Voldtektsbølgen i Oslo i det siste aktualiserer voldtekt som samfunnsproblem på nytt. Hva er det med voldtekter som skaper så mye harme, så mye maktesløshet, men som ingen får gjort noe med?

Voldtekt er et rettslig problem, et rettferdighetsproblem, et helseproblem og et informasjonsproblem. Rettslig og rettferdighetsproblem, fordi overgriper i praksis har mer beskyttelse i rettssystemet enn den som blir utsatt for en voldtekt. Innenfor hvilket annet kriminalitetsområde er det ok at den som begår en kriminell handling har større "rettssikkerhet" enn fornærmede?

Voldtekt er et likestillingsproblem, fordi voldtekter rammer ekstremt skjevt i befolkningen. Det er et faktum at det er en overvekt av kvinner som blir utsatt for denne kriminelle handlingen. Det er et samfunns- og likestillingsproblem når en type kriminalitet rammer én gruppe så sterkt. Det er rett og slett ekstremt urettferdig at mellom 7993 og 15986 kvinner årlig for voldtekt eller voldtektsforsøk (NOU, 2008).

Voldtekt er et helseproblem, fordi det er voldtektsofferet som urettmessig sitter igjen med skylden og skammen, og dermed blir mer sårbar for psykiske lidelser. Istedenfor at overgriper ender opp med å få rettslige sanksjoner mot seg, risikerer offeret for ugjerningen å ende opp i spesialisthelsetjenesten.

Voldtekt er et informasjons- og holdningsproblem, fordi voldtektsoffer risikerer å bli mistrodd, både av rettsystemet og andre mennesker. De fleste voldtekter blir utført av en mann som offeret kjenner fra før, for eksempel en ekskjæreste eller annen type bekjent. Dette fører til at kvinner kvier seg for å anmelde en voldtekt. For hvem vil vel risikere å bli "utstøtt fra gjengen" og få rykte på seg for å være en løgner?

Vi må tørre, som samfunn, å anerkjenne og innse at voldtekt ikke bare er det som begås i mørket langs akerselva, men også det som skjer der jenter og kvinner blir utnyttet av bekjente på fest, eller en kjæreste innenfor hjemmets "privatsfære". Vi må ikke godta at grensen mellom voldtekt og ikke voldtekt er gråsoner som gjør at kvinner ikke tør å si fra, at voldtekt ikke får rettslige følger, at jenter blir mistrodd og beskyldt for å være løgnere. Det skal ikke være så lett for den som voldtar å si at "hun la opp til det selv". Det er ingen som har "rett" til å ha sex med et annet menneske, selv om hun er aldri så full, eller har på seg hvilket som helst antrekk. Voldtekt dreier seg heller ikke nødvendigvis om sex. Det kan like gjerne være et maktmisbruk der handlingen bunner i en motivasjon i å utnytte et annet menneske. Mennesket er ikke alltid godt. Men vi må klare å tydeliggjøre hvor grensen går mellom hva som er et overgrep og hva som ikke er et overgrep, vi må diskutere denne distinksjonen, og få den frem i lyset, definere hva det betyr i praksis, så vi er ærlige mot hverandre og får et mer åpent samfunn. Sånn som det er nå, er grensene mellom voldtekt og ikke-voldtekt så vage at det skaper problemer for oss alle.

At voldtekt går mest utover kvinner, betyr ikke at det bare angår kvinner. Det angår alle, også gutter og menn. Hvem har interesse av at deres søstre, mødre, kjærester og venninner blir krenket? Det er bare den som begår voldtekten, det er den som har sex med ei jente som ikke vil ha sex med ham, og som slipper unna med det.