Debatt

Luther hatet jøder!

Jeg har påny gjennomgått Martin Luthers bordtaler og det er sannelig sterk kost.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.
Av Jahn Otto Johansen , dagsavisen.no

I en stormfull tid da de fleste minoriteter blir utsatt for nedverdigende omtale, ja, det som verre er enn fiendtlig ordbruk, er det all grunn til å være på vakt. Det betyr absolutt ikke at staten skal gripe inn overfor alle krenkelser, noe statsminister Erna Solberg klargjorde i et nyttig intervju med Dagsavisen. Den tid bør være forbi da antireligiøse ytringer som Arnulf Øverland i sin tid kom med eller karikaturtegningene i Jyllandsposten skal straffes av rettsapparatet.
Jeg har gjennom mange år hatt en viss erfaring med dette når jeg har skrevet og talt om antisemittisme, diskriminering av rom-folk (sigøynere) og forfølgelse av tatere. På nettsidene opplevde jeg å bli skjelt ut som «jødefitte»,  «sigøynerfaen», «tatervenn» og «muslimelsker» og det som verre er. Jeg har aldri bedt rettsapparatet gripe inn overfor den slags ukvemsord, ei heller krevd at aviser og nettsider skal sensurere noe som i og for seg kan være meget ubehagelig.

Grensen går ved konkrete trusler, som da POT og Secret Service i 1983 måtte beskytte meg og min familie mot Ustasja-terrorister som ifølge tysk sikkerhetspoliti var på vei til Norge for å ta oss. Den gang opplevde vi liten støtte fra kolleger i mediene. Da jeg skulle overta korrespondentjobben i Berlin ble jeg varslet av POT om at jeg stod på en ny-nazistisk liste over mulige bombeofre. Jeg fikk beskjed om ikke å åpne tykke brev og pakker. En ekstra garasjeport hadde jeg måttet installere allerede under Ustasja-truslene. Slike erfaringer blir sittende i sinnet uansett hvor kald og nøktern man er.

Overfor konkrete trusler må det selvsagt reageres, men ren utskjelling og krenkelser skal vi tåle. På sett og viss er jeg en ytringsfrihetsfundamentalist. Desto større grunn er det å bruke alle de midler vi har til rådighet for å  imøtegå rasistiske ytringer. Her har både mediene og skolene et ansvar som ikke alltid tas alvorlig nok.

Snart markerer det protestantiske Europa, også Norge, Martin Luther-året. Jeg har ofte skrevet at Islam kunne ha trengt en Martin Luther og en opplysningstid som jo brakte Europa fremover. Da mottok jeg trusler fra islamister.

Vi burde lytte til de mange muslimske diktere, filosofer og samfunnsforskere, som f.eks den syriske poeten Adonis. Han ble truet på livet og måtte forlate sitt fødeland Syria og er nå bosatt i Paris etter noen år i Libanon. I Bjørnstjerne Bjørnson-selskapet, som han er medlem av, gav vi ham full støtte. Hans bok «Vold og Islam», der han samtaler med den marokkanske psykoanalytiker og forfatter Houria Abdelouahed, er nå kommet på norsk i Tom Lotheringtons gode oversettelse. Adonis kritiserer skarpt vestlige intellektuelle for at de ikke sier klart fra om de krefter i den arabiske verden som ødelegger ikke bare åndsarbeidere, men hele kulturer. Adonis påpeker at både Koranen og Bibelen er «nådeløse, voldelige tekster» som må tolkes symbolsk, ikke bokstavelig slik det gjøres i mange land.     

Jeg har påny gjennomgått Martin Luthers bordtaler og det er sannelig sterk kost. Ikke noe rart at nazistene utnyttet dette. Jeg skal gi noen smakebiter:

«Jødene lever jo iblant oss, og vi vet hvordan de lyver, baktaler og sverger. Vi kan ikke godta dem.»

«For det første bør synagogene brennes, og det som ikke brenner opp bør tildekkes med jord. Dette skal skje til Guds og Kristendommens ære, slik at Gud skal se at vi er kristne og ikke uten videre tåler og godkjenner at Hans sønn og vi kristne blir utsatt for løgner, forbannelser og baktalelser.»

«Rabbinerne skal, under trussel om dødsstraff, forbys å undervise.»

«Jødene må holde seg hjemme; de bør ikke få bevege seg fritt omkring.»

Det er all grunn til at lutheranerne tar opp denne fryktelige arv, siden det både i Tyskland og Norge skal holdes seminarer på Luthers fødselsdag 10.november 2017. Det er jo den samme dato i 1938 da nazistene brente synagogene i Tyskland og nektet tyskere å handle i «jødebutikker».

Kirkens preses, biskop Helga Haugland Byfuglien, som er en klar mostander av all rasisme, enten den går utover jøder, muslimer eller andre minoriteter, ser ansvaret.

Jødehatet eksisterer også i vårt samfunn og får jødiske foreldre til å nekte guttene å gå med kippa og jentene med Davidstjerne, ja, i mange tilfeller ikke våger å la dem gå til synagogen. Mange jødiske foreldre har fortalt meg hvor ille det er, men jeg måtte love ikke å oppgi deres navn og bosted fordi de ikke vil stikke seg ut.
I mange skolegårder er antisemittiske utskjellinger ikke uvanlig, og det er dessverre ikke alltid at lærere og rektorer griper inn. Andre skolefolk tar dette alvorlig og har invitert meg til å holde foredrag for elevene som jeg opplever som lydhøre. Mange foreldre deltar i skolereisene til Auschwitz, og jeg har sagt til dem at de også må få med seg Berlin og hva som deres gjøres for å holde minnene levende og motarbeide ny antisemittisme.
Her bør også Kulturrådet og andre organer komme mye sterkere inn enn de hittil har vært. Statsrådene har lovet mer innsats og møter gjerne opp på HL-sentret og i Jødisk Museum, men det er hittil gjort alt for lite. Det er slett ikke alle i skoleverket og i byråkratiet som synes at dette er viktig. 

Mer fra: Debatt