ANNONSE

20-05-2014

Listhaugs ran

I dag skal tusenvis av bønder ut i gatene for å demonstrere for opprettholdelse av det norske familielandbruket.

Innlegget er sjkrevet sammen med Brita Brekke, informasjonsmedarbeider, 
Latin-Amerikagruppene i Norge

Her er en god grunn til at du som bryr deg om internasjonale spørsmål bør bli med:

Landbruksminister Listhaug foreslår at norsk landbruk skal industrialiseres. Regjeringen ønsker at færre gårder skal produsere mer mat. Det betyr at vi skal produsere kjøtt på Jæren, det sentrale Østlandet og Trøndelag basert på importert kraftfor. På frokostbordet ditt er det ikke bare appelsinene i juicekartongen som er fra Brasil, det er også deler av melkekartongen, skinkepakka og røykelaksen. Kraftforet som forer opp laks, kylling, svin og storfe, består nemlig i stor grad av soya importert fra Brasil. Soya bidrar til protein og fett i kraftforet. Protein og fett kan også hentes fra lokale ressurser som raps og kløver, men soya fra Brasil er mye billigere.

Så lenge norske forbrukere vil ha verdens billigste mat, matvarekjedene tar størsteparten av salgsinntektene og staten ønsker å holde subsidiene nede, vil Felleskjøpet velge den billige brasilianske soyaen over norsk raps og kløver. Norsk matproduksjon er et godt eksempel på klassisk økonomisk teori i praksis: alle land bør produsere og eksportere det de er konkurransedyktige på internasjonalt. Brasil produserer soya og Norge produserer kjøtt og fisk. Modellen høres lur ut, men ikke om man er opptatt av menneskerettigheter og miljø.

Det meste av soyaen som ender opp på ditt frokostbord, kommer fra Mato Grosso i Brasil, der de jordløses bevegelse kjemper for å få tilgang til jord slik at de kan drive familiejordbruk. Brasil er et land med stor fattigdom og tusenvis av familier ønsker seg en jordflekk de kan dyrke mat til seg selv på. Selvforsyningsjordbruk har opp gjennom alle tider og alle steder vært en strategi for å takle fattigdom. Problemet er at Brasil er et av de landene i verden med skeivest fordelt jord. To tredjedeler av jorda som egner seg til jordbruk, kontrolleres av tre prosent av befolkningen. For fattige på landsbygda blir derfor soyaplantasjene, som opptar stadig mer jord i området, et kjempeproblem. Siden store deler av soyaen eksporteres, oppleves soyaplantasjene som et landran. Som norske forbrukere har vi større nytte av jorda i Brasil enn deler av den lokale befolkningen.

Listhaug ønsker å favorisere store bruksenheter. Fjøs med mange dyr i kan sentraliseres, men det kan ikke beitearealene. Skal vi ta i bruk norske beiteareal og bruke raps og kløver i stedet for soya, må vi opprettholde et spredt jordbruk. Regjeringens forslag kommer til å resultere i enda mer kraftfor basert på soya, og så fort jordbruksjorda er brukt til noe annet vil det være vanskelig å skifte kurs. I solidaritet med fattige folk på landsbygda i Brasil bør du derfor delta i dagens demonstrasjoner. Norsk mat bør basere seg på norske ressurser - og ikke landran.


Internasjonalen Arne Strand Radikale Røster Redaksjonens utvalgte innlegg Perspektiv Publisert på Dagsavisens debattsider samme dag. Blåmandag Grønn hverdag Publisert i Dagsavisens papirutgave samme dag. Ille til mote Anders Heger Diskuter nå Hege Ulstein Espen S. H. Rusdal Ivar A. Iversen Utvalgte innlegg Reidar Sollie Halvor Finess Tretvoll Henvisning 1 Henvisning 2 Cancun Til Dagsavisen.no Refleks Selvbilder Global Voldtekt Dagens leder

Se også

Blir du med i debatten ?

Vi ønsker at Nye Meninger skal være en plattform for opplyst og engasjert debatt. Vær saklig og unngå personangrep. Overtramp vil føre til sletting og kan føre til utestenging. Les mer om retningslinjene våre her!