Sterk storm i andedammen i helgen: Opptaket fra Åge Aleksandersens konsert i Royal Albert Hall hadde ikke engang startet da Christer Falck sendte ut en kort Facebook-post under den Karpe Diem-inspirerte tittelen «ÆREDETTASKATTEPENGAMINEGÅRTIL?» Siden Bjørn Eidsvåg tok til relativt forsiktig motmæle, ble dette toppsaken i flere av Norges største nettaviser langt fram til dagen derpå. Mer skal det ikke til.
At NRK sender en opptreden med en av Norges største artister gjennom tidene kan ikke være galt. Det må i så fall være at konserten var klippet ned fra tre til én og en halv time! Men Christer Falck er en av dem som brenner sterkest for norsk musikk. Det ligger noe bak. Falck har et annet, og viktigere anliggende: Dette med at ny norsk musikk er helt borte fra NRK TV. Falcks agenda, selv om han tydeligvis virkelig misliker sangene til Åge Aleksandersen, er å få fram at NRK ikke lenger bruker sin posisjon som lisensfinansiert kringkaster på å formidle ny norsk musikk. Dette kom fram i hans forklaring dagen etter: «(Jeg) synes det er fint at det diskuteres om lisenspenger, og all musikk er like viktig, ikke bare det veldig mange liker», skrev han der.
Høstsesongen er godt i gang på TV allerede. Det mangler ikke musikkprogrammer i konkurransen mellom de største kanalene. NRKs storsatsing er «Stjernekamp», der mer eller mindre kjente stjerner synger coverlåter, med et av fjernsynsunderholdningens mest grunnleggende premisser i bånn: De skal gjøre noe de ikke kan. Tanken på TV-programmer der de beste artistene gjør det de virkelig kan begynner å bli et fjernt minne. Et grelt symptom på tilstanden kom med sesongens «Sommeråpent». I slike programmer har et bredt utvalg artister fått vise seg fram i beste sendetid. I år fikk de glimre med sitt fravær. I stedet kom forskjellige danseorkestre og spilte sommerlåter. (Jeg skal spare mine meninger om hva som kvalifiserer som «sommerlåter» til en annen gang, her var det visst definert som «sanger som de fleste har hørt altfor mange ganger før»).
Sondre Justad kom riktignok på besøk i «Sommeråpent». Han sang «Riv i hjertet», en av de aller mest populære sangene i Norge det siste året. Ett vers, ett refreng, fikk han lov til, i løpet av et lite minutt. Det samme gjentok seg da Trond Ingebretsen fra Bjølsen Valsemølle kom til Tjuvholmen noen uker senere. Han ble først bedt om å snakke om Bruce Springsteen, han fortsatte å fortelle om sangen «Tjuvholmen», men da han skulle synge selve sangen fikk det holde med ett minutt av den også. Det finnes visst en amerikansk undersøkelse som viser at mange seere har en tendens til å bytte kanal hvis musikken varer for lenge.
I samme «Sommeråpent» som Ingebretsen var Marte Wexelsen Goksøyr invitert for å fortelle om sine erfaringer med mobbing, i boka «Samme hvem vi er» (som for øvrig kommer ut denne uka). Godt i gang med å lese opp et kort kapittel ble hun avbrutt av Tore Strømøy, før hun hadde kommet til poenget, fordi tida renner ut, de skal vise mobilbilder folk har tatt på Bruce Springsteen-konsert i Granåsen, The Hitsters skal spille sin danskebåtversjon av «FourFiveSeconds», og de skal ha tid til å si «DAB-radio» på TV to ganger til. Goksøyr var heldigvis tøff nok til å insistere på få å lese ferdig. Det burde flere musikere gjøre også. De vil jo gjerne på TV, men de burde forlange å bli behandlet på en anstendig måte.
NRK har alltid vært utskjelt for sin musikkdekning. Nå som arkivene er åpnet kan vi se flere eksempler på at de likevel var bedre før. Det finnes faktisk et annet TV-opptak av «Langt igjen til Royal Albert Hall», fra 1975, da Åge Aleksandersen fikk en liten halvtime til å presentere sitt første soloalbum. En artist som de færreste var interesserte i den gangen. Dette ville være utenkelig i dag.
Fremadstormende norske artister har det ikke så greit i andre medier heller. Antall anmeldelser og andre omtaler i avisene har sunket sterkt, men det henger sammen med dramatiske nedskjæringer i pressen generelt. Det er ikke et godt argument for lisensfinansiert rikskringkasting å vende seg bort fra en så stor del av kulturlivet. Selv om de store massene foretrekker gamle, velkjente navn burde det være en del av samfunnsoppdraget å sørge for at nye talenter også får sin del av oppmerksomheten. Et danseorkester som spiller en gammel låt av Whitney Houston får man sannsynligvis høre andre steder, før eller siden.
Å ønske seg et eget musikkprogram på riksdekkende TV i dag er nærmest absurd. Midt i dette sørgelige bildet er det bare ett program som holder stilen: «God morgen Norge» i TV 2. Som er styrt av strenge hensyn til hva som lønner seg, men som likevel finner plass til de forskjelligste kjente og ukjente norske artister hver morgen. Når vi nå setter over til Marienlyst igjen er det nesten så vi må glede oss til det eneste programmet deres som presenterer et bredt utvalg nye norske sanger: Melodi Grand Prix. NRKs kulturelle alibi!