Mattilsynet har oversendt til landbruksdepartementet en vurdering og anbefaling vedrørende elefanter på sirkus i Norge, basert på 13 høringsuttalelser. Konklusjonen er klar: elefanter i omreisende sirkus i Norge er ikke forenelig med god dyrevelferd.

Mattilsynet skriver til slutt i rapporten:

http://www.mattilsynet.no/om_mattilsynet/regelverksutvikling/aktive_prosesser/horingssammenstilling.9217/BINARY/H%C3%B8ringssammenstilling 

`Oppsummering og anbefaling

Mattilsynet ble av departementet bedt om å ta utgangspunkt i regelverket i våre naboland og foreslå minimumskrav på sentrale områder som har betydning for dyrevelferd. Departementets ønske om fortsatt å tillate sirkuselefanter innebar etter vår vurdering også at det foreslåtte regelverket måtte være mulig å etterleve. Av denne grunn inneholder forskriftsutkastet kompromisser mellom praktiske og dyrevelferdsmessige hensyn, bl.a. hva angår arealkrav og miljøberiking. Å innføre krav som i større grad ivaretar elefanters velferdsbehov i fangenskap, vil etter vår vurdering innebære et indirekte forbud mot hold av sirkuselefanter.

Sirkusene har imidlertid innvendinger mot de av de foreslåtte kravene som ikke samsvarer med dagens praksis. Dette gir grunn til å tro at flere av de sentrale, velferdsforbedrende tiltak vi har foreslått, vil være vanskelige å gjennomføre i praksis. Dette gjelder:

- Krav om hold av minst to elefanter sammen, som reduserer antall tilgjengelige elefanter for bruk i norske sirkus.

- Krav om minst 200m

2oppholdssted, som reduserer antall aktuelle steder for sirkuset å besøke, spesielt i distriktene.

-Krav om tilgang til et sted med minst 15° C, som i følge sirkusene kan være vanskelig å oppfylle i dag.

Mattilsynet er fortsatt av den oppfatning at det ikke er mulig å lage et regelverk som sikrer god velferd for asiatiske elefanter innenfor rammebetingelsene omreisende sirkus har i Norge. Høringsrunden har styrket denne oppfatningen. Vi gjentar derfor vår anbefaling om å ikke tillate asiatisk elefant i sirkus. Det vedlagte forskriftsutkastet må i så fall fastsettes med følgende endringer:

1. Pkt. 2 a. om asiatisk elefant fjernes fra forskriftens vedlegg

2. Kapittel 4 om spesielle bestemmelser ved hold og fremvisning av asiatisk elefant fjernes.

Hvis departementet likevel vil tillate asiatisk elefant i sirkus, anbefaler vi at forskriftsutkastet, av hensyn til dyrevelferden, fastsettes på tross av de utfordringer dette medfører for norske sirkus. `

Hvilket parti i regjeringen er for elefanter på sirkus? Svar: Senterpartiet. Nå er det på tide å ta veterinærer og dyrevelferdsloven på alvor.

Det må bli slutt med elefanter på sirkus!

Yusuf al-Qaradawi er president i European Council of Fatwa and Research. Dette vervet har han blitt valgt til. Rådet ble stiftet for å veilede muslimer i Europa som lever i ikke-muslimske land. Al-Qaradawi er nå 86 år gammel.

Rådet skriver til muslimer på denne måten;

`Amongst the pledges and promises that should never be broken are the following:

·The belief that the lives and properties of non-Muslims are haram (sacred) and therefore must not be abused, violated or breached.

·Laws and regulations of the hosting countries should be abided by since these countries have been in fact providing shelter, protection and sustenance to all those who live on their lands. Allah (SWT) says: "Is there any Reward for Good other than Good" (55:60).

·Muslims must not, under any circumstances, abuse the respective social benefit systems, nor should they apply for benefits for which they do not qualify.

·Muslims are advised to spend their utmost to raise their children in an Islamic environment by means of establishing Islamic schools, educational and recreational centres where youngsters can meet and where their unique, independent character can grow safely and properly.

·Muslims are urged to hold steadfast to the rope of Allah and show tolerance and acknowledgement to others. However, whenever an issue of contention is debated or discussed, genuine understanding, moderation and self-restraint should always be practiced and implemented.

·Fanatic allegiance to one opinion and the total rejection of others does no good to the cause of Islam other than to portray Muslims as uncivilised bigots. This misrepresents the pristine image of Muslims and supplies others with live ammunition to attack Islam, heighten their hatred, and enhance, substantiate and justify their prejudices.`

I lys av disse gode råd, har det så noen betydning at al-Qaradawi – rådets president – har ytret ekstreme meninger, har gjort ekstreme handlinger og har indirekte oppfordret andre til ekstremisme?

Jeg mener det har betydning fordi det blir uklarheter som gir gode muligheter for tolkninger som lett kan føre til ekstrem tenkning og ekstrem handling.

·Al-Qaradawi har som eldre mann giftet seg med en 14 år gammel jente. Han står også for at ekteskap kan inngås med jenter ned til 9 år. Dette er anti-feminisme.

·Al-Qaradawi mener at det er ok og bra at palestinere utfører selvmordsaksjoner fordi det er eneste middel de har for å kjempe imot. Han mener at fordi alle israelerne må sees på som soldater så er det greit å ta uskyldige liv – inkludert livet til kvinner. Å stå for en politikk hvor en aktivt dreper seg selv og tilfeldige og uskyldige liv på gata, det er et bevis for Guds rettferdighet for al-Qaradawi.

·Al-Qaradawi har sagt at jødene fikk en passende straff (ble satt på plass) av Adolf Hitler for at de er korrupte og legger til at jødene har overdrevet holocaust. I dokumentet fra hvor jeg hentet sitatet ovenfor fra skriver Rådet videre at muslimer ikke må bli som jødene som stjal fra andre (noe som står i Koranen).

·Al-Qaradawi mener at straffen for apostasi skal være hard. Er en først muslim så kan en ikke være for religionsfrihet.

·Al-Qaradawi har sagt at etter hans syn så bør homofile straffes på samme måte som dem som begår ekteskapsbrudd (utroskap) og straffen for dette er pisking.

Kilde 1; European Council for Fatwa and Research

Kilde 2; http://en.wikipedia.org/wiki/Yusuf_al-Qaradawi

Er det et problem for en organisasjon som European Council for Fatwa and Research at ens leder står for mange ekstreme synspunkter? Eller kan det vise til at mange faktisk også liker hans ekstreme meninger – da han jo er valgt av andre som president for rådet – og at ekstreme meninger kan sies å være en del av `mainstream` Islam også i Europa?

Jeg håper at muslimer vil kommentere innlegget.

Det er på tide å sette dyrevelferd på dagsorden igjen i norsk politikk. Mattilsynet forvalter dyrevelferdsloven i Norge. Formålet med dyrevelferdsloven er å fremme god dyrevelferd og respekt for dyr. Samsvarer pelsdyroppdrett med dette formålet?

Arbeid gjør fri

Arbeiderpartiet har som motto; arbeid til alle! Det har lenge vært klart at arbeid til alle, for Ap, inkluderer det å tjene penger på et sluttpdodukt som kommer ut av langvarig psykisk og fysisk mishandling av levende dyr. Ca 400 årsverk hindrer at pelsdyroppdrett kan avvikles. Næringen tjener gode penger, først og fremst ved å selge pelsen til andre land som ikke har lover om dyrevelferd, men de sier også selv at de er avhengig av subsidiering. Hvordan henger dette sammen? Organisasjonen NOAH - for dyrs rettigheter, mistet i år den støtte de tidligere har fått for å arbeide for bedre dyrevelferd, mens pelsdyrnæringen får ca 50 millioner hvert år for deres (mine ord; mangel på) arbeid. http://www.dyrevern.no/fakta/pels/oppdrett

En fersk undersøkelse gjort - før de siste avsløringene, viser at kun 1 av 10 nordmenn ønsker statlig subsidiering av næringen. http://www.dagbladet.no/2010/11/10/nyheter/innenriks/pelsdyrneringen/noah/pels/14204942/

Verdier

Føles det riktig å høre på at en av de tyngste aktørene innenfor norsk pelsdyroppdrett uttaler at mink og rev ikke føler smerte og ikke kan dra på ferie til Mallorca? Jeg vil si nei. Jeg blir redd og blir så lei meg når jeg hører slikt. Er det bare meg? Nei, det er det ikke. Dyrevelferdsloven ble revidert i 2009 hvor det ble formulert følgende etter at man hadde satt seg ned for å tenke; dyr har egenverdi uavhengig av menneskers nytteverdi. Fra;

`§ 23. Dyrs levemiljø

Dyreholder skal sikre at dyr holdes i miljø som gir god velferd ut fra artstypiske og individuelle behov, herunder gi mulighet for stimulerende aktiviteter, bevegelse, hvile og annen naturlig atferd. Dyrs levemiljø skal fremme god helse og bidra til trygghet og trivsel.` http://www.lovdata.no/all/tl-20090619-097-002.html#23

Pelsdyroppdrett er et skoleeksempel i hvordan en som menneske kan slå av for emosjoner og empati under et helt livsløp for dyr. Emosjoner skal bare slås av når man skal drepe et dyr - ikke ellers. Men jeg leste en forskningsartikkel i `Scientific American`, oktober 2012 nå nylig; `The wisdom of psychopaths`hvor ledere med suksess har noen trekk som psykopater også har; insensitivitet og innlevelsessvikt. En av undersøkelsene viste at business managers scorte høyere på insensiitivitet og innlevelsessvikt enn det kriminelle/psykisk skadede individer gjorde.

Ungdom

Jeg har merket meg at AUF, Unge Høyre, MDG og SU vil legge ned oppdrettsformen. Ja, la de unge vise vei! Men man kan lære å overse sin innlevelsesevne, så derfor må de ansvarlige partier som sitter med makt nå vise vei og Ap blir nødt for å endre sitt motto og legge til; men ikke for enhver pris. Ap og regjeringen er med på å skade sjelen til mennesket og til den oppvoksende slekt.

Oppdrett av mink og rev fremmer ikke god velferd eller respekt for dyr.

Det kan en ikke påstå og samtidig komme ut av det med æren i behold.

Arbeit macht frei er ment å assosiere til utrydningsleire. For mink og rev betyr friheten Døden.

Hvis det er noen som ønsker å kommentere innlegget så vil jeg be om at det kun skal være mink og rev som blir diskutert - ikke andre arter i menneskets varetekt. Det fortjener mink og rev. Dette handler om dem - ingen andre. Psykopatene har misbrukt andre nok - nå er det mink og rev sin tur til å få oppmerksomhet.

En bør være årvåken overfor småpartier av den enkle grunn at det faktisk er få mennesker som i det hele tatt stemmer på dem. Hvorfor ikke, ja, det er det nærliggende å spørre om. Dette kan det være gode grunner til og som ikke går i partiets favør.

Hvis vi ser bort fra historiske forklaringsmodeller på når f.eks. religiøse partier typisk blir populære og isteden ser på den diskriminering og rasisme som kommer til uttrykk i KrF`s partiprogram (men som gjerne blir nedtonet i politiske debatter) så er det heller ikke så rart at partiet får få stemmer ved valg. Ved å fastholde at ekteskap kun skal være mellom mann og kvinne så stenger en så av for andre tolkninger hvor den kristne selv kan bestemme om han eller hun vil vie et homofilt par.

  `– Ekteskapets særstilling har virkelig vært en kjernesak for KrF, kanskje det aller viktigste. Hvis Hareide ikke hadde gått ut med denne presiseringen, ville partiet passert sperregrensen i løpet av få dager, sier Per Sævik, tidligere stortingsrepresentant og målbærer for den konservative fløyen i KrF.

– Vi hadde en meget åpenhjertig og konstruktiv samtale. Endringer i forståelsen av ekteskapet ville være en dødslinje for partiet å gå inn på, påpeker han.` (http://www.vl.no/samfunn/krf-veteraner-krevde-nei-til-homoekteskap/ 

Er Knut Arild Hareide blitt en lakei for det konservative presteskapet? Slik Ahmadinejad er en lakei for det Iranske presteskapet? Selv om det er milevidt mellom disse to så sitter jeg igjen med inntrykket av at Hareide beholder noen som han strengt tatt burde forvist ut i et ikke-politisk landskap der de kunne danne sine egne sekter. At KrF menger seg med de samme tilsier en advarsel om at en bør være årvåken når det kommer til KrF. Heldigvis så har KrF en nestleder som det både stråler av og som har mye intelligent å komme med. Det er godt å se.  

Flere enn meg har lagt merke til Christine Kohts (tidligere publisert i Aftenposten) funderinger om intensivproduksjonen av egg og fjærkrekjøtt (tidligere publisert i Aftenposten).Når man får informasjon om flere sider av en sak så nyanseres vårt bilde av kjøttproduksjonen i Norge og våre menneskelige, empatiske og etiske sider får ta mer plass i våre tenkesett. Det er gledelig at søkelyset igjen ble peilet inn på dette temaet. I Aftenposten, datert 12 august, kan man lese om Norturas `verdensbilde` ført i pennen av Ekern.

Ekern er matjournalist i Aftenposten og det er godt å lese at også matelskere tar et dyrevennlig perspektiv i sine betrakninger. La meg ta et tilbakeblikk på pelsdyrdebatten for å sette fokus på argumentasjonsteknikker, i Arne Næss` ånd.

Argumenter fra pelsdyrlaget (tidligere publisert 13. april)

I Aftenposten kan man idag (13/4-11) lese hvordan lederen for Norges Pelsdyrslag argumenterer for pelsdyroppdrett. (s.5, Broilerforbud neste?). Holder argumentene eller holder de ikke?

`Mange av motstanderne er veganere, som er imot at mennesket holder husdyr` sier Skadsem. Et anslag gjort av norsk vegetar forening viser at det er omkring 5-10 000 nordmenn som er veganere. Dette kan ikke beskrives som mange. Mon tro, de som stemte for avvikling av næringen på Ap`s landsmøte, - er de veganere? Absolutt ikke. Er det kun 5-10 000 mennesker i Norge som er imot pelsdyroppdrett? Nei. Heldigvis, ønsket om at dyr skal behandles godt er spredd utover befolkningen i Norge. Det finnes også en lov om dyrevelferd i Norge. Det er underlig at ikke denne blir tatt opp av de som driver med husdyrhold i Norge. At de ikke ønsker å strekke seg mot det. Her står det, bl.a, at loven skal fremme respekt for dyr og at det skal tas hensyn til arttypiske og individuelle behov hos dyra. Rovdyr, som naturlig skal kunne bevege seg over store avstander, vil ikke kunne få oppfyllt disse når de er innestengt i et lite bur. Dette kvalifiserer både som fysisk mishandling og psykisk mishandling. I tillegg, ved å markedsføre pels til kinesere, vil dette kunne inspirere til et kunstig behov og økende pelsdyroppdrett i Kina, som vi vet har ingen krav til dyrevelferd.

`Man skal ikke se bort fra at aktivistene velger seg en ny hovedfiende, hvis de lykkes i å få avviklet oss`, sier Skadsem videre. Det er da ikke aktivistene som har stemt mot pelsdyroppdrett, det er politikere som har gjort det. Mennesker som er opptatt av dyrevelferd har bidratt til informasjon og `tvunget` politikere til å orke å tenke igjennom aspektene ved hvordan dyra blir behandlet, hvilke behov rev og mink har som er arttypisk, hvorfor de blir behandlet slik (for å produsere en lukskus vare) - og landet på det synet at pelsdyroppdrett ikke er forenlig med god dyrevelferd.

Det er mange mennesker i Norge som ønsker at dyr, som mennesker nytter seg av, skal ha det best mulig. At pelsdyroppdrettere føler at deres bransje har blitt urettferdig behandlet kan nok være, men det er slik at ` dyr har egenverdi uavhengig av menneskers nytteverdi` - slik det står nedfelt i loven. Pels har ikke lenger nytteverdi. Proteiner mennesket trenger som de får fra kjøtt kan ikke sammenlignes med pelsproduksjonen. Men, takket være bl.a dyrevennlige mennesker så har man i media fått fram den enorme økningen av nordmenns kjøttforbruk de siste 20 år. Overspising av kjøtt som fører til stadig mer intensive produksjonsformer. Hensikten med loven er å fremme god dyrevelferd. Broilerkyllinger er eksempel på en intensiv oppdrettsform som i høy grad går utover dyrevelferden. Høy dyretetthet, rask vekst, benbrudd, stress, forurenset luft fra ammoniakk og hjertefeil er `downside` i denne produksjonsformen. Alle som bryr seg om dyr er svært kritiske til denne produksjonsformen. Det er imidlertid gledelig at EU er i ferd med å stramme inn reglene for denne produksjonsformen til fordel for dyrevelferd. Selv om det fortsatt er en lang vei igjen å gå. 

`Vi kan ikke leve med å ha Arbeiderpartiet som fiende` sier Skadsem. Fiende? Ap vil jo starte en styrt avvikling og sette av midler og ressurser for å hjelpe pelsdyroppdrettere over i annen næring. Fordi de mener det er riktig og fordi store deler av folket ønsker dette. De vil ikke hevne seg på dere, men støtte dere til ny næring.Tiden vi lever i nå, i Norge, representerer en økt bevissthet blant folk om dyrevelferd. Mens alle mennesker stadig får det bedre så er det naturlig at vi går videre til å behandle dyr bedre også.

`Etter fjerde årstrinn skal eleven kunne fortelle om dyr og samtale om hva god dyrevelferd er.`Kunnskapsløftet, naturfag, fjerde årstrinn. Ett av spørsmålene og svar er ; Hvorfor må broileren vokse så fort? For å bli til billig kjøtt. http://www.dyrevern-ung.no/pdf/Samtale.pdf. Dyrevelferd på bekostning av billig kjøtt? Når vi vet at vi allerede har et overforbruk av inntak av kjøtt? Når vi vet mange dyr lider under dårlige oppdrettsforhold for så å skade seg under transport og for så å risikere feil `behandling` i slakteprosessen? En slik konklusjon og godkjenning av den strider imot ethvert menneskesinns empatiske/etiske naturgitte evner.

Skadsems argumenter viser meg at refleksjon,empati og kjennskap til formålet med dyrevelferdsloven er fraværende når det gjelder oppfattelse av dyr. Det eneste argumentet som jeg mener holder, er at ja, broilerforbud, som tittelen til Skadsems artikkel viser til, kvalifiserer til - i tillegg til forbud mot `pels`dyroppdrett - å kunne bli neste innsatsområde når det gjelder bedring av dyrevelferden.

Hvorfor kan ikke Munch museet bli værende på Tøyen?

Tøyen, som område, fortjener å få beholde en av sine attraksjoner. Museet ligger jo tett på naturhistorisk museum - botanisk have inkludert. Merkelig er det da at en begrunnelse for flytting er å samle flere attraksjoner i Bjørvika - når man allerede har dette fra før av på Tøyen.

Til de som vil at Munch museet skal flyttes;

hvorfor må Munch museet vekk fra Tøyen?

Utgangspunktet; Jeg er ikke motstander av religion, per se. Jeg sympatiserer med flere sider av religioner. Jeg er døpt i den norske kirke og har, av ulike grunner, også papirer på at jeg er muslim. Jeg sympatiserer imidlertid mest av alt med buddhismen.

Denne artikkelen tar for seg noen utfordringer ved tolkninger både av menneskerettighetene og religion og religionsfrihet. Sett fra mitt ståsted så er det nødvendig at alle religiøse (leder) mennesker tar et oppgjør med voldelige beskrivelser og formaninger i hellige skrifter i form av at de tar til orde for en revidering. Dette, for å sikre en positiv overlevelse og overlevering av nettopp religionene. For religioner, det trenger mange mennesker å ha som del av sitt liv.

I henhold til menneskerettighetene så kan religionsfriheten (og tanke- og trosfrihet) beskrives som en følelsesladet frihet i det at den er så personlig – og ofte vanskelig å forklare for andre. Tro- og tankefrihet gjelder både når individene er alene og sammen med andre. I det private og i det offentlige. Friheten innad i trossamfunnene – om medlemmene for eksempel kan kreve full likestilling mellom kvinner og menn – reguleres derimot ikke. Statsreligion forbys ikke så lenge det ikke kommer i konflikt med andre rettigheter til borgerne som skal beskyttes så som at de ikke skal bli diskriminert. (ref; hva er menneskerettigheter, N. Høstmælingen 2005). Eksempel på det er økonomisk støtte som regjeringen må gi til enten alle eller ingen trossamfunn i Norge.

Hvis en menighet er stor nok i et bestemt område så vil det i noen grad stride mot demokratiet å ikke tillate lokaldemokrati med et flertallsønske. Slik det står i menneskerettighetene så er ikke skillet mellom privat og offentlig nøye avgrenset. Dette gir rom for tolkninger.

At det finnes voldelige passasjer i hellige skrifter (i de tre store) det er alle enige om. Slaget står ved om tolkninger er nok til å løse problemer eller om problemer bedre løses ved revisjon. Det finnes flere eksempler på at voldelig praksis blant mennesker er inspirert av eller har sitt direkte opphav fra skriften selv. Å mene noe annet ville være å diskreditere selve religionene. En hovedstrategi for de tre store religionene er å bruke det autoritære lederskap, eksemplifisert ved himmel – helvete (mest kjent). Bruk av trusler. Når dette er en del av motivasjonsstrategiene for enten å velge eller holde på jødedom, kristendom eller islam så mener jeg at det er på tide at maktpersoner fra alle de tre religionene går sammen om å diskutere revisjon av voldelig passasjer. Det må være et overordnet mål om at vold og skremselsbilder ikke må få være med på å danne grunnlaget for en tro/overbevisning. Ved ikke å ta til orde for revisjon så tillater man samtidig at noen med onde hensikter kan finne støtte for dette i nettopp hellige skrifter..Man kan også risikere at de med gode hensikter ikke kan unngå å legge merke til og bli påvirket av `oss` og `dem` mentaliteten som er vanlig i nettopp disse religionene. Dyr. Homofile. Kvinner. Menn. Gud. Mennesket. Selv om man selv tar avstand fra de negative konsekvensene av mentaliteten så innser man kanskje ikke selv at man er en del av dette tankegodset som indirekte gir støtte til de mer ekstreme varianter. Feiltolkningene i praksis.

Med 50% fornuft og 50% følelser så sier jeg at det er forskjell på folks tolkninger i det virkelige liv – og sånn vil det alltid være – men problemet er altså at når utgangspunktet, altså menneskerettigheter og hellige skrifter, gir rom for mange tolkninger, så gjør det menneskets oppgave for å oppnå et fredelig samfunn mye vanskeligere.

Er det menneskerettighetene eller er det religionene som har det største ansvaret med å tydeliggjøre hvor begrensning for tro skal ligge? Jeg mener det er religionene selv. Man bør ta avstand fra vold – også når det står på skrift i hellige bøker. Man skal huske på at det er ikke Gud selv som har skrevet tekstene. Ordene er allerede fortolket. Derfor er det OK å slette eller revidere passasjer som man ikke vil assosieres med. Vold var greit før i tiden. Helt fint. Ikke noe kritikk mot det. Slik var det.

Nå er det ikke OK.   

Det er ikke bare Christine Koht som har skrevet om intensivproduksjonen av egg og fjærkrekjøtt. Det er gledelig at søkelyset igjen blir peilet inn på dette temaet. I dag, i Aftenposten, kan man lese om Norturas `verdensbilde` ført i pennen av Ekern.

Ekern er matjournalist i Aftenposten og det er godt å lese at selv matelskere (?!) tar et dyrevennlig perspektiv i sine betrakninger. La meg ta et tilbakeblikk på pelsdyrdebatten for å sette fokus på argumentasjonsteknikker, i Arne Næss` ånd.

Så er det opp til leseren å bedømme hvilke argumenter som holder vann.

Argumenter fra pelsdyrlaget (tidligere publisert 13. april)

I Aftenposten kan man idag (13/4-11) lese hvordan lederen for Norges Pelsdyrslag argumenterer for pelsdyroppdrett. (s.5, Broilerforbud neste?). Holder argumentene eller holder de ikke?

`Mange av motstanderne er veganere, som er imot at mennesket holder husdyr` sier Skadsem. Et anslag gjort av norsk vegetar forening viser at det er omkring 5-10 000 nordmenn som er veganere. Dette kan ikke beskrives som mange. Mon tro, de som stemte for avvikling av næringen på Ap`s landsmøte, - er de veganere? Absolutt ikke. Er det kun 5-10 000 mennesker i Norge som er imot pelsdyroppdrett? Nei. Heldigvis, ønsket om at dyr skal behandles godt er spredd utover befolkningen i Norge. Det finnes også en lov om dyrevelferd i Norge. Det er underlig at ikke denne blir tatt opp av de som driver med husdyrhold i Norge. At de ikke ønsker å strekke seg mot det. Her står det, bl.a, at loven skal fremme respekt for dyr og at det skal tas hensyn til arttypiske og individuelle behov hos dyra. Rovdyr, som naturlig skal kunne bevege seg over store avstander, vil ikke kunne få oppfyllt disse når de er innestengt i et lite bur. Dette kvalifiserer både som fysisk mishandling og psykisk mishandling. I tillegg, ved å markedsføre pels til kinesere, vil dette kunne inspirere til et kunstig behov og økende pelsdyroppdrett i Kina, som vi vet har ingen krav til dyrevelferd.

`Man skal ikke se bort fra at aktivistene velger seg en ny hovedfiende, hvis de lykkes i å få avviklet oss`, sier Skadsem videre. Det er da ikke aktivistene som har stemt mot pelsdyroppdrett, det er politikere som har gjort det. Mennesker som er opptatt av dyrevelferd har bidratt til informasjon og `tvunget` politikere til å orke å tenke igjennom aspektene ved hvordan dyra blir behandlet, hvilke behov rev og mink har som er arttypisk, hvorfor de blir behandlet slik (for å produsere en lukskus vare) - og landet på det synet at pelsdyroppdrett ikke er forenlig med god dyrevelferd.

Det er mange mennesker i Norge som ønsker at dyr, som mennesker nytter seg av, skal ha det best mulig. At pelsdyroppdrettere føler at deres bransje har blitt urettferdig behandlet kan nok være, men det er slik at ` dyr har egenverdi uavhengig av menneskers nytteverdi` - slik det står nedfelt i loven. Pels har ikke lenger nytteverdi. Proteiner mennesket trenger som de får fra kjøtt kan ikke sammenlignes med pelsproduksjonen. Men, takket være bl.a dyrevennlige mennesker så har man i media fått fram den enorme økningen av nordmenns kjøttforbruk de siste 20 år. Overspising av kjøtt som fører til stadig mer intensive produksjonsformer. Hensikten med loven er å fremme god dyrevelferd. Broilerkyllinger er eksempel på en intensiv oppdrettsform som i høy grad går utover dyrevelferden. Høy dyretetthet, rask vekst, benbrudd, stress, forurenset luft fra ammoniakk og hjertefeil er `downside` i denne produksjonsformen. Alle som bryr seg om dyr er svært kritiske til denne produksjonsformen.

`Vi kan ikke leve med å ha Arbeiderpartiet som fiende` sier Skadsem. Fiende? Ap vil jo starte en styrt avvikling og sette av midler og ressurser for å hjelpe pelsdyroppdrettere over i annen næring. Fordi de mener det er riktig og fordi store deler av folket ønsker dette. De vil ikke hevne seg på dere, men støtte dere til ny næring.Tiden vi lever i nå, i Norge, representerer en økt bevissthet blant folk om dyrevelferd. Mens alle mennesker stadig får det bedre så er det naturlig at vi går videre til å behandle dyr bedre også.

`Etter fjerde årstrinn skal eleven kunne fortelle om dyr og samtale om hva god dyrevelferd er.`Kunnskapsløftet, naturfag, fjerde årstrinn. Ett av spørsmålene og svar er ; Hvorfor må broileren vokse så fort? For å bli til billig kjøtt. http://www.dyrevern-ung.no/pdf/Samtale.pdf. Dyrevelferd på bekostning av billig kjøtt? Når vi vet at vi allerede har et overforbruk av inntak av kjøtt?

Skadsems argumenter viser meg at refleksjon, empati og kjennskap til formålet med dyrevelferdsloven er fraværende når det gjelder oppfattelse av dyr. Det eneste argumentet som jeg mener holder, er at ja, broilerforbud kvalifiserer ihvertfall til å kunne bli neste innsatsområde.

I Aftenposten kan man idag lese hvordan lederen for Norges Pelsdyrslag argumenterer for pelsdyroppdrett. (s.5, Broilerforbud neste?). Holder argumentene eller holder de ikke?

`Mange av motstanderne er veganere, som er imot at mennesket holder husdyr` sier Skadsem. Et anslag gjort av norsk vegetar forening viser at det er omkring 5-10 000 nordmenn som er veganere. Dette kan ikke beskrives som mange. Mon tro, de som stemte for avvikling av næringen på Ap`s landsmøte, - er de veganere? Absolutt ikke. Er det kun 5-10 000 mennesker i Norge som er imot pelsdyroppdrett? Nei. Heldigvis, ønsket om at dyr skal behandles godt er spredd utover befolkningen i Norge. Det finnes også en lov om dyrevelferd i Norge. Det er underlig at ikke denne blir tatt opp av de som driver med husdyrhold i Norge. At de ikke ønsker å strekke seg mot det. Her står det, bl.a, at loven skal fremme respekt for dyr og at det skal tas hensyn til arttypiske og individuelle behov hos dyra. Rovdyr, som naturlig skal kunne bevege seg over store avstander, vil ikke kunne få oppfyllt disse når de er innestengt i et lite bur. Dette kvalifiserer både som fysisk mishandling og psykisk mishandling. I tillegg, ved å markedsføre pels til kinesere, vil dette kunne inspirere til et kunstig behov og økende pelsdyroppdrett i Kina, som vi vet har ingen krav til dyrevelferd.

`Man skal ikke se bort fra at aktivistene velger seg en ny hovedfiende, hvis de lykkes i å få avviklet oss`, sier Skadsem videre. Det er da ikke aktivistene som har stemt mot pelsdyroppdrett, det er politikere som har gjort det. Mennesker som er opptatt av dyrevelferd har bidratt til informasjon og `tvunget` politikere til å orke å tenke igjennom aspektene ved hvordan dyra blir behandlet, hvilke behov rev og mink har som er arttypisk, hvorfor de blir behandlet slik (for å produsere en lukskus vare) - og landet på det synet at pelsdyroppdrett ikke er forenlig med god dyrevelferd.

Det er mange mennesker i Norge som ønsker at dyr, som mennesker nytter seg av, skal ha det best mulig. At pelsdyroppdrettere føler at deres bransje har blitt urettferdig behandlet kan nok være, men det er slik at ` dyr har egenverdi uavhengig av menneskers nytteverdi` - slik det står nedfelt i loven. Pels har ikke lenger nytteverdi. Proteiner mennesket trenger som de får fra kjøtt kan ikke sammenlignes med pelsproduksjonen. Men, takket være bl.a dyrevennlige mennesker så har man i media fått fram den enorme økningen av nordmenns kjøttforbruk de siste 20 år. Overspising av kjøtt som fører til stadig mer intensive produksjonsformer. Hensikten med loven er å fremme god dyrevelferd. Broilerkyllinger er eksempel på en intensiv oppdrettsform som i høy grad går utover dyrevelferden. Høy dyretetthet, rask vekst, benbrudd, stress, forurenset luft fra ammoniakk og hjertefeil er `downside` i denne produksjonsformen. Alle som bryr seg om dyr er svært kritiske til denne produksjonsformen.

`Vi kan ikke leve med å ha Arbeiderpartiet som fiende` sier Skadsem. Fiende? Ap vil jo starte en styrt avvikling og sette av midler og ressurser for å hjelpe pelsdyroppdrettere over i annen næring. Fordi de mener det er riktig og fordi store deler av folket ønsker dette. De vil ikke hevne seg på dere, men støtte dere til ny næring.Tiden vi lever i nå, i Norge, representerer en økt bevissthet blant folk om dyrevelferd. Mens alle mennesker stadig får det bedre så er det naturlig at vi går videre til å behandle dyr bedre også.

`Etter fjerde årstrinn skal eleven kunne fortelle om dyr og samtale om hva god dyrevelferd er.`Kunnskapsløftet, naturfag, fjerde årstrinn. Ett av spørsmålene og svar er ; Hvorfor må broileren vokse så fort? For å bli til billig kjøtt. http://www.dyrevern-ung.no/pdf/Samtale.pdf. Dyrevelferd på bekostning av billig kjøtt? Når vi vet at vi allerede har et overforbruk av inntak av kjøtt?

Skadsems argumenter viser meg at refleksjon, empati, kjennskap til dyrevelferdsloven, etikk og moral er fraværende når det gjelder oppfattelse av dyr. Det eneste argumentet som jeg mener holder, er at ja, broilerforbud kvalifiserer ihvertfall til å kunne bli neste innsatsområde.