Annonse
Annonse
Annons
Annonse

Lars Birkelund

Viser innlegg | Se kommentarer (1460)

Hyklerne Hyklers i Norge

Publisert 16 april

Lurer på hva Erna Solberg, Børge Brende og det norske folk hadde sagt hvis Russland hadde begynt å støtte eksempelvis SV, å gå i demonstrasjonstog sammen med dem osv.

SV hadde naturligvis takket nei og det med indignasjon. Men på 50, 60, 70 og 80-tallet var det vanlig å beskylde SVere og andre for å være støttet av Sovjetunionen. Det ble ansett som jevngodt med forræderi å motta slik støtte. Og det foregikk den reneste heksejakt på alle som hadde noe kritisk å si om NATO/Norges utenrikspolitikk. 

Så hykleriet er åpenbart når den norske regjeringen 1. støtter en opposisjon (i Ukraina) som mottar støtte fra USA og EU og som bruker vold for å styrte en lovlig valgt president. 2. nå støtter den regjeringen som kom til makten på denne måten mens den sanksjonerer Russland.

Regjeringen tenker mao ikke lenger enn nesa rekker, hvis den tenker i det hele tatt. Eller er dobbeltmoral blitt normen i regjeringen og blant store deler av den norske befolkning?

Hvor omfattende var USAs engasjement til fordel for kuppmakerne i Kiev? Det er i hvert fall ingen tvil om hvilken side USA sto på. Men sjøl det å gå i tog med demonstrantene (toppen av isfjellet, etter alt å dømme) var altså å gå over streken. 

Antagelig trakk USA mer eller mindre i trådene slik USA har gjort i minst 80 andre tilfeller de siste 60 åra.  

Russland-kritikk er en av favorittøvelsene her i Vesten. Og de siste ukene har hy(k)lekoret, en mobb som rommer alt fra statsminister til menigmann, igjen nådd gamle høyder. Men sjølkritikk er som vanlig fraværende hos de sjølrettferdige.


1, 2 og 3: Russland ble invadert fra vest tre ganger i løpet av 130 år. Først av Napoleon (Frankrike) i 1812. Dernest av "sentralmaktene" med Tyskland og Østerrike-Ungarn i spissen under første verdenskrig. Så av Hitler-Tyskland i 1941. Russland mistet 27 millioner mennesker i andre verdenskrig alene. Til sammenligning mistet USA og Storbritania under en million tilsammen.

4. Under den russiske borgerkrigen 1918-22, i kjølvannet av revolusjonen i 1917, sloss USA, Storbritania, Frankrike, Japan og flere øst europeiske land på De Hvites side. Bolsjevikene vant allikevel. Men Russland fikk altså en svært blodig og traumatisk borgerkrig "på kjøpet" etter første verdenskrig. 

5. Münchenavtalen (1938): Storbritannia, Frankrike og Italia inngikk en avtale med Hitler-Tyskland som lot Tyskland annektere Tsjekkoslovakkia og dermed rykke østover mot Russland, dvs Sovjetunionen. Avtalen ble inngått til tross for at Stalin i flere år hadde prøvd å få til en avtale med Frankrike og Storbritania MOT Hitler. 

6. «Operasjon Neptune», 1944, den allierte invasjonen i Normandie som Sovjetunionen hadde store forventninger til fordi den ville avlaste Sovjetunionen på østfronten, ble utsatt flere ganger (for å spare allierte liv?) og kostet Sovjet muligens flere millioner menneskeliv.

7. Norge og flere andre vestlige land som var Russland stor takk skyldig for Russlands enorme innsats under andre verdenskrig dannet i 1949 NATO, en Sovjet-fiendtlig militærallianse.

8. På 80-tallet og seinest i 1990 lovte USA at USA/NATO ikke skulle ekspandere "så mye som en centimeter mot øst» (daværende utenriksminister James Baker til Sovjetunionens Gorbatsjov). Siden har Estland, Latvia, Litauen, Polen, Tsjekkia, Slovakia, Ungarn, Slovenia, Kroatia, Albania, Makedonia og Bulgaria blitt med i NATO.

9. Bombekrigen mot Libya i 2011. Russland og Kina kunne ha lagt ned veto, men valgte å stemme blankt da FN sikkerhetsråd behandlet resolusjonen om flyforbudssone. Dette i tillit til at USA, Norge og andre krigførende land ville holde avtalen og begrense bombingen til å opprette en slik sone. Men resolusjonen ble straks brudt ved at bombekrigen ble utvidet og forvandlet til en krig for å styrte Gaddafi. Libya er i dag, takket være bl.a. Norge, et ødelagt land uten noen virkelig sentralmakt og hvor et utall militser sloss mot hverandre for å kapre landets olje produksjon som er redusert til ca 15% av hva den var. 

10. 2013/14: Vestens støtte til den voldelige maktovertagelsen i Ukraina som førte til en anti-russisk regjering. 

Så er det sikkert grunner til at Vesten ikke stoler på Russland. Men hovedpoenget må vel være å prøve og bygge tillit, for å oppnå avspenning, unngå kriger og nesten-kriger, sanksjoner osv? 

Før lå Norge, Sverige og Danmark samt Frankrike, Tyskland og Storbrittania stadig i krig mot hverandre. Dette fordi de hele tiden trodde at motparten ville angripe dem. Derfor gjaldt det å angripe den andre før han ble sterk nok til å angripe deg. De manglet mao tillit til hverandre. 

I dag er det utenkelig at disse landene vil gå til krig mot hverandre. Det bør være mulig å bygge tilsvarende tillit mellom Vesten og Russland. Og jeg skjønner ikke hvorfor vi skal vente.

Det er bare vi som kan sørge for at Russland får tillit til oss (og motsatt). Derfor må vi begynne med oss sjøl. Og man kan ikke kreve mer av andre enn av seg sjøl. Så hva kan vi, Vesten gjøre i så måte? 

Fremmedfrykt: Den irrasjonelle faktoren i Russland-debatten som forklarer hvorfor nordmenn reagerer så og si pr instinkt når Russland er tema, ikke som følge av en tankeprosess, og som later til å være styrende for norsk utenrikspolitikk.

Hva har Russland gjort for Norge de siste 70 årene og hva har Norge gjort for Russland i samme tidsrom?

Det første spørsmålet er lett å svare på. For Russland, dvs Sovjetunionen, frigjorde Finnmark og deler av Nord Troms fra nazi-okkupasjonen i 1944/45. Russerne mistet godt og vel to tusen mann i Norge og trakk seg ut igjen kort tid etterpå.

Man skulle tro det førte til en viss takknemlighet fra Norges side. Men nei. Fire år seinere "takket" Norge Russland ved å gå inn i NATO, en aggressiv og Russland-fiendtlig militær allianse.

Men hva godt har Norge noensinne gjort for Russland som kan sammenlignes med Russlands innsats for Norges frigjøring? Og hva galt har Russland gjort mot Norge for å fortjene Norges fiendtlighet? Ingenting, så vidt jeg kan se.

Jeg tenker på dette nå som stort sett alle norske politikere og medier "raser" mot Russland ifb med en krise som Norge har vært med på å utløse gjennom sin dårlige håndtering av det som skjedde i Ukraina. Og dette tilfellet er ikke unikt.

For Norge tar alltid parti mot Russland i internasjonale konflikter. Og aldri eller svært sjelden ser man gode eller hyggelige nyheter fra Russland i norske medier.

Hva skyldes denne fiendtligheten? Jeg har tenkt meg grundig om og spurt så og si i øst og vest. Men jeg får ikke svar. Nordmenns gjennomgående fiendtlighet overfor Russland synes ikke å være rasjonelt begrunnet. Fiendskap mot Tyskland hadde hatt en rasjonell forklaring. Men ikke fiendskap mot Russland.

Jeg har derfor kommet fram til at det må være fremmedfrykt. Og jeg har grunn til å tro at den er temmelig utbredt i og med at så mange reagerer instinktivt MOT Russland i så mange sammenhenger, samt reagerer så mye strengere mot Russland enn mot andre land (hykleri).

Fiendtligheten overfor Russland fikk et typisk og skremmende uttrykk under NRKs Ukraina/Russland-debatt 6. mars. Ca ti gjester var invitert til å debattere. Men alle debattantene bortsett fra en hadde (i varierende grad) en anti-Russland slagside. De to norsk-ukrainere var begge hysterisk anti-russiske og konspiratoriske. Den ene av dem oppfordret til voldelig oppstand ala Ukraina også i Russland. For opprøret i Ukraina var voldelig, selv om norske medier stort sett har oversett det.

Bjørn Nistad, som var den eneste med et annet syn på saken, ble delvis avbrudt flere ganger av piping og buing. Programlederen, Erik Wold, gjorde ikke noe for å stoppe dette, men sa til Nistad, når Nistad fikk ordet, at han ikke måtte si noe som gjorde at de andre ble sinte!

Jeg har aldri sett på maken til inngrep fra en debattleder. Sensur?

Noe lignende opplevde jeg i NRKs URIX 4. mars, som annonserte med at de skulle se på krisen mellom Russland og Ukraina med russiske briller. Men som kommentatorer hadde Annette Groth hentet inn to personer som begge var like Russland-kritiske, Kjell Dragnes og Pavel Baev. De hadde nok heller på seg Ukraina eller USA-briller.

Regjeringen og resten av det utenrikspolitiske etablissementet i dette landet opptrer som Skyldfri Pedersen i Aksel Sandemoses "Varulven". Hun mente seg alltid uten skyld og ansvar. UANSETT! Hvis hun kom i skade for å snuble i en dørterskel så var det snekkeren sin skyld fordi han hadde plassert terskelen der.

Akkurat slik opptrer regjeringen Solberg når den ikke ser sitt og vestens medansvar for det som nå skjer på Krim og i steden legger all skyld på Russland. Et barn vil kunne se sammenhengen mellom det som skjedde i Ukraina og det som nå skjer på Krim. Men ikke regjeringen. Det grunnleggende premiss må og skal til enhver tid være at Russland har skylda mens Norge/Vesten er skyldfri (Pedersen).

Russlandhat eller russerhat går tilbake til middelalderen. Men etter NATO-medlemskapet og mer enn to generasjoner med anti-russisk indoktrinering har det blitt stuerent. Ja, det har så og si blitt en del av den norske folkesjela. Men de færreste ser ut til å være klar over det. Det bare er der. Like usynlig som lufta vi puster inn.

Inntil det skjer en internasjonal krise hvor Russland er involvert. Da reagerer både politikere, medier og menigmann pr instinkt og med vrede MOT Russland. Og følgelig er det helt naturlig med en ti mot en-situasjon og tilnærmet mobbing i en TV-debatt om Russland på statskanalen. Ingen reagerer på den uretten.

Russlandhatet er tilsynelatende størst blant de som ikke kjenner russerne og er i så måte lik andre former for fremmedfrykt. For finnmarkingene er glad i russerne og ikke minst takknemlige for nettopp frigjøringen.

Nå kan det se ut som om denne fremmedfrykten, som tilsynelatende også preger mesteparten av Europa samt USA, har dratt oss inn i en ny kald krig. Den forrige varte i 40 år og terroriserte verden med atomtrusler og en mengde "proxy"-kriger mellom USA og Sovjet (i Korea, Vietnam, Afghanistan osv). Jeg husker personlig at jeg som gutt var livredd for at det skulle bli krig i Norge under Cuba-krisen. Mine foreldre var like redde.

Russland er slett ikke feilfri. Heller ikke skyldfri. Men når det gjelder krigersk aggressivitet er Norges allierte USA langt verre.

Jeg vil helst slippe en ny kald krig. Jeg ønsker avspenning. Og siden jeg ønsker avspenning vil jeg nok snart bli anklaget for å være betalt Russland-agent. For slik var det under den forrige kalde krigen.

Jeg skrev denne kommentaren til Aftenpostens artikkelserie om om 70-tallets KGB-agenter i Norge, deres vervingsmetoder etc. Men Aftenposten ville ikke ta den inn.

Det går mot kaldere tider og de fleste norske medier bidrar med en klar slagside for den nye regjeringen i Ukraina, en regjering som kom til makta ved hjelp av vold og med støtte av USA og EU, og mot Russlands reaksjon på kuppet i Ukraina. 


Aftenposten skiller seg ikke stort fra andre norske medier i så måte. Men artikkelserien om 70-tallets KGB-agenter i Norge, deres vervingsmetoder etc, har jeg ikke sett noe annet sted. 
Ikke noe galt med artiklene i seg sjøl.  Men timingen, det at disse kommer akkurat nå, kan oppfattes som en serie insinuasjoner om at jeg og andre som ikke er fullt så Russland-kritiske som Aftenposten og regjeringen er kjøpt og betalt av Moskva. I nettavisenes kommentarfelter finnes det mange påstander om slikt allerede. 
Aftenpostens artikkelserie gir slike tendenser vann på mølla, uansett hva som var hensikten med artiklene. Kanskje Aftenposten kan bøte på "skaden" med en serie om CIA-agenter i Norge, deres vervingsmetoder osv?

Jo, jeg tror det. Men det var ikke den jevne ukrainer som sto i spissen for de voldelige demonstrasjonene som til slutt førte til at Janukovitsj måtte flykte og til Russlands intervensjon på Krim.

Nei, vi må ikke innbille oss at det var den ukrainske folkeviljen som kom til utrykk. De som sto i spissen var stein og molotov cocktail-kastende fascistpøbel med (økonomisk) støttet av USA og EU og med resten av vesten, inkludert Norge, som nyttige idioter. Rævdiltere. 

Lurer allikevel på hvor mange av demonstrantene (det var over hundre tusen av dem på det meste) som visste hva de gjorde da de krevde Janukovitsj avgang og nærmere tilknytning til EU. 

Gassprisen i Ukraina øker nå med 40% og det blir beinharde betingelser for de lånene som Ukraina får av Norge, EU, IMF osv. Betingelser som vil føre til velferdskutt og privatiseringer. 

Fra asken til ilden. Kanskje vi vil se en mot-revolusjon om et års tid?

Når skal rekken av inkompetente, NATO-indoktrinerte og krigshissende norske forsvarsministere ta slutt?

Det tar nok ikke slutt, desverre. Ikke så lenge Norge er med i NATO og nye generasjoner av politiske broilere lar seg hjernevaske av NATO/USA-propaganda. 

Jeg var ikke mindre skeptisk til Ine Marie Eriksen Søreide enn til hennes forgjengere. Nå innfrir hun mine bange anelser ved å si at hun er STOLT av Norges innsats i Libya. 

Er dette et bevisst forsøk på å hjernevaske det norske folk eller vet hun rett og slett ikke bedre? Lever hun i egen boble isolert fra virkeligheten? Eller ønsker hun med dette å forberede det norske folk på flere kriger mot forsvarsløse folk i andre verdensdeler ved å vise til "suksesser" som Afghanistan og Libya? 

Det ene utelukker ikke det andre. Og de nye jagerflyene med offensive egenskaper!!! må jo sjølsagt testes ut når de kommer. Realistisk trening, må vite. Bare vent, nå går det ikke lenge før regjeringen juger på seg et nytt påskudd for å bombe og drepe. 

Når det gjelder Libya så er det rett og slett slik at landet er ødelagt som følge av bl.a. Norges bomber. Oljeinntektene, som tidligere finansierte Afrikas beste velferdsstat, er nede på 10- 20% av førkrigsnivået. Resten plyndres av lokale militser. Og nylig var Libya på randen av krig mot Nord Korea fordi sentralregjeringen prøvde å stoppe et NK-skip fra å seile ut med en oljelast kjøpt av en av disse lokale militsene. 

Jeg pleide å være stolt av Norge. Men nå skjemmes jeg. Og det verste er at det ikke er noe lys i sikte. 

http://www.independent.co.uk/news/world/africa/special-report-we-all-thought-libya-had-moved-on--it-has-but-into-lawlessness-and-ruin-8797041.html

Utakknemlige Norge

Publisert 3 mars

Hva har Russland gjort for Norge de siste 70 åra og hva har Norge gjort for Russland i samme tidsrom?

Det første spørsmålet er lett å svare på. For Russland, dvs Sovjetunionen, frigjorde Finnmark og deler av Nord Troms fra nazi-okkupasjonen i 1944/45. Russerne mistet flere hundre tusen soldater på det felttoget og trakk seg ut igjen av Norge kort tid etterpå. 

Man skulle tro det førte til en viss takknemlighet fra Norges side. Men nei. Noen år seinere "takket" Norge Russland ved å gå inn i en Russland-fiendtlig militær allianse, NATO. Norge er fortsatt med i denne Russland-fiendtlige og aggressive alliansen.

Tenker på dette nå som stort sett alle norske politikere og medier "raser" mot Russland ifb med en krise som Norge har vært med på å utløse gjennom sin dårlige håndtering av det som skjedde i Ukraina.

Noen gode forslag til hva Norge har gjort for Russland og som kan sammenlignes med Russlands heltebragd for Norge? 

Det må bli slutt på Norges fiendtlige holdning til vårt naboland, Russland. Norge må mao ut av NATO. Ja, NATO bør oppløses. 

Ingen liker politivold. Men det forundrer meg at en del ellers oppegående mennesker ikke synes å ha et gjennomtenkt og prinsippielt forhold til begrepet.

Ja, jeg ble til og med kalt for fascist på Facebook under Ukraina-debatt nylig bare fordi jeg påpekte noe som er helt elementært, nemlig at det er staten ved politiet (evt forsvaret) som har voldsmonopol. Slik er det i Norge og slik er det i Ukraina og alle andre land jeg veit om. 


For alternativet er simpelten et voldelig anarki/den sterkes rett: "I dag bygger den mest innflytelsesrike definisjonen på den moderne stat på Max Webers bok Politik als Beruf (Politikk som yrke). Weber vektla statens monopol på legitim bruk av fysisk makt. Hvis ikke noen sosiale institusjoner gjorde krav på en slikt legitimt voldsmonopol innen et bestemt territorium ville man på kort tid få en tilstand av anarki".  http://no.wikipedia.org/wiki/Stat


Og da er det videre slik at politiet har fått myndighet av staten til å bruke makt/vold, til å arrestere folk osv, når politiet anser at det er nødvendig


Så er det sjølsagt slik at vold/makt kun må brukes som siste utvei. Men det er ikke fritt for at politifolk av og til misbruker tilliten. I Norge, i Ukraina osv. 

I fjor var det så vidt jeg husker over 400 tilfeller av anmeldt politivold i Norge (ingen ble dømt). Og på slutten av 80-tallet gikk jeg i demonstrasjonstog mot politivold i Oslo. Nærmere 10 000 deltok i den demonstrasjonen. http://en.scanpix.no/spWebApp/preview.action?search.offset=13&search.rid=1336585&search.rbase=SF_03&search.previewNumResults=15&search.tabId=editorial&search.searchId=772996229&search.advanced.dateCreated=1987-05-21


Men det gjelder å skille mellom snørr og bart. For hvis man først bruker vold eller makt, slik demonstrantene i Ukraina gjorde til gangs og slik demonstranter i Venezuela gjør nå, så er politiet altså i sin fulle rett til å gjøre det politiet syns er nødvendig. Det er det ingen som helst tvil om.


Men det er heller ingen tvil om at politifolk kan bli straffet hvis de misbruker tilliten. Også det skjedde i Ukraina. Og i Venezuela nylig. Men altså ikke i Norge i fjor til tross for over 400 anmeldte tilfeller. 


Det er heller ingen tvil om hvem som først brukte vold i Ukraina. Det var demonstrantene. Men så var det da også et tungt innslag av høyreekstremister blant dem. Det sies at opptil flere tusen av dem skal ha blitt kr  200 pr dag for å demonstrere. Her en "timeline" over opprøret:  
http://en.wikipedia.org/wiki/Timeline_of_the_Euromaidan#21.E2.80.9329_November_2013

Quislinger?

Publisert 23 februar

Så har en ukrainsk president igjen blitt avsatt gjennom et statskupp. Ja, den samme som sist, faktisk. For det skjedde også for ti år siden, skjønt da uten (større) blodsutgytelser.

Uansett hva man mener om Janukovitsj så kan det ikke være bra for et land å skifte regjering på denne måten. 

"Seierherrene" har dessuten mottatt hjelp fra utlandet, fortrinnsvis USA og EU. Er det ikke quislinger man kaller slike? Vær i alle fall sikker på at omtrent halvparten av ukrainerne tenker sånn nå. 

Så hva vil være til hinder for at noen av dem om et år eller to eller fem, bitre etter det som har hendt, foretar et kontrakupp, evt med hjelp av Russland? 

Kuppmakerne har satt en uhyggelig presedens som kan slå tilbake på dem sjøl.

Jeg bøyer meg i støvet for Lindis Hurum og Leger Uten Grenser. Men når jeg fulgte de grusomme nyhetene fra Den sentralafrikanske republikk nylig kom jeg på noe NRK meldte 7. desember.

"Franske troppeforsterkninger er på vei inn til Den sentralafrikanske republikk fra nabolandet Kamerun. Troppene skal beskytte sivilbefolkningen mot overgrep". Et annet sted leste jeg "gjenopprette ro og orden".

Javel, så den gamle kolonimakten og utplyndreren gikk inn for å "beskytte sivilbefolkningen mot overgrep" og "gjenopprette ro og orden". Og det var alt, NRK? 

Vel, uansett Frankrikes egentlige motiver kan man slå fast at Frankrike IKKE klarte å gjenopprette ro og orden og at en vestlig intervensjon i en annen verdensdel nok en gang har gjort vondt verre. 

For siden konflikten, i alle fall på overflaten, synes å dreie seg om religion, kristendom/ islam, kan man sjølsagt ikke se bort fra at den gamle, KRISTNE, kolonimakten har vært partisk eller i alle fall blitt oppfattet som partisk av muslimene. Og kun en MISTANKE om slikt er nok til å forgifte og forverre forholdet mellom to parter som i allerede har et spent forhold.

Her fra Aftenpostens dekning av hendelsene i Den sentralafrikanske republikk:  http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/--Mennesker-kom-inn-uten-neser_-orer_-brystvorter-7469744.html#.UwM5iPl5Owu