Leif Knutsen
Viser innlegg | Se kommentarer (18)Hvis tildelingen av Kongens fortjenstmedalje til Trond Ali Linstad trekkes, må det bli av de rette grunnene slik at han ikke blir en martyr for ytringsfriheten.
Trond Ali Linstad minner meg ikke så rent lite om en del av AKP (m-l) erne som reiste på studietur til Albania på syttitallet og kom hjem helfrelste: de hadde endelig oppdaget et land som hadde
fikset dette med sosialisme. (For alt jeg vet var han en av dem). Linstad digger Khomeini på samme måte som marxist-leninistene digget Mao og Hoxha - dette var ledere som ville det riktige, kunne det
riktige, men som motarbeides av en korrupt verden som vil dem vondt.
Min oppfatning av Linstad vil nok gjengjeldes av ham. Som jøde, sionist, og amerikaner-i-mitt-hjerte er jeg nok noe av det mest villfarne han kunne tenke seg. Jeg tviler på at vi noensinne kunne bli
enige om så altfor mye, eller at vi kommer til å være venner.
Men man trenger ikke være likandes - og i hvert fall ikke enig med meg - for å gjøre noe samfunnsnyttig nok til å fortjene Kongens fortjenstmedalje. Det er for meg uklart om hans innsats for Urtehagen barnehage skiller seg vesentlig fra de mange andre
private tilbudene til barn i Norge. Men la oss for argumentets skyld anta at han har gjort noe usedvanlig godt.
Hans innsats – bestående hovedsakelig av ytringer – mot jøder, homoseksuelle, og andre, kan derimot ikke sies å være samfunnsnyttig. Er det slik at det samfunnskadelig i hans bruk av ytringsfriheten
kommer til fradrag for det samfunnsnyttige han har gjort ellers?
Eller er det slik at enkelte utrykte holdninger (!) diskvalifiserer folk fra heder og ære fra det offisielle Norge?
I så fall: hvor skal vi sette grensen?
Det er ikke vanskelig å tenke seg eksempler som illustrerer poenget. Jeg synes at det er kvinnefiendtlig å forby selvbestemt abort, men åpenbart er det mange kristne som vil ha et slikt forbud som også gjør veldig mye godt for sine medmennesker. De som går inn for norsk medlemskap i EU anses i visse kretser som landssvikere. Det er meg bekjent ingen som mener at kun tilhengere av selvbestemt abort og motstandere av EU som kan få Kongens fortjenstmedalje.
Og verdenshistorien er full av vanskelige, sære, usympatiske folk som likevel utretter mye stort og beundringsverdig. Uten sammenligning for øvrig: Isaac Newtons bidrag til fysikk er ubestridelig men han forsøkte også å fremme alkemi og det okkulte. Steve Jobs var utrolig selvopptatt og usympatisk. Osv.
Man kan her undres over saksbehandlingen. Både hos fylkesmannen og på Slottet hadde ikke tatt mange minutter på internett for å finne ut av hele Linstads virke. Man får håpe at begge gjør bedre ”due diligence” fremover.
Om Linstads tildeling trekkes av Kongen, vil det uten tvil være vann på mølla for hans forestillinger om jødisk innflytelse og egen offerrolle. Ettersom han er omstridt på grunn av (helt sprø men ikke desto mindre lovlige) ytringer, vil han bli en martyr for ytringsfriheten.
Slik det er nå, kan ikke Linstad tape. Om han til slutt får medaljen, får han en etterlengtet anerkjennelse. Om han ikke får den, fremstår han som en helt likevel.
Jeg håper at Linstad ikke får medaljen, og for så vidt at han ikke får oppmerksomhet etter dette. Men om tildelingen skal trekkes, må det gjøres på riktig grunnlag. Jeg tror ikke det er mulig for noen – og særlig ikke Kongen – å kunne trekke en klar linje ved meninger som diskvalifiserer fra medaljetildeling.
De medisinske sidene av tidlig omskjæring er ikke vanskelige å finne ut av og er ubestridte i seriøse vitenskapelige kretser.
OMSKJÆRING: Frida Sebina Skatvik demonstrerer i sin kronikk 3. august at det om enkelte spørsmål ikke er nødvendig å ha relevante eller faktabaserte argumenter for sin sak, bare konklusjonen støtter det mange allerede tror.
Skatviks «sekulær jøde i Israel» hadde åpenbart ikke alle opplysninger til rådighet, men de finnes likevel.
De medisinske sidene av tidlig omskjæring er ikke vanskelige å finne ut av og er ubestridte i seriøse vitenskapelige kretser: Blant små guttebarn eliminerer det risiko for fimose (for stram forhud), reduserer risikoen for urinveisinfeksjon og inflammasjon, og for ungdom og voksne reduserer det risiko for HPV, HSV, heteroseksuelt overført HIV, og trolig andre kjønnssykdommer. Forskning viser at gutter og menn lettere holder hygiene om de er omskåret enn ikke, selv om begge antas å kjenne til såpe.
Skadevirkninger er meget sjeldne: utført av kyndig personale ligger komplikasjonsraten på mellom 0,2 prosent og 0,3 prosent og komplikasjonene er nesten alltid milde. Alvorlige komplikasjoner er svært sjeldne - så sjeldne at dødsfall alltid slås opp i tabloidpressen - og alltid skyldes inkompetent praksis. Et forbud vil trolig føre til flere ukyndige omskjæringer og dermed flere dødsfall.
Forskjellen i HIV-smitte i USA og Norge skyldes at en høyere andel i USA enn i Norge er smittet gjennom mannlig homoseksuell kontakt, noe omskjæring ikke beskytter mot. Å suge blodet, slik Skatvik uriktig beskriver det, er nå frarådet i alle ortodokse miljøer og forekommer svært sjeldent.
Også i Norge har Ervin Kohn, lederen i Det Mosaiske Trossamfund, advart om at et forbud vil føre til at det jødiske samfunnet her bringes til opphør. Ser man på den lite ærefulle historien til slike forbudskampanjer er det all grunn til å ta ham, og overrabbiner Bernt Lexner i Danmark, på alvor. Så å si alle jøder - også de som er ateister, agnostikere, og ikke-tradisjonelle, omskjærer sine guttebarn. I det minste burde man lytte til disse advarslene, i stedet for å blankt avvise dem slik Skatvik gjør.
Om situasjonen i andre land kan fortelles at California har vedtatt en lov som forbyr forbud mot omskjæring i hele delstaten. I San Francisco, der jeg bodde i flere år, ble underskriftene for en avstemning samlet inn ved å skjule den egentlige målsettingen ved å påstå at aksjonen var mot «kjønnslemlesting». I Tyskland har riksdagen forpliktet seg til å vedta lov som hindrer slike forbud.
Det er bare i land med overveldende etnisk flertall som ikke er omskåret (Norge, Danmark, Nederland) at et forbud i det hele tatt diskuteres i annet enn frynsete miljøer.
John Harvey Kellogg hadde mange merkelige teorier om hva som ville hindre masturbasjon, men disse teoriene har for lengst sprukket i møte med virkeligheten. Slike teorier har absolutt ingen relevans i dagens praksis, annet enn i fantasien til Skatvik og hennes likesinnede.
Hva bygger Skatviks ønske om et forbud så på? Fantasier, fordommer, og villedende myter som ikke hører noe sted hjemme i et åpent, opplyst samfunn.
«Et forbud vil trolig føre til flere ukyndige omskjæringer og dermed flere dødsfall.»