Julie Lødrup har derfor helt rett når hun skriver i Dagsavisen den 13.04 at Høyre har foreslått at barnehager skal ha plikt til å kartlegge og dokumentere hvert enkelt barns utvikling. På samme måte som vi har gjort Osloskolen til landets beste vil vi nå gjøre Oslobarnehagen til Norges beste. Det innebærer tydelige mål, god oppfølging av hvert enkelt barn og åpenhet om barnehagens kvalitet. Som forelder skal man være trygg på at barna blir møtt av dyktige, kompetente og omsorgsfulle ansatte som ser hvert enkelt barn og sørger for at de barna som trenger litt ekstra hjelp og støtte får det.
Tidlig innsats handler om å fange opp de barna som trenger ekstra hjelp tidligst mulig. Effekten av tidlig innsats i barnehagen på senere skolegang er godt dokumentert i forskning. Allerede i 3-årsalderen har barn av foreldre med høy utdanning bedre språkferdigheter enn barn av foreldre med lav utdanning. Dette mønsteret fortsetter i grunnskolen. Ikke alle har foreldre som snakker norsk hjemme og noen barn har andre språkutfordringer som f.eks. dysleksi. For disse barna vil en god barnehage som bidrar til å kartlegging og språkopplæring være avgjørende for barnets forutsetning for å følge vanlig undervisning når det starter på skolen.
Barnehagen skal ikke bare være et sted å være mens foreldre er på jobb, men også et sted for læring og utvikling. Det innebærer læring av bokstaver gjennom lek, samt stimulering av språklige, motoriske og sosiale ferdigheter. Lødrup velger å se bort fra betydning av sosial bakgrunn, og effekten av tidlig innsats for sosial mobilitet. Den politikken hun skisserer på vegne av Ap favoriserer barn med høy sosial bakgrunn. Barnehagens mandat er imidlertid bredere, og vi må ha ambisjoner på vegne av alle barn, slik at de gis like muligheter til å få en god skolestart.
Det er derfor forvirrende når byråd Tone Tellevik Dahl den ene uken er enig med Høyre om viktigheten av tidlig innsats, mens Julie Lødrup vil fjerne verktøyene for å hjelpe de samme barna uken etterpå. Det er ikke lett å bli klok på hva Aps barnehagepolitikk egentlig innebærer. Det er også overraskende at Lødrup i tillegg viser at hun ikke kjenner til tiltakene som allerede er i bruk, når hun foreslår strenge språkkrav til nyansatte og kompetanseløft. Pr. 2016 er det gjennomført over 200 slike norskkurs i Oslobarnehagen. Dette er en modell regjeringen vil utvide til resten av landet.
Jeg sitter igjen med flere spørsmål enn svar om hva Aps barnehagepolitikk er etter innlegget fra Lødrup. Der de den ene uken hevder at de vil prioritere tidlig innsats, så snur de uken etter, og er imot læring i barnehagen. Nå må de slutte å vingle, og bestemme seg for en tydelig linje innen barnehagepolitikken.