Sånn svarte programleder og filmkritiker Brita Møystad Engseth på et daglig, høyst hypotetisk spørsmål (hvem ville du helst stått fast i heisen med?) i vår faste «Navn i nyhetene»-spalte i Dagsavisen for halvannen uke siden.
I mine øyne var dette et svar i samme gate som mannen som på spørsmål om hvem han ville ha med seg til en øde øy, svarte at han kunne ta en for laget og ta med seg Trump. Jeg tok som en selvfølge at Engseth forsøkte å være morsom, og ikke kom med en trussel. Likevel var det ikke alle som klarte å le. Jeg har fått noen reaksjoner fra folk som mener at hun gikk for langt, at det ikke var gøy og at den amerikanske presidenten er hakkekylling for norske medier.
I en offentlighet der det, fortsatt i mine øyne, er stadig flere som bestemmer seg først for eget standpunkt og deretter søker bekreftelser på dette, er det mye som leses svart eller hvitt. Så også det omtalte sitatet. Det er selvsagt lov og det respekterer jeg. Likevel synes jeg det er viktig å påpeke noen forskjeller mellom Trumps Twitter-konto og Møystads sitat. Egentlig tror jeg ikke at det er noen som tror at hun var mer realistisk i sitt svar enn folk som på samme spørsmål svarer at de ville hatt med seg personer som for lengst er døde. Det er neppe noen som tror at hun kommer til å møte Trump i en heis eller forsøke på lobotomering med penn. De aller, aller fleste forstår nok at dette er en spøk, et forsøk på å folk til å le i stedet for å gråte når de tenker på USAs noe uvanlige president. Det er bare det at alle ikke ler.
Likevel mener jeg at ytringsfriheten gir rom for den form for humor som Engseth her sto for, og som hun har kommet med i en årrekke som filmkritiker. Det skal være høyt under taket i en demokratisk anlagt avis, og enda høyere når det dreier seg om satire enn alvor. Det er også vesentlig om man sparker oppover eller nedover. Mennesker med enorm makt skal tåle mer og ettergås grundigere enn andre.
Fra Trump og de ivrigste tilhengerne settes imidlertid disse spillereglene til side. De reagerer mer hårsårt på kritikk eller satire, vellykket eller ei, enn det vi har sett før. Og det sparkes hardere og mer ukontrollert fra «the oval office» nesten daglig enn man har eksempler på fra tidligere presidenter. I et slik klima kom Engseth med en spøk. For meg er det vesentlig at hun sparket oppover. En mann med så mye makt som den amerikanske presidenten, vil alltid sparke nedover, og han gjør det nesten alltid i fullt alvor. At jeg tror verden blir bedre om vi alle sparker litt mindre, er en annen sak. God fredag!