En avgjørelse om faktisk å sende inn en søknad til IOC, tas ikke før våren 2013.

Bjørnar Moxnes spør i Dagsavisen 1. juni hvor Arbeiderpartiet henter OL-pengene og hevder at et OL vil gå på bekostning av både breddeidretten og velferdstiltak.

Et flertall i bystyret stemte forrige onsdag for at Oslo skal utarbeide en søknad om å få arrangere vinter-OL i 2022. Dette er første skritt på veien mot det som kan bli fantastiske vinterleker, og det er mange skritt som gjenstår. Idretten, ved Oslo Idrettskrets og Idrettstinget, har sagt seg positive. En avgjørelse om faktisk å sende inn en søknad til IOC, tas ikke før våren 2013. Først må vi se hvilke muligheter som finnes og hvordan dette kan arrangeres. Finansieringen er ikke endelig klar før våren 2014, men det er innlysende at staten kommer til å være den vesentlige bidragsyteren.

I motsetning til Rødt mener Arbeiderpartiet at OL er en kjempemulighet til å gi byen et løft, både innen utbygging av idrettsanlegg, boliger og samferdselsanlegg. Etterbruk av idrettsanleggene vil komme Oslos barn og unge til gode i mange år, i tillegg til å være arenaer for verdenseliten. Se på Bislet som ble brukt til vinterlekene i 1952. Oslos skolebarn puster og peser rundt banen gjennom hele skolegangen - det kaller jeg breddeidrett. Og i forrige uke satte verdens raskeste mann ny rekord der. Sogn studentby er et eksempel på studentboliger som byen i dag sårt trenger, og som ble bygget som deltakerlandsby for OL i 1952. Med et så stort arrangement som OL vil det være nødvendig å gjøre investeringer for skinnegående kollektivtrafikk som passasjerene i en stadig voksende by vil ha nytte av lang tid framover.

Jeg er overbevist om at hvis Oslo skal arrangere OL, vil det gi drahjelp til å finansiere investeringer som vi uansett må og bør ta. Dessuten vil byens innbyggere skape en enorm folkefest som jeg er sikker på at også representanter fra Rødt kommer til å delta på. Oslo bystyre har tatt første skritt i retning et vinter-OL i 2022. Jeg ser fram til hvor dette vil ta oss.

Frem til Høyre og Frp henviser til sine kilder, kan ikke vi basere oss på en annen sannhet en den vi finner gjennom Oslostatistikken.

I innlegg fra Nikolai Astrup fra Oslo Høyre (Dagsavisen, 31/8) og byråd Sylvi Listhaug fra Frp (Dagsavisen, 3/9) hevder begge at Arbeiderpartiet ikke presenterer riktige fakta om sykehjemssituasjonen i Oslo. Blant annet presenterer de en rekke tall, uten kildehenvisning, som viser at antall sykehjemsplasser ikke har gått ned like mye som vi hevder.

Oslo Arbeiderparti har benyttet Oslostatistikken, Oslo kommunes offisielle statistikk tilgjengelig på nettet, for å komme fram til at antall sykehjemsplasser mellom 2003 og 2010 hadde gått ned med 430. Frem til Høyre og Frp henviser til sine kilder, kan ikke vi basere oss på en annen sannhet en den vi finner gjennom Oslostatistikken.
Det stemmer at dekningsgraden for sykehjem for dem over 80 år er relativt høy i Oslo. Det skulle bare mangle i en by med mange enslige eldre som bor i lite tilrettelagte boliger. Samtidig er gjennomsnittsalderen i mange bydeler langt under 80 år, og generelt dårligere helsetilstand i øst betyr at mange her trenger sykehjemsplass lenge før de har fylt 80 år. Helse- og sosialombudet sier at terskelen for å få sykehjemsplass er for høy. Når vi i tillegg vet at Oslo har få omsorgsboliger med heldøgns pleie, er situasjonen alvorlig.

Høyre og Frp har det politiske ansvaret i Oslo. Vi spør derfor hvorfor det ikke har blitt bygget flere sykehjem og hvorfor bydelens bevilgninger er så små at de ikke har råd til å kjøpe plasser, slik en Fafo-rapport konstaterer. Takket være eldremilliarden fra den rødgrønne regjeringen ble kuttene til bydelene i år redusert til 135 millioner. Samtidig klarte ikke byrådet å gjennomføre mer enn 37 prosent av sine bygge- og rehabiliteringsprosjekter for omsorgsboliger og sykehjem i 2010.

Arbeiderpartiet bevilget 100 millioner mer til bygging av sykehjem og 330 millioner mer til bydelene i budsjettet for 2011 enn det Høyre og Frp foreslo. Vi har i alle våre alternative budsjett foreslått mer ressurser til eldreomsorg, og det vil vi fortsette med.

Hagen hevder forholdet mellom et kommunestyre og regjeringen er helt identisk med forholdet mellom byrådet og bydelene. Det er galt. En ordførerkandidat burde vite bedre.

I Dagsavisen (18/1) går Carl I. Hagen til angrep på Arbeiderpartiet og meg som byrådslederkandidat. Han påstår at jeg bløffer når jeg gir byråd Listhaug (FrP) ansvar for problemene i Oslos eldreomsorg. Bydelene må ta ansvar, sier Hagen. Han viser at han har lite kunnskap om Oslo styringssystem. En ordførerkandidat burde vite bedre. Hagen hevder forholdet mellom et kommunestyre og regjeringen er helt identisk med forholdet mellom byrådet og bydelene. Det er galt.

Bydelene får kun bevilgninger fra kommunen. De har ingen andre inntekter som kommunene har, som skatter og avgifter. De kan for eksempel ikke innføre eiendomsskatt eller ta inntektene fra parkering i bydelen. Det betyr at de bevilgningene de får fra bystyret er helt avgjørende for hvor mye penger de har å rutte med. Om byrådet ikke bevilger nok midler slik at bydelen får gjort de oppgavene de er pålagt, som å gi dem som trenger det sykehjemsplass, vil dette ansvaret ligge hos byrådet, ikke bydelen.

Bydelene har dessuten flere direkte instrukser, retningslinjer og begrensninger i hvordan de legger opp tjenestene og bevilger midler enn det kommunen har. Innenfor eldreomsorg har kommunene mulighet til å organisere sitt eget tilbud og opprette egne tjenester. De kan velge om de vil ha kommunale eller private aktører, og hvordan dette skal organiseres. Bydelen hadde tidligere ansvar for å drifte egne sykehjem. Det er nå sentralisert. Prisen på en sykehjemsplass fastsettes av kommunen, og det må bydelene forholde seg til. De har ingen mulighet til å forhandle på pris eller påvirke innholdet i tjenestene de må kjøpe. Prisen er den samme, uansett kvalitet og tilbyder. I tillegg har bydelene blitt pålagt en rekke andre oppgaver av byrådet.

Hagen trekker fram argumenter vi trodde var lagt døde fra Frps side. Han hevder at Ap/SV-styrte bydeler har høyere avslagsprosent når det gjelder tildeling av sykehjemsplasser. Byråd Brein (Frp) bekreftet i forrige uke at de er i gang med et arbeid for å kartlegge hvordan avslag gis. En bydel kan gi avslag, men tilby en heldøgnsbemannet omsorgsbolig i stedet. Andre igjen gir et annet tilbud enn sykehjem, og regner ikke dette som avslag all den tid søkeren fikk et tilbud. 

Fremskrittspartiet er en del av dagens byråd. De har således god anledning til å innfri egne valgløfter. I program fra 2007 lovet de at innen 2008 skulle ingen som ikke ønsket det ha dobbeltrom på sykehjem. Det er tre år siden. Ved årsskiftet var det 324 eldre som fremdeles bodde på dobbeltrom, og mange av dem mot sin vilje. I 2003 lovet Svenn Kristiansen (Frp) at eldreomsorg i Oslo ikke skulle bli noe tema i kommende valgkamper. I 2006 lovet byråd Sylvi Listhaug at stoppeklokkeomsorgen i hjemmetjenesten skulle opphøre. Senest i budsjettet for 2011 vedtok Oslo bystyres flertall mindre penger til eldreomsorgen i bydelene. Det til tross for at regjeringen kom med eldremilliarden på tampen av 2010, og 3 milliarder mer til Oslo i frie midler for hele fjoråret. Det er et paradoks at Oslo kommune får tilført mer midler, mens eldreomsorgen stadig får mindre.

Innholdet i en bedre eldreomsorg kan bestå av ulike tiltak. Spesielt er det viktig å styrke de hjemmebaserte tjenestene med hjemmehjelp, hjemmesykepleie, velferdsteknologi og hjelp til tilrettelegging av gode og funksjonelle boliger. Den dagen det ikke lenger er tilstrekkelig, skal alle som trenger det være trygge på at sykehjemsplassen står klar. En sykehjemsplass med god og riktig omsorg. Aldri som oppbevaringsplass. Fremskrittspartiet har de siste sju årene redusert antall sykehjemsplasser i Oslo med 430. Det er ganske enkelt et gedigent løftebrudd Arbeiderpartiet ikke kan ta ansvar for. Vi debatterer gjerne eldreomsorg med Hagen, men forutsetter at han gjør hjemmeleksen sin om hvordan Oslo kommune fungerer. Det holder ikke, Hagen, når åpenbar inkompetanse om Oslos eldreomsorg og styringssystem tåkelegger en viktig debatt.