimaalarmistene har fått hjelp fra uventet hold. Selverklært "klimarealist" Inge Kristiansen viser oss at 1930-tallet var kaldere enn nåtiden.

Grafen er hentet her, etter kobling fra Inge Kristiansen:

http://www.climate4you.com/images/HadCRUT3%20100yearTrendAnalysis.gif

Jeg har selv tegnet inn noen gulaktige loddrette og vannrette linjer for at det skal være lettere å se at 1930-tallet gjennomsnittlig var noe kaldere enn hva som med rimelighet kan kalles nåtiden.

Jeg

Jeg

FrP har for øyeblikket omtrent like stor oppslutning som EU på meningsmålingene. Er det en direkte sammenheng? Neppe. Antaklig er det så godt som ingen sammenheng, men det kan like fullt være et varsko om en enestående mulighet.

Kjapp digresjon: At jeg noensinne skulle komme til å gi et (velmenende) råd for å øke FrPs oppslutning betraktelig, er det vel ingen som har kjent meg etter barneskolen som skulle ha trodd. Og i alle fall ikke jeg selv. Men man blir jo ikke akkurat yngre med årene. Dessuten, hensikten helliger midlene.

I kjølvannet av finanskrisen(2) og eurosamarbeidets begynnende sprekker og kontinuerlige lappearbeid, har mang en nordmann prist seg lykkelig fordi vi står utenfor både union og valuta. Folkeflertallet mot EU har blitt kraftig konsolidert og utvidet. Og endelig har vi fått fokus på en sak som burde hatt konstant oppmerksomhet siden 1994: Hvor langt inn i EU er det rimelige at Ja-flertallet blant stortingsrepresentantene får anledning til å dra folket, mot sistnevntes vilje? Da særlig ved hjelp av EØS-avtalens finurlige mekanismer.

Det har med rette vært påpekt at dette mest sannsynlig er den viktigste manifestasjonen av demokratisk underskudd i Norge i moderne tid: At vår lovgivende forsamling i en så viktig sak står milelangt unna folkeviljen er nå en ting, men at alle regjeringer og et nærmest samlet byråkrati, etter å ha fått folkets nei midt i trynet, fortsetter å piske oss inn i unionen er nærmest surrealistisk.

Dagsorden blir selvfølgelig ikke mindre absurd: I stedet for å prøve å definere hva det norske folk faktisk vil (tilsynelatende ville vi ha en EØS-avtale med stor frihandel, men minst mulig maktforskyving) og deretter jobbe for å holde landets EU-integrasjon på det akkurat nivået, har det stadig vært mast om når vi neste gang skal stemme oss inn i Europa. Hadde ikke vært minst like naturlig å stemme over EØS-avtalen fra tid til annen? Eller, i det minste, over hvilken type EØS-avtale vi egentlig vil ha: Den som daglig former oss i Unionens bilde med hvert nytt direktiv, eller en som likner på den opprinnelige, som ble oppfattet som et alternativ til medlemskap, ikke en oppvarming til dette.

Hvor kommer så Fremskrittspartiet inn? Som kjent har man i norsk partipopulismes høyborg alltid ansett EU for en rett glovarm potet som gjør best nytte på en armlengdes avstand. Helt forståelig, for de som ikke er videre opptatt av prinsippfasthet: Meningsmålinger viser at partiets ja- og nei-blokker begge er store, så hvorfor ikke gjøre alle til lags?

Og jammen skulle ikke denne tilsynelatende vinglinga vise seg å fostre en mulighet: Uten at jeg har sett de siste tørre tall, våger jeg gjette at Nei-flertallet i FrP for tiden er dominerende. Og at det i Arbeiderpartiet er til stede, om enn kanskje bare på grasrota. I Høyre er det nok ikke noe flertall, men et voksende mindretall. Dersom FrP får ut fingeren og erklærer seg EU-motstander og EØS-skeptiker med litt frisk retorikk, er jeg ikke et øyeblikk i tvil om at vi får en velgervandring.

En konsolidering av FrP som et Nei-parti vil umiddelbart rette opp mye av skjevheten på Stortinget. Langt viktigere, særlig for en sosialist som undertegnede, er at effekten kan smitte over på Arbeiderpartiet. Hvis vi ser på innvandringspolitikken er det ingen tvil om at Arbeiderpartiet til en viss grad kom diltende etter Fremskrittspartiet. Eller kanskje, hvis vi analyserer litt dypere: Arbeiderpartiet var så trege med å følge opp sin egen grasrot at det måtte en betydelig velgerlekkasje til FrP til før pampene våkna. Forhåpentligvis kan noe slikt skje igjen. Forhåpentligvis blir forsinkelsen langt mindre enn sist.

Samtidig har selvfølgelig grasrøttene i våre to store ”kanskje”-partier sin egen jobb å gjøre: Fram mot neste stortingsvalg må Nei-fraksjonene jobbe knallhardt med nominasjonslistene. I en så viktig sak som EU bør det være et krav at stortingsgruppas sammensetning representerer det jamne partimedlem, om ikke også den jamne velger.

Opp og hopp Siv Jensen!Grip sjansen! Denne gangen heier jeg på deg!

Jeg prøver meg i all beskjedenhet på en tråd som kan holde seg til sak, nemlig hva den egentlige grunnen til innbitt motstand mot en selvstendig Palestinsk stat er.

Det følgende er en lett omskriving av en kommentar jeg hadde for knappe to måneder siden, som av en eller annen grunn ble avslutningen på en tråd, og dermed står uimotsagt.

La meg først som sist slå fast at jeg ikke har noe ønske om å sette noen fast. Jeg er oppriktig nysgjerrig på den underliggende motviljen mot et uavhengig Palestina. På lang sikt kan jeg ikke se at dette er urimelig, siden den eneste andre permanente løsningen i området vil være at Israel innlemmer hele Palestina og gir alle dets borgere fulle rettigheter. Dette har jeg forståelse for at er politisk vanskelig i Israel, fordi man da har en ren demografisk muslimsk/arabisk trussel, og risikerer å miste det jødiske fundamentet for staten gjennom demokratiske valg.

Mange israelvenner ser imidlertid ut til å overse dette, eventuelt mene at skrekkscenarioer er gyldige argumenter for å nekte millioner av mennesker muligheten til å avgjøre sin egen framtid. På tross av at Israel har militær slagkraft til å komme de fleste skrekkscenarioer i forkjøpet, og at de historisk har vist at de er villige til å ta den politiske kostnaden ved å gjøre dette.

Det er selvfølgelig på sin plass å påpeke at sterke krefter i Palestina i utgangspunktet ønsker en voldelig overtakelse av Israel, men det samme kan jo sies om mange israelske ønsker om Palestina. Og i praksis er det jo det sistnevnte som foregår, om enn i små og langsomme skritt, ved israelsk ekspansjon på Vestbredden.

Som den udiskutabelt sterkeste part på absolutt alle områder bør Israel, og dets norske venner, ta ansvar for oppbygging av et politisk moderat palestinsk-arabisk samfunn, selv om man med dette øker den teoretiske muligheten for en slagkraftig nabo. Jeg kan ikke på noen måte forstå at et slikt samfunn kan bygges uten en uavhengig palestinsk stat.

- - -

Til slutt vil jeg ytre et lønnlig håp om at vi klarer å holde oss til saken på denne tråden. "Upassende"-knappen er til for å brukes.

Nettredaksjonens avgjørelse om å slette Ole Jørgen Anfindsens innlegg "Rasisme og moralfilosofi" fordi det er rasistisk (etter nettredaksjonens oppfatning), har ingen annen effekt enn å latterliggjøre redaksjonens dømmekraft, og bør derfor...

...reverseres. Umiddelbart. Til beste for alle involverte parter.

For ordens skyld: Dette burde egentlig vært skrevet som en kommentar til Hege Ulsteins innlegg, men siden jeg kom såpass sent på banen, har den tråden sklidd fullstendig ut i alskens retninger, så jeg fant det mer hensiktsmessig med en trådstart.

Og, for de som skulle ha interesse av å lese og eventuelt debattere videre Ole Jørgen Anfindsens slettede innlegg, kan dette gjøres på Vårt Lands "Verdidebatt"-forum.

- - -

Anfindsens innlegg ble publisert den 18. november. Uten å ta stilling til definisjoner av rasisme og graden av rasisme i det omstridte innlegget, vil jeg hevde at det enkle faktum at det tok Dagsavisens redaksjon over ti dager å bli enige med seg selv om å slette innlegget viser at avgjørelsen er tatt på spinkelt grunnlag.

Det er tydelig at det har vært intern uenighet i redaksjonen om denne slettingen, og muligens har de som jobber med Nye Meninger til daglig vært mer tolerante enn de som kun sporadisk titter innom. Men likevel -over ti dager???

Den umiddelbare reaksjonen min var at de redaksjonsmedlemmene som stemte gjennom slettingen må være trege i oppfattelsen, eventuelt følger de overhode ikke med på hva som foregår på deres eget forum. Sistnevnte burde kanskje få sjefsredaktøren til å spørre seg om hva disse driver med i arbeidstida, hvis de ikke engang leser "Redaksjonens utvalgte innlegg" for å holde seg informerte om samfunnsdebatten. Og vi andre lurer på om det virkelig er slike som sitter med rent flertall i Dagsavisen redaksjon...

I etterpåklokskapens skarpe lys burde nok redaksjonen heller ha begrenset seg til å slå hardt ned på de kommentarene som var "hakket mer rasistiske" enn selve trådstarten.

Det blir et ganske surt eple å bite i, men jeg tror Nye Meninger på lang sikt vil tjene på å gå tilbake på slettingen.

- - -

Og, for framtida, bør nok redaksjonen også se nøyere på "rasismeparagrafen" sin. 

Selv om noen mener at det er ubehagelig, usømmelig, u-det-ene-eller-det-andre å diskutere raseforskjeller, og kanskje tilogmed i det hele tatt bruke begrepet "rase" om mennesker, virker det unektelig intolerant å ville stanse en diskusjon rundt temaet. 

Slik jeg oppfatter både norsk og internasjonal praksis på rasisme, er ikke rasismen (altså oppfatningen om at raser og raseforskjeller eksisterer) i seg selv ulovlig, men derimot diskriminering på bakgrunn av rase. Slik bør det også være på Nye Meninger.

Til nå har framstillingen av Anders Behring Breivik hvilt på hans eget budskap om at hans ekshibisjonisme er et middel for å nå et ideologisk mål. Kanskje er det heller omvendt?

Merk at følgende er en (meget) lett redigert utgave av et e-brev jeg mottok fra en bekjent i dag. Han ville ikke publisere det selv, men ga meg tillatelse til å gjøre det. Jeg står inne for alt han har skrevet (men det var altså ikke jeg som gikk for å se på tomatkasting osv.):

Jeg har fulgt Breivik-saken i overskriftene. Han har fremstått som oppriktig og ærlig om sine planer og gjennomføringen av dem. Og grunnene til sine handlinger.

Han sier at Utøya ble valgt som mål fordi det er arnestedet for forræderne mot det hvite, kristne Norge. Noe sånt. Han sier at planen var å drepe så mange som mulig. 6-7-800. På Utøya og med bomba. Han sier at planen var å drepe Gro og Gahr Støhre, men at tidsplanen sprakk.

 Hvorfor reagerer ingen på at han åpenbart lyver? Og HVORFOR lyver han? Gro - og spesielt Jonas - er åpenbare terrormål, og selv på Utøya følges de av bevæpnede vakter. OG bevæpnede 'sivilspanere' blant tilhørerne. Jeg har sett dem 'in action' da Gro holdt tale på St.Hanshaugen for maaange år siden. Nei, hehe, jeg var ikke der for å høre på henne, jeg rusla opp der for å se en kompis kaste råtne tomater på henne. Han ble umiddelbart tatt hånd om av en - åpenbar - sivilpurk.

Dette MÅ Breivik ha visst, altså at han ville ha blitt plaffa ned umiddelbart etter at han løfta våpen mot Gro/Jonas. Og da ville han ikke klart å drepe 'så mange som mulig'...Og da ville det heller ikke ha vært noen vits i å dope seg ned/opp med 'anti-empatiske' medikamenter...

Når man har avslørt denne mangelen på logikk i Breiviks forklaringer, blir det lettere å forstå hans agenda. For eksempel hvorfor han ikke gikk amok i en moske i Groruddalen...Og hvorfor han valgte Utøya. ETTER at Gro/Jonas hadde forlatt Utøya.
Nemlig at hans 'politiske' budskap bare var et skalkeskjul/røykteppe for å bli en verdensberømt massemorder. Opprinnelig var muligvis 'budskapet' viktig, men et eller annet sted på veien ble massemordet hovedagendaen. Den herostratiske berømmelsen. Da faller også alt Lacoste-røret i hans manifest på plass.

Og skal man drepe så mange som mulig - med håndvåpen og i kaldt blod - velger man et sted der mange forsvarsløse personer er samlet. Barn og ungdom. Ikke voksne mannfolk i en moské....

Utøya var perfekt, fordi det også ga ham det nevnte politiske skalkeskjulet/røykteppet.  

Agendaen til Breivik kan være nyttig å avsløre, slik at statsadvokaten kan fremstille ham i det lys han fortjener. Altså ikke som en forkjemper for det hvite, kristne Norge/Europa, men som en ganske så 'ordinær' massemorder. 

For de som ikke vet det, så var Herostratos en fyr i antikken som brant ned et av antikkens syv underverk, Artemis-tempelet i Efesos. Kun for å bli berømt. Derav herostratisk berømmelse.....

Empiri tilsier at vi bør øke tilstedeværelsen av fremmedkulturelle for å få bukt med overfallsvoldtektene i hovedstaden.

Det har i de siste ukene vært rettet mye og høyst fortjent oppmerksomhet mot stadige overfallsvoldtekter i Oslo. De hissigste debattante har pekt på at de fleste gjerningsmennene er fremmedkulturelle, og gjerne også muslimer. Det har vært foreslått forskjellige tiltak for å begrense disses adgang til riket, og deres bevegelsesfrihet når de er her som asylsøkere.

Nå viser det seg imildertid at (også) løsningen på problemet kan ligge i innvandring fra et (hovedsaklig) muslimsk land. Det er en kjent sak at vi de siste årene har hatt en stadig økende strøm av turister fra Nigeria til Norge. Muligens er det vårt kjølige og solfattige klima som tiltrekker, i kontrast til det de er vant til hjemmefra? (Skandinaver drar som kjent til Middelhavet for å grilles under zenit.) I alle tilfeller registreres det at nigerianske turister har en forkjærlighet for sightseeing nattestid, når det er som mørkest og kaldest, og de legger gjerne aktiviteten til helgene og holder på en god stund etter at skjenkingen er over og drita miniskjørt tar (omtrentlig) peiling heimat.

Det er derfor overveiende sannsynlig at en økt mengde nigerianske turister -og kanskje også fastboende- vil føre til at hovedstadens gater myldrer i de små timer, og dermed vanskeliggjør overfallsvoldtekter. Noen vil kanskje innvende at siden de fleste nigerianske turister i Norge er kvinner (sannsynligvis utslag av den matriarkalske varianten av sub-saharisk islam) vil ikke disse ha den nødvendige avskrekkende effekt på store, sterke overfallsvoldtektsmenn.

Denne tilforlatelige teorien ble motbevist for en knapp uke siden i et regnfullt fiskevær på Vestlandet:

"(...)de to nigerianske kvinnene stoppet den storvokste voldsmannen."

Når vi nå har fakta på bordet er det viktig å få regjeringen på banen så fort som mulig: Hvilke tiltak kan settes i verk for å øke turisme og innvandring fra Nigeria? En subsidiert direkteflyrute? Gratis boblejakker og ørevarmere ved ankomst? Skilting av høyrisikoområder for overfallsvoldtekter på 521 nigerianske språk, eller i det minste Hausa, Igbo, Yoruba, Fulfulde, Kanuri, og Ibibio.?

Handling nå! Før julebordene gjør skjørtene både kortere og mer drita.

Til glade barn i alle aldre, men jeg hadde blitt spesielt takknemlig dersom Per Engene kunne svart.

Ola og Kari drar på hyttetur i Pasvik en mild og fin romjulsdag. Det er 18 minusgrader ute, og også inne i hytta når de glade turgåere ankommer.

Mens Kari lager middag fyrer Ola til hytta holder behagelige 15 plussgrader. Vi kan kalle denne temperaturstigningen "Olas fyringsresultat".

Etter middag tar Ola seg en velfortjent strekk, mens Kari -etter å ha vasket opp -overtar fyrbøterjobben. Siden Kari er et uansvarlig og halvhjerna kvinnfolk, som overhode ikke har svetta over hoggstabben på seinsommeren, kjører hun ved i ovnen uten skamvett. Temperaturen inne i hytta stiger til 19 plussgrader. Vi kan kalle denne temperaturstigningen "Karis fyringsresultat".

a) Hvor mange grader er Olas fyringsresultat?

b) Hvor mange grader er Karis fyringsresultat?

c) Hvor mange grader er det samlede fyringsresultatet?

d) Hvor stor, uttrykt i prosent av Olas fyringsresultat, er temperaturstigningen forårsaket av Karis tankeløse omgang med brennstoff?

e) Blir Ola forbanna når han våkner? 

Det har i det siste foregått en merkelig debatt her på forumet:

En standhaftig, sannhetssøkende ateist (Inge Kristiansen) har stått last og brast mot en islamistisk skapkommunist (Torgeir Salih Holgersen) og en kommunistisk skapislamist (Kristian Fjeldsgård).

Nå skal jeg ærlig innrømme at mine egne politiske sympatier ligger godt til babord for Senterpartiet, men jeg er minst like ateistisk som Inge, og jeg velger å la den religiøse delen av min personlighet dominere i det følgende.

Inge har en egen evne til å google opp selve grunnfjellet av pålitelige kilder, noe han til gangs har vist oss i ovennevnte debatt. Beklageligvis er han ikke mer enn et menneske, med vedhengende behov for inntektsgivende arbeid, søvn og andre banaliteter, slik at han ikke til fulle har kapasitet til å formidle all den kunnskap og tilhørende tolkninger som Googles små gullkorn gir potensiale til. Jeg vil derfor gjøre et ydmykt forsøk på å gå i hans fotspor, dog uten større ambisjoner enn å ville kaste lys på en del av religionshistorien som har fått altfor liten oppmerksomhet. Jeg vil basere meg på Inges kilder, og også forsøke å resonnere med samme innsikt og metode.

- - -

http://www.gordonconwell.edu/resources/documents/WCT_Martyrs_Extract.pdf

En grunnfjellspålitelig (se over) kilde har slått fast at 80 millioner muslimer har blitt drept for sin tro. Som vi alle lærte i barnehagen, og forøvrig kan se med egne øyne dersom vi drister oss gjennom Brugata, er konflikten mellom islam og kristendommen den mest dominerende og blodigste i historisk tid. Det er derfor ikke urimelig å anta at så godt som alle disse martyrene har blitt ofre for kristne sverd.

Man kan selvfølgelig spørre seg hvorfor disse tallene ikke er mer kjent. Når jeg googler "muslims killed by christians" får jeg knappe 22 millioner treff på 0,28 sekunder. Tenk om jeg hadde googlet i 5 sekunder: Da hadde jeg fått over 300 millioner treff! Å sortere ut de riktige kildene i en slik foss av informasjon krever intet mindre enn et naturtalent, og nettopp derfor står vi alle i evig gjeld til de som ikke bare har dette talentet, men som også er villige til å dele resultatene med oss.

Akkurat hva de politiske konsekvensene av disse opplysningene bør bli, klarer jeg ikke helt å se for meg, men helt klart er det at religion som sådan med dette har fått seg et skudd for baugen. Jeg er imidlertid litt usikker på hvordan dette vil ramme islamistene, da de fleste av disse ser ut til samtidig å være kommunister, som jo igjen er kjent for å være ateister.

Det er sannelig en merkelig verden vi lever i.