ANNONSE

07-09-2011

La de liberale krefter vinne

Ekstreme holdninger må konfronteres og nedkjempes i åpent lende. Ikke ved hjelp av politimakt og stenging av nettsamfunn, men ved verbal slagkraft fra liberale stemmer.

Den offentlige samtalen har i etterkant av terroren som rammet regjeringskvartalet og drapene på Utøya vært mer sprikende enn man kanskje kunne forvente. På den ene siden de mange stemmer som mener svaret er mer demokrati, mer åpenhet, mer toleranse. Disse stemmene legger vekt på at i den grad terrorhandlingene bør endre noe, skal endringen være styrkede demokratiske verdier og idealer som fortsatt forsvar for ytringsfriheten og rettsstatens grunnprinsipper. På den andre siden i den offentlige samtalen finner vi mange som krever flere ressurser og utvidede fullmakter til PST, mer omfattende overvåking av enkeltpersoner i og utenfor det offentlige rom og et mer disiplinert og striglet offentlig ordskifte. Dette er stemmer som i den umiddelbare sorgprosessen lar seg forene i sorg og rosemarkering, men som i det politiske etterspillet er helt uforenlige.

De som argumenterer for mer overvåking og selvsensur i det offentlige ordskiftet, argumenterer også for det motsatte av mer demokrati, mer åpenhet og mer toleranse. Toleranse er et hedersord, men ordet betyr egentlig at vi må tåle å høre og se ytringer som ikke befinner seg innenfor det normale politiske ordskiftet. Demokrati er en måte å organisere samfunnet på, men også en prosess og en arbeidsform som forutsetter meningsbrytning, et sterkt forsvar for ytringsfriheten og en liberal rettsstat. Disse institusjonene skal ikke bare ivareta kollektivets eller flertallets interesser. En like viktig begrunnelse for disse institusjonene er deres rolle som forsvarer av mindretallets og enkeltmenneskets grunnleggende rettigheter. Å gi etter for dem som ønsker mer overvåking og mindre ytringsfrihet vil være et angrep på de grunnleggende idealene som er tverrpolitisk fellesgods for partiene i Norge. La ikke dette bli resultatet av Anders Behring Breiviks ondskap.

PST har utvilsomt en viktig rolle i det norske samfunnet. Men det vil være naivt å tro at PST vil være i stand til å avdekke absolutt alle sikkerhetstrusler uten at det medfører omfattende og systematisk overvåking av lovlydige borgere. Overvåking som tenderer mot det altomfattende, vil stride mot alle de verdier vi hevder å forsvare i fellesskap. Overvåking er mest effektivt når du vet hva du ser etter. Hvis ikke du vet hva du ser etter, er det liten sjanse for at du finner det. Derfor skal vi ha en edruelig tilnærming til hva det er mulig å forsikre seg mot, og hvilken pris vi er villig til å betale for å få det til. Hvis ethvert valg mellom frihet og trygghet ender med trygghet, ender vi tilslutt uten noen av delene.

Ytringsfriheten er en sentral verdi i den offentlige debatten. Den er selve grunnlaget for et demokratisk ordskifte, og verken kan eller bør hemmes gjennom innskrenkninger. Ekstreme holdninger må konfronteres og nedkjempes i åpent lende. Ikke ved hjelp av politimakt og stenging av nettsamfunn, men ved verbal slagkraft fra liberale stemmer. Det gjøres best i et fritt, uinnskrenket offentlig ordskifte – uten selvpålagte restriksjoner. Det krever noe av oss som er forkjempere for rettsstaten og menneskers likeverd. Vi må ta debatten i stedet for å sensurere den. Ekstremisme som ikke møter motforestillinger er langt farligere enn ekstremisme som forblir ukjent og aldri møtes med storsamfunnets engasjement og perspektiver. Meninger som ytres på nettforum eller i nettavisenes kommentarfelt forsvinner ikke selv om de forbys. Det er kanskje først og fremst da de får leve videre uten motforestillinger.

I kjølvannet av de bestialske handlingene 22. juli er det mange som synes å mene at hatefulle ytringer er et stort problem i Norge. Det er en forestilling jeg ikke kjenner meg igjen i. Det finnes mennesker i Norge med ekstreme meninger, men disse er en tilnærmet marginalisert gruppe, og utgjør samlet ingen sterk kraft, bevegelse eller organisasjon. Vi skal selvfølgelig ta alle hatefulle ytringer alvorlig selv om de er marginale i antall, men de ekstreme skal ikke få anledning til å definere den offentlige samtalen.

Oppfordringer til oss som er politikere om å tenke gjennom hvordan vi uttaler oss om egen og andres politikk er likevel kloke, men la oss ikke glemme eller fortrenge at et levende demokrati forutsetter krasse meningsutvekslinger. Og la oss heller ikke glemme at AUF gjennom årtier har vært et arnested for å utvikle nettopp evne og vilje til frisk og usminket debatt. Det vet alle vi som i årenes løp har debattert mot dem. La oss hedre ofrene fra 22. juli ved fortsatt å hegne om et av adelsmerkene i norsk politikk – en åpen, fordomsfri og anstendig debatt.


Internasjonalen Arne Strand Radikale Røster Redaksjonens utvalgte innlegg Perspektiv Publisert på Dagsavisens debattsider samme dag. Blåmandag Grønn hverdag Publisert i Dagsavisens papirutgave samme dag. Ille til mote Anders Heger Diskuter nå Hege Ulstein Espen S. H. Rusdal Ivar A. Iversen Utvalgte innlegg Reidar Sollie Halvor Finess Tretvoll Henvisning 1 Henvisning 2 Cancun Til Dagsavisen.no Refleks Selvbilder Global Voldtekt Dagens leder

Se også

Blir du med i debatten ?

Vi ønsker at Nye Meninger skal være en plattform for opplyst og engasjert debatt. Vær saklig og unngå personangrep. Overtramp vil føre til sletting og kan føre til utestenging. Les mer om retningslinjene våre her!