Debatt

Langt unna framtidens skole

Mangelen på lederskap fra kunnskapsministerens side er et hinder for oss som skal løfte norsk skole ut i kommunene.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Torbjørn Røe Isaksen måtte inn i sitt tredje år som kunnskapsminister før han leverte sin første stortingsmelding om regjeringens skolepolitikk, «Fag – Fordypning – Forståelse». Stortingsmeldingen var varslet som en oppfølging av utredningene til Ludvigsen-utvalget, som den rødgrønne regjeringen satt ned. Utvalget utredet viktige spørsmål som:

■ Hvilke kompetanser vil være viktige i fremtidens samfunns- og arbeidsliv?

■ Hvilke endringer må gjøres i fagene for at elevene skal stå rustet for fremtiden?

■ Hva vil framtidens skole kreve av lærere og skoleledere?

Ludvigsen-utvalgets tydelige anbefalinger om fornyelse av skolefagene og mer læring i dybden har fått bred støtte i skole-Norge. Jeg er glad for at utredningen følges opp gjennom en egen stortingsmelding. Det kan potensielt sett gi oss en skole med et bredere kunnskaps- og læringssyn enn i dag, som gir mer læring og mer kunnskap for alle elever. Det er imidlertid uklart hvordan kunnskapsministeren ser for seg at fagene skal fornyes, og hva han vil gjøre for å få mer dybdelæring i skolen. Jeg vil derfor utfordre kunnskapsministeren:

1. Når vi vet hvor viktige de første skoleårene er, hvorfor har du ikke vurdert en tydeligere læreplan de første årene? I dag går mange elever videre til nye nivåer i opplæringen uten å ha med seg det de trenger fra de første årene i skolen.

2. Når du sier at fagene gaper for mye over, hvorfor har du ikke bedt fagfolk vise deg hvor kuttene bør tas? Fag som norsk og samfunnsfag kan sies å ha overfylte læreplaner, mens målene i fag som mat og helse og fremmedspråk er samlet på under én A4-side. Er disse også disse fagene overfylte?

3. Når du støtter Ludvigsen-utvalgets forslag om mer læring i dybden, hvorfor gir du ikke lærerne verktøy for dybdelæring? Slankere læreplaner er ingen garanti alene for dybdelæring. Lærere sier til meg at pedagogisk kompetanse, tid til hver enkelt elev, læremidler av høy kvalitet og tilgang til alternative læringsarenaer og utstyr er minst like viktig.

4. Når vi vet at elevene er minst motiverte på 10. trinn, hvorfor legger du ikke opp til at elevene kan få flere faglige utfordringer i ungdomsskolen? Det ligger store muligheter til å bruke fagene mer strategisk, både for å holde på elevenes motivasjon og for å forberede dem bedre til videregående opplæring.

5. Når det er dokumentert at elevene ikke er godt nok forberedt på høyere utdanning, hvorfor skaper du ikke sammenheng mellom innholdet i videregående opplæring og høyere utdanning? Studieforberedende videregående skole kan ikke være en frittsvevende satellitt, uten kobling til høyere utdanning.

Dette er fem av mange eksempler på viktige spørsmål i skolen der kunnskapsministeren unngår å ta stilling. I stedet snakker Røe Isaksen videre om det alle er enige om: om at skolen har for mange mål, om at kunnskapsskolen og dannelsesskolen ikke skal være motsetninger og om at de praktiske og estetiske fagene ikke skal være «pustehull» i skolen.

I mangel på skolepolitikk presenterer kunnskapsministeren i stedet involvering av lærere i oppfølgingen av meldingen som et nytt grep i skolen, enda dette er et lovfestet krav i alle læreplanrevisjoner (opplæringsloven § 12–5). Ny generell del av læreplanverket, som utdyper skolens brede samfunnsmandat, presenteres også som en nyhet. Men fornyelsen ble foreslått av den rødgrønne regjeringen og vedtatt av Stortinget allerede i juni 2013.

Gode resultater i skolen er aldri et resultat av en naturlig utvikling, men av aktive politiske valg og prioriteringer i tett samarbeid med de som gjør jobben hver dag ute i skolen. Mangelen på lederskap fra kunnskapsministerens side er i seg selv et hinder for oss som skal løfte norsk skole ute i kommunene. For vi kommer ikke nærmere fremtidens skole ved å hoppe over det som egentlig er kjernen i politikken, altså å peke ut en kurs som vil ta oss videre.

Mer fra: Debatt