Annonse
Annonse
Annons
Annonse

Elisabeth Hoen

Viser innlegg | Se kommentarer (2261)

Det er nestlederstrid i SP. Om få dager skal det velges ny ledelse. På Dagsnytt 18, den 01.04., i en diskusjon om miljøengasjementet til SV og AP, så kommer Audun Lysbakken med følgende uttalelse: SV var den rødgrønne regjeringens grønne fløy.

Han burde vite hva han snakker om.

I kraft av sin posisjon som olje – og energiminister ledet Borten Moe oss i retning av mer oljeavhengighet. Han var også talsmann for å bore mer i arktiske strøk – ja gjerne helt til nordpolen.

Senterpartiet har likevel en generell, god miljøpolitikk formulert i sitt partiprogram, men i likhet med andre organisasjoner så får de problemer med det personlige ledeskapet og egne mål i partiprogrammene. Senterpartiet er splittet.

I debatten på NrK2 her forleden – i en debatt om matsikkerhet / besetningsstørrelse på levende matproduksjon i Norge – så ble dyrevelferd nevnt av kun en person og det var det SP`s Åslaug Haga som brakte inn. Dette er veldig bra. Ellers så vet vi at når partiprogrammene for alle partiene blir sammenlignet på temaet dyrevelferd, så har SP kommet mest uheldig ut.

Hvilken retning skal Senterpartiet gå framover? Slik jeg tolker Audun Lysbakken så mener han, etter lang erfaring med SP i regjering, at det var SV som utgjorde den grønne fløyen. SP ble ikke nevnt på Dagsnytt 18. Det ser så ut til at Borten Moe innfallsvinkelen til klima, miljø og dyrevelferd (Merk: Borten Moe har sagt: De som ikke vil ha dyr i bur, de tror på disney versjonen av dyr) kan bli stadig mer fremtredende for SP hvis han velges inn i ledelsen.

Dette tror jeg ikke SP er tjent med i det hele tatt.   

Abort og skam

Publisert 31 mars

Sigrid Bonde Tusviks innlegg Skam på skambeinet! var engasjerende, men hennes lettvinte holdning til abort virker provoserende fordi det ufødte barnet – eller fosteret - fratas sin egenverdi. Nye Meninger trenger ikke flere underholdningsinnlegg.

Ikke lenger tilbake enn til september 2013 hadde Tusvik en enda mer kontroversiell ytring, og mange mente ytringen var sterkt  støtende.  Den ble sagt i et underholdningsprogram på TV i beste sendetid og den handlet om latterliggjøring og nedvurdering av mennesker med downs syndrom.  fordommer fordummer. Tusvik tok avstand fra dette utspillet senere, men holdt fast ved – og delte med alle – at hun ikke ønsket å føde et barn med downs syndrom. 

Dagsavisen skrev at innlegget hennes ble lest av 300 000 mennesker. Den ble delt på facebook og jo da, den «nådde» ut til svært mange. Nærmest en ny rekord i så måte for Dagsavisen sin del.

Historier basert på egne erfaringer og gjerne med tabloide/konfronterende innslag i meningsytringene skaper lett klikk og likes av dem som støtter forfatterens konklusjoner. Det er en del av den populistiske trenden som en ikke trenger å bruke så mye tid på fordi det som ytres er unyansert og overforenklet. Derfor er det lett å like noe på et sosialt medium selv om det er støtende. «Skam på skambeinet» har positive sider, men er det også flere negative sider ved innlegget. Andre blir tråkket på, riktignok på en humoristisk måte, for at Tusvik skal få fram sitt syn på abort.

Tusvik sier i innlegget:

«nesten lei meg for at jeg ikke har tatt abort for da ville jeg gjerne ha snakket om det», og «skummelt» om Solberg og Jensen, og koblingen av segway og abort, og at hun omtaler reservasjonsleger som yberfromme og som legefjols, og til slutt banner hun. 

Det er flott vi har humorister, men det bør ikke bli et mål i seg selv å harselere over alt og alle på en slik måte at dette går direkte på bekostning av andre mennesker, i hvert fall ikke gjennom et seriøst medium som Dagsavisen. Jeg håper ikke at Dagsavisen og Nye Meninger velger å prioritere tabloide og unyanserte innlegg. Ja, vi trenger og aktivister fra tid til annen, men forskjellen på et seriøst avisnettsted og et sosialt medium er avisenes høye standard om saklighet, nyansering og fakta, noe som høyner kulturen og videreformidler kunnskap til andre. Bare slik kan vi alle bidra til et bedre samfunn med mindre polarisering mellom ulike parter og meningsbærere.

«Skam på skambeinet» beveger seg i en gråsone i forhold til et seriøst medium som Dagsavisen. Men likevel tas det imot av redaksjonen med åpne armer. Men hvis det kommer mer av samme sort argumentasjon/assosiasjonssrekker, som for eksempel «Idiotiens høyborg», hvor Tusvik skrev at undervisning om holdninger er bortkastet, så er det fare for at det populistiske får større spillerom på Nye Meninger. Dette (behovet) får vi dekket gjennom TVs eller radioens underholdningsprogrammer. Allerede nå markedsføres NM som et debattforum, men likevel er det få eller ingen forfattere av de redaktørutvalgte innleggene som svarer på innspill fra leserne. Nye Meninger bør ikke publisere flere meningsytringer av samme typen som vi allerede får gjennom massemedias ulike underholdningstilbud. Dette føles for meg å harmonere dårlig med hensikten til et seriøst avismedium.

Ja, kvinner føler skam i forbindelse med abort. Dette er det viktig å få fram, noe som Tusvik også har gjort. Men det å omtale andre som fjols og som mørkemenn der regjeringen har vært tydelig på retten til selvbestemt abort, burde kanskje få Tusvik til å føle en viss skam.

En humorist bør spre glede, ikke fordommer.

Evaluering av lærerne

Publisert 14 mars

Er det et smart og framtidsrettet trekk å la elever få evaluere sine lærere? Skal eleven ses på som en aktiv deltaker i læringssituasjonen? Må eleven alltid vise seg bevisst sitt ansvar som elev?

Er skolen å anse som en ordinær jobb for elevene?

I utgangspunktet så synes jeg ikke at elevene i grunnskolen skal skulle få vurdere en lærers faglige undervisning. Men elevene skal, allerede, kunne vurdere seg selv, sin framgang og hvordan de kjenner om egen kompetanse. Skal de da ikke også kunne få vurdere den undervisningen de får fra lærerne? I tillegg kan dette føre til skjerping og konkurranse blant lærere, noe som kan høyne kvaliteten på undervisningen.

Enere finnes i den norske skolen, disse kan videreformidle mye nyttig informasjon til lærere i en evaluering. Men er alle elever i stand til å vurdere det faglige innholdet i undervisningen? Nei. Har de kunnskap om pedagogikk? De kan like ulike typer av undervisning og de kan mislike andre typer av undervisning. Men er det å like nok for å endre undervisningsform? I prinsippet, nei.

Det kan være en fare for at systemet kan minne om pleasing slik en har sett på karakterutslaget på enkelte private skoler. Altså, for å tekkes elevene og sitt rykte så kan en gå i fella å skylde alt på seg selv der det går galt, og ikke dele `skylden` med elev p.g.a. en elevs unnasluntring av leksene. Jeg tror det beste ville være - hvis det blir vurdering - at evalueringen må handle om den menneskelige faktoren bare. Føler man seg ivaretatt, trygg og rettferdig behandlet i klassen? Å være elev er ingen ordinær jobb. Å pålegge barn og unge evalueringer av seg selv og lærerne, hele tiden, mener jeg ikke er en god ide. Men det finnes og gode argumenter for.

Hva mener du?

Liten aksept for reaksjoner

Publisert 22 februar

Kontinuerlig leser jeg debatter i aviser og i samfunnsforums temaet som handler om ytringsfrihet. Veldig bra at dette viktige temaet diskuteres i offentligheten. Det kan være nyttig å ta for seg ytringsformer, en for en. For det jeg registrerer,

uten at jeg har noe fasit på hvordan det kan løses i generelle fora, er at bestrebelser for å forstå reaksjonsytringer er for få.

 Jeg leser i Klassekampen i dag at Sara A Rassmussen får kritikk for sitt input når det gjelder Freelanceskribentenes stilling i det norske samfunnet. Hun får samtidig skryt for sitt arbeid, og for sine aksjoner, ovenfor Islam og radikal Islam.

Men er ikke hennes type ytringer/handlinger sammenlignbare i begge tilfeller? Det var brenning av burka, nå er det brenning av pass. Det ene hylles hun for (hun er modig), mens det andre blir hun slaktet for. I Klassekampen og blant andre kritikere.

`– Jeg synes Rasmussen bommer veldig i kritikken sin. Hun har rett i at det er store utfordringer knyttet til frilansvirksomhet, men det går for langt når hun uttrykker et hatforhold til Norge, mener Majoran Vivekananthan.` http://klassekampen.no/article/20140222/ARTICLE/140229982

Formidler virkelig Rasmussen et hat mot Norge? Jeg vil si nei. Det er aktivist delen av Rasmussen som brukes, slik hun har brukt den (men viktig å si her, hun har kombinert den med også kunnskapsbaserte inputs) på Islam. Provokasjon er og en del av ytringsfriheten og nødvendig i den offentlige sfæren. Men klart, ikke hele tiden. Rasmussen er heller ikke i media hele tiden og som vi vet, hun er freelance, og har heller ikke det klippekortet som skal til for å slippe til i media hele tida. Slik Kristin Clemet har det. Slik Carl i Hagen har det. Og jeg kunne forsette med en lang liste.

Kritikere til Rasmussen nå, slik en ser det sitert ovenfor fra Klassekampen, vel, jeg undres om hatet til islam er så sterkt blant endel i Norge at da, og bare da, kan vi hylle Rasmussens input. Men ikke når det gjelder situasjonen for freelance skribentene våre. Men hater virkelig Rasmussen Norge og samfunnet her? Nei, dette er en meningstilleggelse som muligens sier mer om den som ytret dette enn det handler om Rasmussen selv.

En ung dansk poet/skribent besøker Norge nå. De fleste mener at selv om han går hardt ut så har han rett til å reagere. P.g.a. sitt liv og sine erfaringer. Det er imidlertid ikke slik at det kun er problemer med kulturell eller religiøs bakgrunn som en har rett til å reagere på her i verden. I tillegg er provokasjon er en livsviktig del av et levende og godt samfunn, ja, noen vil si at noen uttrykk/handlinger kan vi ikke være foruten hvis vi skal overleve. Empati. Si ifra med en gang hvis en blir disrespektert. Osv. osv. Sider ved mennesker som må komme i form av reaksjoner. Kontant. Jeg har ikke svaret på hvordan vi skal klare å respektere reaksjoner mer. Men jeg ser de er nødvendige, jeg ser de er menneskelige, og i Rasmussens tilfelle, hun som har bidratt med og skrevet så vanvittig mye til gavn for samfunnsdebattene som IKKE handler om bare reaksjonsytringer, vel, jeg likte ikke Klassekampens artikkel.

En skal likevel, generelt, vokte seg for å være for negativ mot andre, vokte seg for karakteristikker om andre i ens forsøk på å påvirke og kreve det som en mener er rett. Å stå opp for seg selv uten å tråkke på andre, selv om dette noen ganger er vanskelig da en kan mene at noens handling er direkte årsak til problemet en har, er likevel viktig så det ikke blir kontraproduktivt for saken en vil fokusere på.

Jeg kom på nå, til slutt, den afghanske unge piken, Malala, som var nominert til fredspris. Jeg er glad hun ikke fikk den, fordi hun er altfor ung for slikt, men jeg tenkte da og tenker nå at det ikke er riktig å gi fredspris til en som bidrar provokativt til samfunnsdebatten. De er livsviktige, ja, men fredsprisen bør det ikke bli.

La oss lære å sette pris på reaksjoner i sin alminnelighet. Men en må si fra hvis det går så langt at andre blir tråkket på for mye. For da er vi på ville veier hvis vi ikke har noen anstendighet tilbake.

Da blir det skamløshetens tid. Og det er ingen tjent med.

Oljeboring og pelsdyroppdrett engasjerer det norske folk. Økt oljeleting vil føre til mer utslipp av CO2 samt miljøforstyrrelser og oljelekkasjer til miljøet. Pelsdyroppdrett er allerede i strid med dyrevelferdslovens artikkel 23.

Oljeboring og pelsdyroppdrett engasjerer det norske folk. Økt oljeleting vil føre til mer utslipp av CO2 samt miljøforstyrrelser, fortrenging av folk og liv samt gi oljelekkasjer direkte på nauren. Pelsdyroppdrett er allerede i strid med dyrevelferdslovens artikkel 23.

Fakta: Ola Borten Moe representerer Senterpartiet og den tidligere regjeringen. Han var, og er nå gjennom Statoil, en mann med makt. Borten Moe var i posisjon både fordi SP har noen prosentandel oppslutning fra folket, men mest fordi  partiet og han selv har oppslutning fra arbeiderpartifolk selv. Borten Moe har derfor ikke bare representert seg selv, men også Arbeiderpartiet.

La meg kikke på pelsdyr-saken først da det er en av mine politiske hjertesaker. Hva står det i loven om dyrevelferd i Norge? Det overordnede formålet for den er at den skal fremme respekt for dyr (blant mennesker). I artikkel 23 står det:

Dyreholder skal sikre at dyr holdes i miljø som gir god velferd ut fra artstypiske og individuelle behov, herunder gi mulighet for stimulerende aktiviteter, bevegelse, hvile og annen naturlig atferd. Dyrs levemiljø skal fremme god helse og bidra til trygghet og trivsel.

 Hvordan argumenterer så Borten Moe for denne oppdrettsformen? 

 `Han mener et forbud mot pelsdyrnæringen er for et verdispørsmål å regne:

- Selv om dette er en næring som ikke sysselsetter mange folk, er dette spørsmålet viktig i forhold til hvordan vi ser på forholdet mellom dyr, mat, mennesker og samfunn. Forbyr vi pelsdyrnæringen, så er det fordi vi ikke aksepterer å ha dyr i bur. Og da aksepterer vi også Disney-versjonen av hvordan dyr har det, nemlig at dyr ikke spiser hverandre, sier Borten Moe.` http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10019459

Her ser vi at statsråden poengterer at det ikke er sysselsettningen som er det viktige i det å opprettholde pelsdyroppdrett. Nylig så satte Sp foten ned og krevde at næringslivsinteresser i forhold til god inntjening for fortsatt oppdrett måtte bli representert i den tidslange vurderingen som nå skal skje angående avvikling. Moes poeng, derimot, er at organiseringen av mink og rev handler om verdier og at det er en viktig verdi å låse et rovdyr inn i et lite bur hvor dets permanente påtvungede redet består av sprinkler – 24/7 fra fødsel til død -  fordi det er forskjell på mennesker og dyr som skal forklare det hele. Alternativet til dette verdisynet som Moe selv kobler opp mot pelsdyroppdrett, det er å tro på disney versjonen av dyr, mener Moe. 

Her mener jeg at vi og bør huske på i denne sammenhengen at veien fram til noe mer tammere dyr har vært grusom for dyrene det gjelder. Nåværende psykisk mishandling – samt fokus på kvantitet – fører til stille smerte og apati og mindre oppfølging av hvert individ.

La meg gå til sak no 2: oljeboring i Arktiske strøk. Som kjent, så mener de fleste klimaforskere at isen er i ferd med å smelte. Dette vil bety aller mest i klimasammenheng sies det. CO2 fører til oppvarming og er den største synderen i denne sammenheng. Så, hvis vi skal følge Moe: der CO2 slippes ut får det ingen effekt (arktiske), men CO2 utslipp alltid får effekt langt fra stedet det slippes ut? Kan ikke plante tre på nordpolen. Høres merkelig og helt uforståelig ut. Likevel ser dette ut til å være konsekvensen av Moe`s argumentasjon. I tillegg, og dette er viktig, så er det godt dokumentert at oljeutslippuhell (og da mener jeg ikke den type utslipp som er dokumentert: nemlig det oljeutslippet som skjer kontinuerlig som et ledd av selve produksjonsmåten) - ikke fanges opp av norsk lov i særlig grad. Her er vi dårligst i klassen sammenlignet med andre land. Der hvor f.eks. NAV-brukere får jevne trusler om stopp av penger hvis de ikke møter opp til avtale, der kan oljeselskaper i Norge ha så mange uhell de vil og staten vil si: vi står sammen om energi – ergo ingen straff. Borten Moe stoler på at kunnskapen er stor og at det vil gå bra. Det er bare det at ser vi på historien, ja ta f.eks. pionerene innenfor dykking for oljebransjen – med regler som ble brutt underveis. Noen ble ofret. Hva tror en så vil skje om det kun handler om miljø, hav, fisk, dyreliv – eller urfolk i Canada? Og når det ikke engang er egne folk det er snakk om? Null, niks – nada – husk referatet av Moe`s verdivurderinger i pelsdyrsaken. For de som ikke er klar over det så borer den norske stat allerede i arktiske strøk (Russland) da regjeringen ser en fordel i å tjene penger på andre land svakere miljølovgivning. Se nedenfor om hvordan Moe argumenterer: (hentet fra Stavanger Aftenblad)

`En rekke oljeselskaper har diskutert muligheten for å bore lenger og lenger inn i arktiske farvann. Miljøvernere, derimot, er bekymret for konsekvensene av et eventuelt oljeutslipp.

Ola Borten Moe er ikke enig i at dette er et problem.

- Noen ser ut til å tro at du må velge mellom boring i Arktis og miljøet. Den første brønnen ble boret i dette området for mer enn 100 år siden. Det er ikke et nytt fenomen. Vi har oljeselskap som har mye erfaring, og de har et partnerskap som strekker seg til nordområdene, sier han ifølge Stavanger Aftenblad2.

- Jeg har stor tro på at vi kan løse disse utfordringene sammen. Det er ikke et spørsmål om vi kan gjøre det, men om hvordan` (Ola Borten Moe) http://www.aftenposten.no/okonomi/Ola-Borten-Moe-vil-bore-opp-til-Nordpolen-6977471.html#.Uh3CyCk4XIU 

Der det er vilje er det vei! Det er bare det at viljen har med Moes verdier å gjøre. Og hvilke verdier vi setter fremst bestemmer hvordan vi handler. Verdier bestemmer hva som blir populært og hva folk vil bruke penger på. For senterpartiets del så er det dyrefiendlighet og liten respekt for skaperverket som er `verdien` av det som en rett og rimelig skal kunne tjene penger på. Senterpartiet har ellers en del god politikk, men hvis en ser på historien til bondepartiet – bl.a. den sterke nasjonalismen og den skarpe industrialiseringen av landbruk de siste 50 år her i Norge - og sammenligner den med dagens fiendlige dyrepolitikk og Borten Moes vilje til å utnytte sårbar natur i arktiske områder, så vil jeg si at historien henger ved SP – og det på en negativ måte - og den manifesterer seg i at de i etterkrigstiden har `kapret` retten til å grovt verdi(ned)vurdere det som er `annerledes`og som ikke heter `menneske`. Dette har gått så langt at det har ført til grov misbruk og ødeleggelser av både dyr og miljø.

Jeg vil gå så langt som å si at der nazistene ikke burde ha fått tilranet seg retten til å verdivurdere jøder og andre såkalte`avvikere` i sitt samfunnssystem, på samme måte burde ikke SP fått sluppet til i den grad de har gjort, til å verdivurdere dyr. Verdt å minne om her er at senterpartiet har skoret lavest på dyrevelferdpolitikk i en vurdering gjort av partiprogrammene til ALLE partier i Norge i forkant av Stortingsvalget 2013. FrP gjør det bedre. Ap gjør det bedre. SV gjør det bedre. Rødt gjør det bedre. Til og med KrF gjør det bedre. MDG gjør det best når dyrevelferdpolitikk blir vurdert. Høyre deler jumboplassen med Senterpartiet. Så der finnes en ny trussel i den nye regjeringen. Men dette kan jeg komme tilbake til en annen gang. Viktig er det nå å merke seg  her at via Ole Borten Moe så legger SP til et ekstra moment (ikke kun `forretning`) - i forhold til Høyres politikk (eller mangel på) dette området: en kraftig og bevisst (ned)verdivurdering av dyr som fører til regelrett misbruk. En verdivurdering som inkluderer glatt det mange kaller, med rette, ekstremvarianten i norsk industri: pelsdyroppdrett.

Så lenge Senterpartiet står ved denne type politikk og så lenge Moe argumenterer slik han gjør – med fiendlig holdning til andre skapninger og uten en anstendig respekt for miljø og for klodens framtid i usaklige og generelle svar på spørsmål om bekymringer angående olje og miljø, så mener jeg at SP rett og slett diskvalifiserte til å sitte i regjering og er glad for at de ikke sitter der lenger nå. Det bør gå en grense et sted. Og i disse to sakene så er grensen nådd for lengst. For SP`s mulige framtid sin del – så håper jeg at folk som Per Olaf Lundteigen fortsetter i partiet. For Lundteigen har vist at han har beholdt sitt instinkt for empati ovenfor alle levende vesener (instinkter som vi deler på tvers av arter her på jorden) – og ikke minst den empati ovenfor de individer som befinner seg i menneskenes varetekt. 

Oljeboring og pelsdyroppdrett engasjerer det norske folk. Økt oljeleting vil føre til mer utslipp av CO2 samt miljøforstyrrelser og oljelekkasjer til miljøet. Pelsdyroppdrett er allerede i strid med dyrevelferdslovens artikkel 23.

Fakta: Ola Borten Moe representerer Senterpartiet og regjeringen. Ola Borten Moe er i posisjon både fordi SP har noen prosentandel oppslutning fra folket, men mest fordi  partiet og han selv har oppslutning fra arbeiderpartifolk selv. Ola Borten Moe representerer da ikke bare seg selv, men også Arbeiderpartiet.

La meg kikke på pelsdyr-saken først da det er en av mine politiske hjertesaker. Hva står det i loven om dyrevelferd i Norge? Det overordnede formålet for den er at den skal fremme respekt for dyr (blant mennesker). I artikkel 23 står det:

Dyreholder skal sikre at dyr holdes i miljø som gir god velferd ut fra artstypiske og individuelle behov, herunder gi mulighet for stimulerende aktiviteter, bevegelse, hvile og annen naturlig atferd. Dyrs levemiljø skal fremme god helse og bidra til trygghet og trivsel.

 Hvordan argumenterer så Ola Borten Moe for denne oppdrettsformen? 

 `Han (Ola Borten Moe) mener et forbud mot pelsdyrnæringen er et verdispørsmål:

- Selv om dette er en næring som ikke sysselsetter mange folk, er dette spørsmålet viktig i forhold til hvordan vi ser på forholdet mellom dyr, mat, mennesker og samfunn. Forbyr vi pelsdyrnæringen, så er det fordi vi ikke aksepterer å ha dyr i bur. Og da aksepterer vi også Disney-versjonen av hvordan dyr har det, nemlig at dyr ikke spiser hverandre, sier Borten Moe.` http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10019459

Her ser vi at statsråden poengterer at det ikke er sysselsettningen som er det viktige i det å opprettholde pelsdyroppdrett. Nylig så satte Sp foten ned og krevde at næringslivsinteresser i forhold til god inntjening for fortsatt oppdrett måtte bli representert i den tidslange vurderingen som nå skal skje angående avvikling. Moes poeng, derimot, er at organiseringen av mink og rev handler om verdier og at det er en viktig verdi å låse et rovdyr inn i et lite bur hvor dets permanente påtvungede redet består av sprinkler – 24/7 fra fødsel til død -  fordi det er forskjell på mennesker og dyr som skal forklare det hele. Alternativet til dette verdisynet som Moe selv kobler opp mot pelsdyroppdrett, det er å tro på disney versjonen av dyr, mener Moe. 

Her mener jeg at vi og bør huske på i denne sammenhengen at veien fram til noe mer tammere dyr har vært grusom for dyrene det gjelder. Nåværende psykisk mishandling – samt fokus på kvantitet – fører til stille smerte og apati og mindre oppfølging av hvert individ.

La meg gå til sak no 2: oljeboring i Arktiske strøk. Som kjent, så mener de fleste klimaforskere at isen er i ferd med å smelte. Dette vil bety aller mest i klimasammenheng sies det. CO2 fører til oppvarming og er den største synderen i denne sammenheng. Så, hvis vi skal følge Moe: der CO2 slippes ut får det ingen effekt, men CO2 utslipp alltid får effekt langt fra stedet det slippes ut? Høres merkelig og helt uforståelig ut. Likevel er det konsekvensen av Moe`s argumentasjon. I tillegg, og dette er viktig, så er det godt dokumentert at oljeutslippuhell (og da mener jeg ikke den type utslipp som er dokumentert: nemlig det oljeutslippet som skjer kontinuerlig som et ledd av selve produksjonsmåten) - ikke fanges opp av norsk lov i særlig grad. Her er vi dårligst i klassen sammenlignet med andre land. Der hvor f.eks. NAV-brukere får jevne trusler om stopp av penger hvis de ikke møter opp til avtale, der kan oljeselskaper i Norge ha så mange uhell de vil og staten vil si: vi står sammen om energi – ergo ingen straff. Ola Borten Moe stoler på at kunnskapen er stor og at det vil gå bra. Det er bare det at ser vi på historien, ja ta f.eks. pionerene innenfor dykking for oljebransjen, så har vel enda ikke alle fått erstatning for tapte liv og for tapt livskvalitet, noe som skulle vært en selvfølge. Regler ble brutt underveis. Noen ble ofret. Hva tror en så vil skje om det kun handler om miljø, hav, fisk, dyreliv – eller urfolk i Canada? Når det ikke er egne folk en snakker om? Null, niks – nada – husk og Moe`s verdivurderinger i pelsdyrsaken. For de som ikke er klar over det så borer `Norge` allerede i arktiske strøk (Russland) da regjeringen ser en fordel i å tjene penger på andre land svakere miljølovgivning. Se nedenfor om hvordan Moe argumenterer: (fra stavanger Aftenblad)

`En rekke oljeselskaper har diskutert muligheten for å bore lenger og lenger inn i arktiske farvann. Miljøvernere, derimot, er bekymret for konsekvensene av et evetuelt oljeutslipp.

Ola Borten Moe er ikke enig i at dette er et problem.

- Noen ser ut til å tro at du må velge mellom boring i Arktis og miljøet. Den første brønnen ble boret i dette området for mer enn 100 år siden. Det er ikke et nytt fenomen. Vi har oljeselskap som har mye erfaring, og de har et partnerskap som strekker seg til nordområdene, sier han ifølge Stavanger Aftenblad2.

- Jeg har stor tro på at vi kan løse disse utfordringene sammen. Det er ikke et spørsmål om vi kan gjøre det, men om hvordan` (Ola Borten Moe) http://www.aftenposten.no/okonomi/Ola-Borten-Moe-vil-bore-opp-til-Nordpolen-6977471.html#.Uh3CyCk4XIU 

Der det er vilje er det vei! Det er bare det at viljen har med verdier å gjøre. Og hvilke verdier vi setter fremst bestemmer hvordan vi handler. Verdier bestemmer hva som blir populært og hva folk vil bruke penger på. For senterpartiets del så er det dyrefiendlighet og liten respekt for skaperverket som er `verdien` av det som en rett og rimelig skal kunne tjene penger på. Senterpartiet har ellers en del god politikk, men hvis en ser på historien til bondepartiet – f.eks. nasjonalisme - og sammenligner den med dagens fiendlige dyrepolitikk og Ola Borten Moes vilje til å utnytte sårbar natur i arktiske områder, så vil jeg si at historien henger ved SP – på en negativ måte - og den manifesterer seg i at de i etterkrigstiden har `kapret` retten til å grovt verdi(ned)vurdere det som er `annerledes`og som ikke heter `menneske`. Dette har gått så langt at det har ført til grov misbruk av både dyr og miljø.

Jeg vil gå så langt som å si at der nazistene ikke burde ha fått retten til å verdivurdere jøder og andre såkalte`avvikere` i sitt samfunnssystem, på samme måte burde ikke senterpartiet fått retten til å verdivurdere dyr. Senterpartiet har skoret lavest på dyrevelferdpolitikk i en vurdering gjort av partiprogrammene til ALLE partier i Norge. FrP gjør det bedre. Ap gjør det bedre. SV gjør det bedre. Rødt gjør det bedre. Til og med KrF gjør det bedre. MDG gjør det best. Høyre deler jumboplassen med Senterpartiet. Og her er det verdt å merke seg at via Ole Borten Moe så legger SP til et ekstra moment (ikke kun `forretning`) - i forhold til Høyre: bevisst (ned)verdivurdering av dyr. En verdivurdering som inkluderer det mange kaller ekstremvarianten til norsk industri: pelsdyroppdrett.

Så lenge Senterpartiet står ved denne type politikk og så lenge Moe argumenterer slik han gjør – med fiendlig holdning til andre skapninger og med bevisste usaklige og generelle svar på spørsmål om bekymringer ang olje og miljø, så mener jeg at SP rett og slett diskvalifiserer til å sitte i regjering. Det bør gå en grense et sted. Og i disse to sakene så er grensen nådd for lengst.

But hey! That`s (NOT) just me!

For et år siden så kunne jeg lese i Store Norske Leksikon at arrangert ekteskap ikke kan likestilles med frivillig ekteskap og at arrangerte ekteskap har likhetstrekk med tvangsekteskap. I dag står det i Store Norske Leksikon at arrangerte ekteskap er frivillig og det blir lagt vekt på kulturell kontekst. Hvorfor?

Hadia Tajik tok et `oppgjør` med norskers misforståtte syn på arrangert ekteskap i september i fjor og slo et slag for at arrangerte ekteskap er der hvor unge frivillig lar foreldre hjelpe seg med å finne en passende ektefelle. 

`- Prinsipielt mener jeg det å arrangere ekteskap er like legitimt som det å forelske seg og gifte seg på den måten.` http://www.hegnar.no/kvinner/article706457.ece 

Like etter Hadia Tajiks utspill så stod det noe annet om arrangerte ekteskap i Store Norske Leksikon og. Dette vet jeg fordi jeg selv var opptatt av denne saken før Tajik `definerte` hvordan det skulle forstås. Nå kan ikke jeg være sikker på at Store Norske Leksikon tok en politisk sving og endret sin tekst p.g.a. et regjeringsmedlems utspill, men til jeg har bevis på det motsatte så mener jeg at det er stor sannsynlighet for at nettopp dette har skjedd - at Store Norske Leksikon har blitt inspirert eller instruert av regjeringen til å gjøre arrangert til frivillig.  

I dag leste jeg en artikkel i Aftenposten om arrangerte ekteskap og tvangsekteskap.

La meg referere litt fra den: 

`Terje Bjøranger er leder for utlendingsseksjonen i Romerike politidistrikt. I nærmere 15 år har han bistått rundt 1000 saker som gjelder æresrelatert vold.

– Arrangerte ekteskap og tvangsekteskap er i hovedsak det samme. Forventningene fra familien er de samme. Represaliene er det samme. De to begrepene blir et ordspill. De tilfellene der en part sier nei kalles for tvangsekteskap. Hadde vedkommende i stedet gått med på det samme ekteskapet, ville vi kalt det et tradisjonelt, arrangert ekteskap.

Ifølge Bjøranger begynner miljøene som praktiserer arrangerte ekteskap å bli aktive i å bruke det norske skillet mellom arrangerte ekteskap og tvangsekteskap.

– Dette gjelder særlig overfor politi, barnevern og øvrig hjelpeapparat. Det hevdes da at et tilfelle ikke er et tvangsekteskap, men «bare» et arrangert ekteskap. Dermed er det heller ikke ulovlig.`

http://www.aftenposten.no/nyheter/Sommeren-er-hoysesong-for-tvangsekteskap-7241098.html#.Uc_vGoM4V0s

Da er det bare for meg å si en ting til slutt:

Takk for ingenting, Hadia Tajik.

 

ved Stortingsvalget i september. I motsetning til SV, MDG, V og Rødt og nå også AP så er Høyre for videreføring av pelsdyroppdrett i Norge. Pelsdyroppdrett som kan sies å være ekstremvarianten i norsk landbruk. En kuriositet her er at Høyre omtaler dyrevelferd under avsnittet om `Jordbruk og skogbruk`. Allerede her har de et problem.

ved Stortingsvalget i september. I motsetning til SV, MDG, V og Rødt og nå også AP så er Høyre for videreføring av pelsdyroppdrett i Norge. Pelsdyroppdrett som kan sies å være ekstremvarianten i norsk landbruk. En kuriositet her er at Høyre omtaler dyrevelferd under avsnittet om `Jordbruk og skogbruk`. Allerede her har de et problem.

Det står lite om dyrevelferdpolitikk i Høyres partiprogram. Under avsnittet `Jordbruk og skogbruk` står det om dyrevelferd:

849 sikre god og anstendig dyrevelferd

850 sikre pelsdyrnæringen rammevilkår som gjør det mulig å videreutvikle og øke lønnsomheten i næringen.

Jeg vil nøye meg med å si at pelsdyroppdrett strengt tatt ikke kan høre hjemme under et avsnitt om jordbruk og skogbruk og at god og anstendig dyrevelferd ikke er forenelig med pelsdyroppdrett. Bransjen fikk 10 år på seg. Over ti år har gått og vi ser de samme problemene igjen og igjen. Mattilsynet har iverksatt mange flere hastevedtak etter grove vanskjøtsler i denne bransjen enn i andre bransjer hvor dyr er involvert. Men mattilsynet er underlagt regjeringens politikk og det vi trenger et uavhengig tilsyn. For Høyres del - med mattilsynet `under` seg - så kan jeg se av partiprogrammet at bevisstheten omkring dyrs velferd (og behov) er direkte fraværende.

Nye ideer og nye løsninger sier Høyre om sin politikk.

Dette gjelder ikke for dyrevelferd.

Dette er et revidert innlegg. Forhåpenligvis nå med helt korrekt informasjon.

Er du opptatt av dyrs velferd?

Publisert 27 juni 2013

Ikke stem Høyre ved stortingsvalget. I motsetning til SV, MDG, V og Rødt og nå også AP så er Høyre for videreføring av pelsdyroppdrett i Norge. Pelsdyroppdrett som kan sies å være ekstremvarianten i `norsk landbruk`.

I tillegg så står det nesten ingenting i Høyres partiprogram om dyrevelferd for ulike arter i menneskets varetekt.

Under avsnittet `Jordbruk og skogbruk` står det om dyrevelferd:

849 sikre god og anstendig dyrevelferd

850 sikre pelsdyrnæringen rammevilkår som gjør det mulig å videreutvikle og øke lønnsomheten i næringen.

Jeg vil nøye meg med å si at pelsdyroppdrett strengt tatt ikke kan høre hjemme under et avsnitt om jordbruk og skogbruk og at god og anstendig dyrevelferd ikke er forenelig med pelsdyroppdrett. De faglige rådene fra Matttilsynet er klare: mink og rev i nettingbur er ikke tilrådelig hvis en samtidig vil ha god dyrevelferd.

Nye ideer og nye løsninger sier Høyre om sin politikk.

Dette gjelder ikke dyrevelferd.

Nå gjelder det, Arbeiderpartiet!

Publisert 21 juni 2013

Det gjør godt å høre at Arbeiderpartiet endelig har sagt nei til oppdrett av mink og rev i Norge. Men det er likevel grunn til å minne Ap om hvorfor dette standpunktet er viktig og jeg vil gjengi her en tidligere artikkel jeg har skrevet.

Revidert artikkel, opprinnelig fra oktober 2012:

 

Det er på tide å sette dyrevelferd på dagsorden igjen i norsk politikk. Mattilsynet forvalter dyrevelferdsloven i Norge. Siste kjente eksempel er elefanter på norske sirkus. Noe mattilsynet har sagt nei til, mens Ap har sagt ja gjennom landbruksministeren fra senterpartiet. Men tilbake til mink og rev:

Formålet med dyrevelferdsloven er å fremme god dyrevelferd og respekt for dyr. Samsvarer pelsdyroppdrett med dette formålet?

Arbeid gjør fri

Arbeiderpartiet har som motto; arbeid til alle! Det har lenge vært klart at arbeid til alle, for Ap, inkluderer det å tjene penger på et sluttpdodukt som kommer ut av langvarig psykisk og fysisk mishandling av levende dyr. Ca 400 årsverk hindrer at pelsdyroppdrett kan avvikles. Næringen tjener gode penger, først og fremst ved å selge pelsen til andre land som ikke har lover om dyrevelferd, men de sier også selv at de er avhengig av subsidiering. Hvordan henger dette sammen? I likhet med Fritt Ords siste pengetildeling så har nok holdninger noe å gjøre med at staten og næringen selv mener det er `naturlig` med subsidiering.

En fersk undersøkelse gjort - før de siste avsløringene, viser at kun 1 av 10 nordmenn ønsker statlig subsidiering av næringen. http://www.dagbladet.no/2010/11/10/nyheter/innenriks/pelsdyrneringen/noah/pels/14204942/

Verdier

Føles det riktig å høre på at en av de tyngste aktørene innenfor norsk pelsdyroppdrett uttaler at mink og rev ikke føler smerte og ikke kan dra på ferie til Mallorca? Jeg vil si nei. Jeg blir redd og blir så lei meg når jeg hører slikt. Er det bare meg? Nei, det er det ikke. Dyrevelferdsloven ble revidert i 2009 hvor det ble formulert følgende etter at man hadde satt seg ned for å tenke; dyr har egenverdi uavhengig av menneskers nytteverdi. Fra;

`§ 23. Dyrs levemiljø

Dyreholder skal sikre at dyr holdes i miljø som gir god velferd ut fra artstypiske og individuelle behov, herunder gi mulighet for stimulerende aktiviteter, bevegelse, hvile og annen naturlig atferd. Dyrs levemiljø skal fremme god helse og bidra til trygghet og trivsel.` http://www.lovdata.no/all/tl-20090619-097-002.html#23

Pelsdyroppdrett er et skoleeksempel i hvordan en som menneske kan slå av for emosjoner og empati under et helt livsløp for dyr. Emosjoner skal bare slås av når man skal drepe et dyr - ikke ellers. Men jeg leste en forskningsartikkel i `Scientific American`, oktober 2012 nå nylig; `The wisdom of psychopaths`hvor ledere med suksess har noen trekk som psykopater også har; insensitivitet og innlevelsessvikt. En av undersøkelsene viste at business managers scorte høyere på insensiitivitet og innlevelsessvikt enn det kriminelle/psykisk skadede individer gjorde.

Ungdom

Jeg har merket meg at AUF, Unge Høyre, MDG og SU vil legge ned oppdrettsformen. Ja, la de unge vise vei! Men man kan lære å overse sin innlevelsesevne, så derfor de ansvarlige partier som sitter med makt nå vise vei og Ap blir nødt for å endre sitt motto og legge til; men ikke for enhver pris.

Oppdrett av mink og rev fremmer ikke god velferd eller respekt for dyr for den oppvoksende slekt.

Det kan en ikke påstå og samtidig komme ut av det med æren i behold.

Hvis det er noen som ønsker å kommentere innlegget så vil jeg be om at det kun skal være mink og rev som blir diskutert - ikke andre arter i menneskets varetekt. Det fortjener mink og rev. Dette handler om dem - ingen andre. Psykopatene har misbrukt andre nok - nå er det mink og rev sin tur til å få oppmerksomhet. Ja, dette siste er satt på spissen, men et snev av sannhet har det i seg. Dessverre.