De som har minst utdanning, får stadig mindre. De som har mest utdanning, etterspør mest kompetansepåfyll gjennom livet sitt, viser Lærevilkårsmonitoren. Det er en undersøkelse gjort av SSB på oppdrag fra Vox.
Teknologiutvikling, det grønne skiftet, nye næringer og flere eldre vil skape andre behov i arbeidslivet enn dem vi ser i dag. Derfor må alle arbeidstakere regne med å utvide kompetansen sin i løpet av arbeidslivet. Utdanning og opplæring er fortsatt inngangsbilletten til yrkeslivet, men det du lærte som ung vil ikke lenger være holdbart fram til pensjonsalder.
I 1935 var gjennomsnittlig levetid for en bedrift 90 år. I Norge lever bedrifter i dag i gjennomsnitt 15 år. Undersøkelser vi har gjort i år blant 3.000 bedrifter viser at en stor andel virksomheter allerede har innført, eller kommer til å innføre, ny teknologi de nærmeste årene. Hver tredje norske virksomhet trenger flere ansatte med høyere utdanning for å dekke kompetansebehovet sitt. Endringene viser at vi som arbeidstakere må være skodd for omstilling.
Tøffest for dem med minst utdanning
Morgendagens arbeidsliv kan bli krevende for oss alle. Teknologiutvikling presser kravene til kompetanse og omstillingsevne. For eksempel er det allerede slik at roboter kan stille diagnoser. I tida som kommer vil stadig flere oppgaver erstattes eller endres av algoritmer.
Mest krevende blir det for dem som ikke har fullført videregående skole. Varig tilknytning til arbeidslivet avhenger både av utdanningsnivå og at vi får oppdatert kompetansen vår i tråd med arbeidslivets behov. Da er det et paradoks at den som har utdanning får mer, og at den som ikke har, men som trenger kompetanseheving mest, ikke får det. Norges velferd avhenger av at flest mulig er sysselsatt, og at vi fortløpende klarer å produsere den kompetansen bedriftene trenger. Evnen til å utvikle og bruke ny kompetanse har aldri vært viktigere. Både for å trygge enkeltmenneskets tilknytning til arbeidslivet og for å sikre økonomisk vekst.
Vi må satse mer på arbeidslivet som læringsarena
Mesteparten av læringen som skjer i Norge i dag skjer faktisk i arbeidslivet. For å bygge mer kompetanse – for å score enda flere mål – må det trenes mer. Det må trenes på den beste arenaen: I arbeidslivet. Bare gjennom enda tettere dialog med partene i arbeidslivet og næringslivet kan vi få ut større gevinster, og løse morgendagens utfordringer. Ny kompetanse, både påfyll, etter- og videreutdanning og verdsetting av kompetanse tilegnet på jobben, må få større plass i framtidas arbeidsliv. I tillegg hviler et ansvar på arbeidslivet for å sikre at arbeidslivet blir en mer åpen arena for læring også for dem som ikke er i jobb. Vi må innrette oss slik at:
• Ansatte og ledere vurderer sin kompetanse systematisk i henhold til endringene i behovene i arbeidsmarkedet.
• Ansatte fortsetter å etterspørre, og ledere fortsetter å tilby kompetansepåfyll.
• Alle får mulighet til å utvikle evnen til å planlegge eget arbeidsliv, og at det finnes kompetansemiljøer som kan bistå.
• Arbeidslivet styrker engasjementet for å bruke arbeidslivet som opplæringsarena - også for dem som står på utsiden av arbeidslivet.
Vi må bruke det vi har bedre
Norge har et godt utgangspunkt for å opprettholde velferd og konkurransekraft med lav ledighet, høy deltakelse i arbeidsmarkedet og gode ferdigheter i befolkningen generelt. Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) har likevel påpekt at vi har mye å vinne på å utvikle riktig kompetanse, og å bruke den kompetansen vi har bedre. Vox’ visjon er å inkludere flest mulig i arbeidslivet – og få dem til å bli der. For å komme dit trengs vilje og kraft fra flere.
Kompetansepolitikk kan beskrives som den samlede politikken for utvikling, mobilisering og anvendelse av kompetanse i hele det norske samfunns- og arbeidslivet. Skal Norge løse så store og omfattende oppgaver, må samhandlingen styrkes mellom forvaltningen og det sivile samfunn. Kompetansepolitikk må oppleves som et ansvar som deles og bæres i fellesskap mellom flere departementer, av partene i arbeidslivet, både regionale og kommunale aktører, frivilligheten, alle opplærings- og utdanningsinstitusjoner og andre relevante aktører. Betydningen av en helhetlig innsats er påpekt av OECD. Vi kan få det til, men det skjer ikke av seg selv.
Vi trenger en nasjonal kompetansepolitisk strategi
Heldigvis er det igangsatt et arbeid med en Nasjonal strategi for kompetansepolitikk. Dermed har vi mulighet til å svare på flere av utfordringene vi står overfor. Den skal være ferdig rundt årsskiftet, Vox er sekretariat og strategien er et samarbeid mellom myndighetene og partene i arbeidslivet.
I arbeidet opplever vi at det finnes et stort engasjement og bred vilje til å løse utfordringene slik at både enkeltindivider og virksomheter har en kompetanse som skal sikre fortsatt høy sysselsetting og produktivitet, og mulighet til å møte omstillingskravene. Vox er opptatt av at strategien ikke minst må svare på hvordan skjevheten som vises i Lærevilkårsmonitoren kan rettes opp. Det er grunnleggende viktig at også de med ingen eller lite utdanning etterspør og får mer opplæring for at flere skal komme i arbeid.
Vox skifter navn til Kompetanse Norge i januar 2017. Det nye navnet peker tydeligere på det nasjonale samfunnsoppdraget vårt: Å bidra til økt deltakelse i arbeids- og samfunnsliv. Den teknologiske utviklingen nødvendiggjør en tydelig, effektiv og framtidsrettet kompetansepolitikk. Kompetanse Norges viktigste oppgave blir å løfte og synliggjøre kompetansepolitikkens betydning for Norges utvikling.