En stund virket det som om økningen i arbeidsløsheten hadde stanset opp og stabilisert seg på et høyt nivå. Det var også tegn som kunne tyde på at den ville falle ganske mye fram mot stortingsvalget.
Høyresiden stemte i med det kjente refrenget «Nu går alt så meget bedre.» Regjeringen trodde kanskje at den var kvitt den brysomme ledigheten som valgkampsak. I så fall må statsminister Erna Solberg (H) og finansminister Siv Jensen (Frp) tro om igjen.
Etter en pause har arbeidsløsheten tatt seg litt opp. Ifølge de siste tallene fra Statistisk sentralbyrås arbeidskraftundersøkelse (AKU) er det 120.000 ledige. Det tilsvarer 4,3 prosent av arbeidsstyrken. Det er en øking fra januar på 0,1 prosentpoeng.
Like bekymringsfullt er det at sysselsettingen ikke går opp, men at den går ned. Fra januar 2015 til februar i år har sysselsettingsprosenten falt fra 68,5 prosent til 66,9 prosent. Det skapes med andre ord ikke nok nye jobber.
Ledigheten går hardest ut over ungdommen og innvandrerbefolkningen. Altfor mange unge sliter med å få fast jobb. En hel generasjon risikerer å bli stående utenfor arbeidsmarkedet.
Arbeidsløshet har ikke vært en hovedsak ved noe stortingsvalg på mange år. I valgkampen for fire år siden var ledighet en bisak. Dagens uakseptabelt høye ledighet gjør at sysselsettingen og arbeidslivsspørsmålene må få en sentral plass i valgkampen. Arbeidsløshet er stort samfunnsproblem. Velgerne har krav på å få vite hvilke planer partiene har for å løse problemet.
Da ledigheten i 1989 for første gang etter krigen ble på mer enn 100.000, tapte den daværende Ap-regjeringen stortingsvalget. Dagens ledighetstall på 120.000 forteller oss at Norge trenger en ny regjering.