Svaret er opplagt: Nei. Ingen ekte supportere ønsker sine motstandere suksess. Det er ikke slik et supporterhode fungerer. Derfor sitter det mange lidenskapelige fotballsupportere i kveld og håper Rosenborg blir rundspilt og latterliggjort på Amsterdam Arena mot Ajax.
Så når Rosenborg de siste dagene har brukt 30 millioner kroner på Anders Trondsen fra Sarpsborg 08 og Samuel Adegbenro fra Viking, er det frustrasjon og misunnelse som får gjennomslag. For det er jo like opplagt som lidenskapens kraft: Hadde Vålerenga eller Molde eller Brann gjort det samme, hadde supporterne omfavnet det. Å heie på et fotballag med hele sitt hjerte betyr at man gir blaffen i alle andre. Ikke minst Rosenborg.
Da er det opp til oss andre kjedelige og forsøksvis objektive observatører å peke på at en klubbs fotballsuksess i Europa i stedet burde trigge de andre lagene. Det er fortsatt slik at fotballen ikke er sementert ut fra budsjetter og statistikk. Det er fortsatt en sannhet at Leicester vant Premier League og at Brann rykket halvannen divisjon opp uten å gjøre annet enn å stole på egne krefter.
VIF-trener Ronny Deila har full forståelse for Rosenborgs handlemåte og tidligere VIF-spiller Lars Bohinen tvitrer friskt: «Forstår ikke hvorfor noen vil kritisere RBK for å kjøpe spillere. Hva er det folk tror vi driver med? Dette er resultatindustri».
Og den industrien fanger hver eneste dag. Da Lillestrøm kjøpte spillere fra Skeid og Vålerenga på 70-tallet brøt de en mental barriere i norsk fotball. Da ble resultatindustrien synlig. Det var med på å skape den intense rivaliseringen mellom Lillestrøm og Vålerenga. Lørdag møtes de på Åråsen. Begge lags supportere dyrker det positive hatet. Og da er det ikke plass for sympati med motstanderen.