Fra og med i går ble 194 sykehusansatte tatt ut i streik. Hundre av dem er leger. I morgen kan streiken trappes ytterligere opp dersom arbeidsgiverorganisasjonen Spekter og fagforeningen Akademikerne ikke blir enige.
Bakgrunnen for konflikten er at Spekter ønsker å inngå arbeidstidsavtaler med hver enkelt ansatte individuelt. Arbeidstakerne ønsker kollektive løsninger, der de tillitsvalgte inngår slike avtaler på vegne av sine medlemmer. Det er opplagt at et system med individuelle avtaler vil legge til rette for et utilbørlig press mot den enkelte, at det blir vanskelig for de tillitsvalgte å følge med på et mylder av ulike avtaler og at lange vakter er uforsvarlig. I verste fall kan det gå ut over pasientene. Legene har allerede unntak fra arbeidsmiljøloven. Det bør holde.
Legene frykter at de må jobbe 60 timer i uka, flere uker på rad dersom arbeidsgiver vinner fram med sine krav. Spekter avviser disse regnestykkene, men når legene så tydelig advarer og sier at et slikt regime vil føre til belastninger som kan gjøre legene slitne og uskikket, må hensynet til pasientsikkerheten gå foran. Det vil være risikosport å legge til rette for potensielt farlige arbeidstidsordninger.
En av styrkene med det norske arbeidslivet er nettopp at det er regulert, organisert og preget av kollektive avtaler. Det skaper forutsigbarhet for alle parter. Klare spilleregler og definerte motparter som snakker på vegne av et kollektiv sikrer ryddige forhold – også for arbeidsgiverne. Dersom Spekter oppnår å svekke dette instituttet, vil det ikke bare være et nederlag for legene og Akademikerne, men en uthuling av dette viktige instituttet.