Marianne Aasen
Debatten om boligpolitikken har tatt seg opp etter at Arbeiderpartiets boligutvalg la fram en rekke tiltak for en bedre boligpolitikk. Ikke alt er like etterrettelig.
Bjørnar Moxnes påstår i Dagsavisen 2. april at «frislippet Arbeiderpartiet gjennomførte på 1980-tallet er årsaken til mange av problemene i dagens boligsektor». Det er direkte feil. Det var den borgerlige Willoch-regjeringen som deregulerte og privatiserte boligmarkedet etter de kom til makten i 1981. Takstplikt på tomter og boliger ble opphevet. Offentlige eiendommer ble solgt. Husbankens rolle ble endret. Og rentesubsidiene ble kraftig redusert samtidig som kredittmarkedet ble liberalisert. Markedet overtok. Boligplanleggernes tid var over. Dette førte til en privat låneboom som blant annet var en av årsakene til boligkrakket på begynnelsen av 90-tallet.
I artikkelen foreslår Moxnes en modell hvor boliger omsettes i et lukket, subsidiert marked, i regi av Husbanken og boligbyggelagene. Slike modeller kan ha noe for seg, men vi tror ikke ett enkelt tiltak vil løse de store boligutfordringene vi har i pressområdene Norge rundt. Hovedproblemet er at boligforsyningen er for lav. Det må bygges mer. Og da må både stat og kommune ta et tydeligere ansvar for å sikre nok boliger til folk. Planprosesser må forenkles, staten må koordinere seg bedre, bolighensyn må veie tyngre i konflikt med andre interesser, det må gis målrettede tilskudd til tomtekjøp, for bare å nevne noen av de mange forslagene programkomiteen i Arbeiderpartiet har fått overlevert.
Forslaget til Moxnes bør også vurderes, til tross at Rødt sin nestleder feilaktig gir Ap skylda for liberaliseringen av boligpolitikken på 80-tallet.
Marianne Aasen
Kunnskapspolitisk talsperson i Arbeiderpartiet
Misvisende om Aps skolepolitikk
Under overskriften «Lei av skolemat og leksehjelp» i Dagsavisen (11/2) villedes leserne til et inntrykk av at Arbeiderpartiet ikke står inne for rødgrønn skolepolitikk. Det er ikke riktig. Vi mener flertallsregjeringen har fått til en rekke tiltak som gjør skolen vår bedre.
Vi legger vekt på å føre en kunnskapspolitikk hvor vi lytter til innspill fra elever, foreldre og lærere. Flere timer i basisfag, leksehjelp og daglig fysisk aktivitet har vært sentrale elementer her. Mer tid betyr mindre stress og mer læring. En mer mangfoldig skoledag bidrar dessuten til å skape flere skolevinnere. Det er bra for oss alle.
I mange skoler jobbes det aktivt med målretta utviklingsarbeid. Internasjonale undersøkelser bekrefter at elevenes læringsresultater er på vei oppover. De siste frafallstallene viser at flere elever fullfører videregående opplæring. Elevene trives dessuten godt på skolen og opplever positive relasjoner med lærerne sine.
Det bekymrer meg likevel fortsatt at hver femte elev går ut av grunnskolen med mangelfulle lese- og skriveferdigheter. Vi vet at dette er en direkte årsak til at tusenvis av elever velger å avbryte videregående opplæring, noe som er spesielt alvorlig i ei tid der mange næringer skriker etter kvalifisert arbeidskraft.
Arbeiderpartiet har store ambisjoner på vegne av alle elever. På sitt beste bidrar skolen til å stimulere nysgjerrighet, skapertrang og lyst til å lære. Derfor ønsker vi å utvikle en mer helhetlig og moderne skoledag der barn og unge får mulighet til å bli den beste utgaven av seg selv.
For å komme dit må vi ha flere tanker i hodet samtidig. Det er ingen motsetning mellom kunnskap og trivsel, slik som Høyre prøver å framstille debatten. Snarere tvert imot. Arbeiderpartiets kunnskapsreformer har alltid handlet om å se hele mennesket. Derfor vektlegger vi både grunnleggende ferdigheter, elevvurdering og høyt læringstrykk. Samtidig erkjenner vi at fysisk aktivitet, praktiske utfordringer, kulturopplevelser og leksehjelp også er viktige bidrag til barn og unges læring og opplevelse av mestring.
Siden 2005 har regjeringen innført seks nye uketimer i matematikk, norsk og engelsk. Det er i tillegg etablert tilbud om leksehjelp på 1.-4. årstrinn og mer fysisk aktivitet på 5.-7. årstrinn. Arbeiderpartiets mål er at vi også skal utvide skoleuka med tilbud om gratis aktivitetsskole midt på dagen. Slik kan vi legge til rette for mer mangfoldige læringsopplevelser, samtidig som elevene får gjøre seg ferdig med mesteparten av arbeidet i skoletida.
Arbeiderpartiet står støtt i det rødgrønne skolepolitiske samarbeidet. At skolepolitikk likevel diskuteres på partienes årsmøter, er en selvfølgelighet og uproblematisk i mine øyne. Jeg kan love at både SV, Senterpartiet og vi i Arbeiderpartiet kommer til å fortsette disse diskusjonene, både internt og med hverandre, for sammen å gjøre norsk skole enda bedre.