Når "kjennere" av en sak karakteriserer en sak som komplisert så er det underliggende budskap ofte at dette er for komplisert for deg. Overlat dette til meg og de som forstår seg på slikt.

Israel/Palestina-konflikten er så komplisert sies det ofte. Ja, men nei, sier jeg. Dette ble virkelig klart for meg da jeg for noen år siden leste mer inngående om sionismen som ide og hvordan den ble/blir pra...ktisert.

Sionismen førte fra ca 1900 til organisert og subsidiert innvandring til Palestina med sikte på å skape et nasjonalt hjem for jøder blant de som allerede bodde der, palestinerne. Det bodde riktignok en del jøder der fra før, skjønt en ganske liten brøkdel av den totale befolkningen.

Denne innvandringen måtte jo føre til motstand fra palestinere og kanskje særlig etter hvert som det gikk opp for dem hva som var i ferd med å skje. Så det kom til mange voldelige sammenstøt i tiårene som fulgte.

Da staten Israel etter mye om og men ble proklamert av FN i 1948 utgjorde jøder 40% av befolkningen. Wikipedia: "I 1947 gikk britene med på å trekke seg tilbake fra mandatet Palestina, og FNs delingsplan av samme år delte landet inn i en jødisk og en arabisk del. Jødene, som da utgjorde ca. 40 % av befolkningen i området og eide en enda mindre del av landeiendommene, fikk 53 % av arealet.............Araberne avviste denne planen mens jødene aksepterte den............
Dette førte til opprør blant araberne, og fire arabiske stater intervenerte til støtte for araberne...............Krigen endte med at Israel annekterte ytterligere 26 % av det palestinske mandatområdet fra 1922".

Og slik har det fortsatt slik at det nå så og si bare er smuler av landområdene tilbake til palestinerne. Ytterliggående sionister mener at Israels grenser skal utvides ytterligere inn i omliggende land som Syria og Jordan.

Så hva gjør palestinerne? Jo, de tyr til våpen, akkurat som nordmenn kjempet mot tysk okkupasjon i 1940-45.

Hvem støtter du, de okkuperte eller okkupanten?

NRK deltar i virkeligheten i krigshissingen (dvs kampanjen for væpnet intervensjon) mot Syria når Anne Grosvold som programleder i URIX 10. april hevder at Assad "gir blanke" i FN. Slike følelsesladede ord hører ikke hjemme i journalistikk som utgir seg for å være objektiv.

Det samme gjør seg gjeldende når Christian Borch seinere i sendingen hevder at "i går............angrep syriske styrker flyktninger også inne i Tyrkia".

Jeg forsvarer ikke at Syria gjorde det. Men Borch burde ha tilføyd 1. at Tyrkia støtter opprørerne i Syria. 2. At de syriske opprørerne sannsynligvis har baser i Tyrkia. 3. At mange av de såkalt sivile er væpnede opprørere som nettopp har gjemt våpenet.

Når han ikke gjør det får rapporteringen en klar slagside til fordel for opprørerne i Syria (for en stor del al qaeda og lignende islamistisk pakk, etter alt å dømme lite representaive for det syriske folk) og til kampanjen for væpnet intervensjon, les krig, til støtte for disse opprørerne.

En annen ting er at slik støtte utenifra har pågått lenge mer eller mindre skjult. Ja, den kan ha vært avgjørende for at opprøret i det hele tatt startet. Heller ikke det sa URIX noe om.

Ønsker virkelig NRK å ta på seg medansvar for nok en katastrofal væpnet intervensjon (les krig) ala den i Libya, Irak, Afghanistan osv?

http://www.nrk.no/nett-tv/klipp/839350/

Aftenposten melder forøvrig at det nå er rolig i Syria. Hvor lenge roen vil vare og ikke minst hvem som først vil bryte roen er en annen sak. Men det er jo fristende å spørre om Anne Grosvold fortsatt mener at Assad, nå som han faktisk har lagt ned våpnene, "gir blanke" i FN?

 

 

Musikken blomstrer når den får utvikle seg fritt uten å ta hensyn til hva man tror plateselskapene liker.

 Jeg har lenge vært overbevist om at det er bra for musikken at de store plateselskapene mister makt og innflytelse.

Internett, og det faktum at innspillingsteknologi har blitt så billig at alle har råd til det, bidrar i sum til sterk desentralisering og demokratisering av musikkformidling.  Musikken blomstrer når den får utvikle seg fritt uten å ta hensyn til hva man tror plateselskapene liker og uten at plateselskapene legger (kommersielle) føringer på den kreative prosessen.

Enkelte artister, som Grateful Dead, har i årtier allerede tillat fansen å gjøre opptak fra konserter. Forøvrig ser det nå ut som om venezuelanske artister viser veien. Jeg går ut i fra at "Venzuelanalysis" ikke har innsigelser mot at jeg kopierer friskt fra denne artikkelen:

 

"While some musicians agree that someone should be arrested for downloading their MP3, in more civilised countries like Venezuela, artists instead feel honoured when the people know about them, and download and share their songs".

"New models are being experimented with that allow artists to earn a living from their music and their fans to obtain their songs without the majority of the money going to multinational economic groups".

"Groups such as Dame Pa Matala are used to playing their music and selling their CDs, not in music shops, but rather at their own concerts, with amazing success. Many people have downloaded their MP3s from the Internet, but this doesn’t stop them selling hundreds of CDs at their concerts".

"Last week, people in Caracas could see the Argentinean reggae, rock, and ska group Las Hormigas Negras (the black ants) playing in Sabana Grande boulevard in an improvised style, without a stage or anything else apart from two speakers and their instruments. And the people bought their CDs directly, without a music shop in between them to take a percentage of the money".

"The entertainment industry uses mechanisms like the payola (bribes to operators and owners of radio stations) so that a song made by a company is played simultaneously on hundreds of radio stations and TV channels. Later, they sell their...CDs to recover the “investment”. They usually pay large amounts of money, between 30,000 and 60,000 bolivars per month (US $6,976 – US $13,953), so that an artist is heard a lot. The adverse affect of this is that those musicians who can’t pay simply aren’t heard on the radio. In that way, local culture is displaced by music that the companies want to impose".

http://venezuelanalysis.com/analysis/6913

 

Dette tilsvaret til Aftenpostens leder 14. mars ble refusert.

Syria er i nyhetene daglig. Og med god grunn. Men dekningen i norske/vestlige medier er igjen svært ubalansert, som i tilfellet Libya i fjor. Og Aftenposten er med i hylekoret.
 
Fra lederen i går: "En grenseløs kynisme ser ut til å dominere president Bashar al- Assads holdning både til sitt eget folk og til omverdenen".
 
Men hva med de væpnede opprørernes kynisme? De har åpenbart interesse av å framstille Assad på verst mulig måte. For med det øker sjansen for å få mer våpen og væpnet intervensjon utenifra, slik de ber om. Ser virkelig ikke Aftenposten det?

Som i tilfellet Gaddafi/Libya har Assad fått skylda for ting han ikke har gjort. Vet ikke Aftenposten det heller?
 
Videre: "Regimetro militsgrupper (gjennomførte).............massakrer på flere titalls forsvarsløse sivile". Men i virkeligheten vet Aftenposten INTET sikkert om hvem som sto bak massakrene. Men vi VET at al Qaeda er i Syria, på opprørernes side, og at de har gjennomført terror-aksjoner i Syria (som Assad først fikk skylda for).
 
Syriske myndigheters minelegging av grenseområder mot Tyrkia og Libanon framstilles videre som noe som skjer for å hindre flyktningstrømmen ut av landet og for å hindre at humanitær hjelp kommer inn. Men det er nok langt mer sannsynlig at minelegging skjer for å hindre at våpen og utenlandske (hellige) krigere skal komme inn.
 
Russland og Kinas motstand mot resolusjon i Sikkerhetsrådet hånes og framstilles på misvisende måte.
 
Osv, osv.  Aftenposten deltar hermed i en demonisering av Assad lik den vi så mot Saddam Hussein og Muammar Gaddafi. Begge disse de facto mediekampanjene førte til krig og ulykke. Dette gikk verst utover Irak, med en million døde og fortsatt ekstremt mye vold. Men det er ille nok i Libya, som fortsatt er i tilnærmet borgerkrig.
 
Slik kan Aftenposten og andre medier holde på bare fordi de ikke risikerer noe som helst med å demonisere Assad, vesten prügelknabe nr 1 inntil vesten finner en ny. Så dette er lat, feig og svært ubalansert journalistikk. Og dessuten svært farlig, først og fremst for de som bor i Syria.
 
Bunnplanken her er at det foregår et væpnet opprør. Og uten at jeg herved går god for hva Assad gjør så reagerer han på dette væpnede opprøret på samme måte som enhver statsleder, også Jens Stoltenberg, ville ha gjort, med vold.

Men hvor blir det av Norges protester?

USAs president har nå gjennom USAs justisvesen fått legal rett til å likvidere hvem som helst hvor som helst hvis det finnes rimelig grunn til å mistenke at vedkommende er såkalt terrorist. Og det har lenge vært slik at alle som ikke underlegger seg USA i virkeligheten risikerer å bli definert som terrorist eller støttespillere for slike. Det er som McCarthy-tiden om igjen, men nå med "terrorister" som fiendebildet i steden for "kommunister".

Så hvis det befinner seg en «terrorist» i blokka der du bor kan USA i prinsippet finne på å bombe denne med en av sine mange droner, dvs ubemannede bombefly, for å få ha på "terroristen". Det er i alle fall det USA stadig gjør i andre land.

Dette krigerske landet er Norges nærmeste allierte. Og det er eneste grunn til at det ikke har kommet kraftige protester fra Norges regjering og at norske medier er tause om saken. Tenk tilbake på hva som skjedde for ca en måned siden. Da var Jonas Gahr Støre og Jens Stoltenberg sjokkerte og sterke i sine fordømmelser av Russland og Kina som hadde lagt ned veto mot voldsbruk i Syria. Støre og Stoltenbergs taushet nå er i kontrast slående og taler for seg sjøl.

http://www.guardian.co.uk/commentisfree/cifamerica/2012/mar/06/eric-holder-trust-targeted-assassination

For ordens skyld: spørsmålet ovenfor er ikke alvorlig ment. Jeg har ikke tid til slikt :-)

 

I fjor var jeg en av dem som advarte mot at Norge skulle "engasjere" seg i den pågående borgerkrigen i Libya («engasjementet» gikk som kjent ut på å bombe Libya og libyere sønder og sammen, tusenvis ble drept, hundretusener ble drevet på flukt ut av landet).

Dette fordi 1. Jeg fryktet for at det ville forlenge borgerkrigen og dermed lidelsene for libyerne. For opprøret, som var væpnet fra begynnelsen av, var i ferd med å bli slått ned da Norge sammen med USA og en del andre (NATO)land gikk inn i konflikten praktisk talt som opprørernes flyvåpen. Gadaffis flyvåpen ble slått ut så og si i samme øyeblikk som alliansen ovenfor trådte til.

2. Vi visste ikke hvem opprørerne var. Libya kunne gå fra vondt til verre, som Irak, som Afghanistan og utallige andre land som har blitt utsatt for USAs «hjelp». Opprørerne hevdet riktignok at de var demokrater. Men det skulle ganske raskt vise seg at Gaddafi hadde rett når han hevdet at opprørerne, i alle fall for en stor del, var Al Qaeda o.l. Et utsagn Gaddafi ble latterligjort for, blant annet på Dagsrevyen.

3. Hvorfor skal Norge i det hele tatt blande seg inn i en borgerkrig i en annen verdensdel?

Noe tilsvarende viste seg forøvrig i Syria for et par måneder siden etter at noen «mystiske» bomber gikk av. Opprørerne skyldte på Assad og Assad skyldte på al Qaeda. Og mainstream-mediene trodde som vanlig mest på opprørerne. Skjønt det var nok flere enn meg som tenkte: hvorfor skulle Assad gjøre det? Hva har han å vinne på det?

Etter et par uker viste det seg faktisk at al Qeada sto bak. Og de gikk ut med oppfordringer til å støtte opprørerne i Syria.

Alt dette renner meg i hu nå som jeg leser: "Militsgruppene som ble hjulpet til makten av NATO i Libya, holder fortsatt nærmere 6000 fanger. Tortur er utbredt, slår FN fast".
http://www.nrk.no/nyheter/verden/1.8016928

Så spørsmålet blir da: Hvem stemmer for at jeg skal bli Norges utenriksminister?

For ordens skyld: spørsmålet er ikke alvorlig ment. Jeg har ikke tid til slikt :-). Poenget er snarere at helt vanlige engasjerte medborgere, som meg, ofte kan ha bedre grunnlag for beslutninger enn det regjeringa/de enkelte statsråder har. Dette fordi disse lytter mest til den ekspertisen de på forhånd sjøl har plukket ut.

En vanlig engasjert borger har sjølsagt ikke råd til engasjere en stab av konsulenter og «eksperter». Derfor blir det til at han/hun henter informasjon der den finnes. Noe som fører til, vil jeg påstå, en bredere tilgang på informasjon og dermed et bedre grunnlag for beslutninger.

Poenget er også å vise at "våre" medier, som er gode på mange måter, hverken kan eller vil (sterkt nok) dekke slike konflikter på en balansert måte. Det vi får vite er bare en brøkdel av hele sannheten. Og totaldekningen får alltid en sterk pro-vestlig slagside. Noe som følger av Norges NATO-medlemskap/det at vi helt unødvendig har gjort oss avhengige av en aggresiv og krigersk supermakt som USA. Min påstand er videre at den gjengse nordmanns historieforståelse har blitt fordreid som følge av det.

Revolusjonen i Libya inklusive drapet på landets tidligere leder Muamar Gaddafi ble foranlediget av at opprørere angrep og satte fyr på regjeringsbygg mm. Dette allerede en måned før opprøret såkalt begynte iflg "konvensjonell visdom".

"Between 13 and 16 January, upset at delays in the building of housing units and over political corruption, protesters in Bayda, Derna, Benghazi, Bani Walid and other cities broke into, and occupied, housing that the government had been building. Protesters also clashed with police in Bayda and attacked government office. By 27 January, the government had responded to the housing unrest with a €20 billion investment fund to provide housing and development".

http://en.wikipedia.org/wiki/2011_Libyan_civil_war

Når det gjelder Syria er mye mer uklart foreløbig, i alle fall for meg. Men sjølveste FN har i alle fall slått fast at forbrytelser mot menneskeheten blir begått på begge sider, dvs både av Assad-regimet og av opprørerne. Og da er det i det minste verdt å spørre seg hvorfor vi ikke ser og hører mer til opprørernes forbrytelser.

Tendensen ser for meg ut til å være at norske og vestlige mainstream-medier tar opprørernes påstander om Assad for god fisk mens påstander om opprørernes forbrytelser blir avfeid som propaganda fra Assad.

Mitt spørsmål ved denne anledning er:

Hva tror du hadde skjedd i Norge hvis opprørere med våpen i hånd hadde satt fyr på regjeringsbygget osv? Tror du Jens Stoltenberg kun hadde sittet og sett på det? Burde han i så fall det eller syns du han burde ha gjort noe og i så fall hva?

Det som gjør spørsmålet aktuellt, slik jeg ser det, er at Norge bidro i bombingen av Libya på en måte som var avgjørende for utfallet og forlenget/forstørret lidelsene for det libyske folk. For Gaddafi var i ferd med å slå opprøret ned da bombingen startet. Ja, USA, Norge og flere andre land opptrådte i virkeligheten som opprørernes flyvåpen. Norge har derfor et sterkt medansvar for det kaoset Libya nå er i.

Heldigvis er regjeringen mer avventende ift Syria, muligens klok av skade etter Libya-fadesen, muligens i påvente av at USA sier hopp, rettere sagt bomb!

 

Det skal ikke mye til for å bli kallt antisemitt eller jødehater hvis man engasjerer seg i konflikten mellom Israel og palestinerne. Slike karakteristikker blir tildelt omtrent alle som tør å kritisere Israel.

Anti-semittisme eller jødehat er sjølsagt like avskyelig som annen form for rasisme eller diskrimering. Skjønt i Norge og Europa i dag synes muslim-hat å være et langt større problem. Men "Israel vennene" synes ofte kun å se den rasismen som rammer jøder.

På Adebatt opplevde jeg at de blånektet for at muslim-hat forekommer over hodet. Og mange av dem er overbevist om at enhver muslims tilstedeværelse i Norge/Europa er del av en "masterplan" for å islamisere Europa, ja, verden.

Dette er intet mer enn en konspirasjonsteori. Men den kan ha sine røtter i noe som faktisk skjedde, skjønt med motsatt fortegn. For staten Israel har sitt opphav i en ideologi, sionismen, som allerede for mer enn 100 år siden bestemte seg for å organisere innflytting, ved hjelp av pengeinnsamlinger og annet, til Palestina med sikte på å danne en stat mer eller mindre eksklusiv for jøder. Dette skjedde til overmål i et område med et stort flertall av ikke-jøder. Ikke ovverraskende førte det til (økende) motstand fra de som bodde der fra før, dvs palestinerne.

På seg sjøl kjenner man andre, er det noe som heter. Altså: Har konspirasjonsteorien om muslimenens "overtagelse av verden" opphav i en virkelig konspirasjon, som skissert ovenfor?

Når det gjelder anti-semittisme i dag så ser det nesten ut som om jødene sjøl er verst. I hvert fall i Israel. For jøder som ikke er tilstrekkelig jødiske, iflg andre jøder, blir trakassert, truet spyttet på mm.

"Da Tanya Rosenblit i forrige uke gikk om bord i en buss, ba ultraortodokse jødiske menn henne om å sette seg bakerst. – Det er der kvinnene sitter, sa mennene til Rosenblit...............

Rosenblit minnet om Rosa Parks, den afrikansk-amerikanske kvinnen fra Alabama som i 1955 ble berømt da hun nektet å gi fra seg plassen sin i bussen til en hvit passasjer........................ tidligere denne måneden sa USAs utenriksminister Hillary Clinton at Israel begynner å ligne på Iran.

I byen Beit Shemesh vest for Jerusalem ble Naama Margolis, en sjuårig jente, spyttet på av ultraortodokse menn siden hun ikke var ikledd tilstrekkelig konservative klær.

– Hvis jenter kler seg på en måte som ikke passer bibelens forskrifter, fortjener de å bli spyttet på, sa en ultraortodoks mann som bare ville kalle seg Moshe til Israels Kanal 10.

Denne uka startet da det som var ikke mindre enn en kulturkrig. I de siste dagene har det vært regelrette gateslag i Beith Shemes mellom ultraortodokse menn og politiet, som har fått i oppdrag å hindre utestengingen av kvinner fra det offentlige rom. I går kveld deltok minst 10.000 mennesker i en demonstrasjon i byen mot diskrimineringen". http://www.dagsavisen.no/utenriks/article526652.ece

Saudi Arabia vurderer å skaffe atomvåpen.

Saudi Arabia sier nå rett ut at de vurderer å skaffe atomvåpen. Årsaken er Israels atomvåpen og at de frykter at Iran er i ferd med å skaffe seg det.

http://original.antiwar.com/deen/2011/12/09/saudi-warning-could-escalate-nuclear-arms-race/

Men hvor er USA, Israel og resten av hy(k)lekoret nå, de som truer Iran med krig fordi de MISTENKER at Iran er i ferd med å gjøre det samme? Ja, faktisk har krigen begynt allerede gjennom mer eller mindre hemmelige terror og sabotasje-handlinger inne i Iran.