«Du er i hvert fall en feminist. Det skal ingen være i tvil om. Storesøster er også feminist, og det er pappa og mamma også», sa min kone. Så tittet vi alle på husets femåring, den eneste som ennå ikke var nevnt i samtalen, for anledningen kledd som rosa prinsesse. Vi begynte alle å le. Lillesøster så ut som et spørsmålstegn. Så konkluderte vi i fellesskap at hun nok blir en feminist, hun også.
Den historien kom jeg til å tenke på sist helg da et av barna fikk ny sykkel. «Guttesykkel» og «jentesykkel» sto det på identiske terrengsykler i butikken. Rammene var like, styrene og setene var like. Girene var også de samme, det eneste som skilte dem var fargene. Vi kjøpte den hvite sykkelen med svart skrift som den ti år gamle feministen ville ha, og hun er strålende fornøyd. Hele helga ble brukt til å sykle rundt i nabolaget på årets første sommerdager.
Far er ikke like fornøyd, for hva har skjedd når det nå er komplett umulig å finne klær, sykler, ski, leker og legoklosser som ikke er kjønnssegregert i rosa eller blått, søtt eller tøft? Da jeg var liten, kledde min mor meg i brunt og gult. Det var kanskje ikke pent, men det var klær. Jentene i nabolaget hadde omtrent samme farger, mener jeg å huske. Vi syklet på apachesykler, både jenter og gutter, og de gikk i arv mellom søsken, uavhengig av kjønn.
Der jeg sto og tittet på syklene forrige helg, slo det meg hvor utrolig mye vanskeligere det er blitt å finne nøytrale ting til jenter som ikke liker rosa eller gutter som helst vil ha lilla. Alt fra sykler til matbokser produseres like, men merkes med kjønn. Antakeligvis er dette vanskeligere for gutter som liker sånt som defineres som jenteting enn det er for jenter som kanskje har litt større handlingsrom. Uansett tror jeg det handler om noen som ønsker å selge enda flere sykler og enda mer klær. Hvilken liten gutt vil arve en jentesykkel og jenteklær, liksom? Dermed kjøper familiene enda mer.
Hjemme hos oss kommer den rosa, lille prinsessen på fem år etter hvert til å arve en hvit sykkel med svart skrift som en gang var merket «guttesykkel». En vakker dag håper jeg også å se henne til frokost uten kjole, men i en av storesøstrenes grønne hockeydrakter fra Karlstad eller den rosa fotballdrakten faren kjøpte til seg selv på guttetur til Skottland. Det viktigste er at hun velger selv, uten å tenke på gutte- eller jentefarger.
God fredag!