For å bli godkjent som lærer i barneskolen må matematikkeksamen være bestått. Et stort dilemma er at enten studentene oppnår A (toppkarakter) eller E (laveste ståkarakter), er de formelt kvalifisert til å undervise i faget. Så studenter som oppnår en svak E i matematikk, i tredje og siste forsøk, kan om få år ende opp som matematikklærere for våre barn og barnebarn.
Nesten halvparten av studentene ved HiOA som utdanner seg til barneskolelærere, strøk i matematikk ved første forsøk. Aftenposten har hatt flere førstesideoppslag, og radio og TV har vært sterkt engasjert. Hva er grunnen til at så mange stryker? Hva kan gjøres for at dette ikke skal fortsette? Den lettvinte veien å gå for å hindre stryk, er selvsagt å lette på kravene for å bestå eksamen. Det ønsker vi ikke. Vi vil sende fra oss godt kvalifiserte lærere. En annen mulighet er å konsentrere mer av undervisningen om barne- og ungdomsskolepensum, som et nødvendig grunnlag for videre undervisning i pedagogikk og didaktikk.
Til eksamen må studentene først bestå en «test» der matematikk/regning som burde være kjent fra barne- og ungdomsskolen, men som det ikke undervises i ved HiOA, inngår. Så viser det seg at det faktisk er her det svikter i størst grad. Spørsmålet er da om vi fortsatt skal forutsette at dette må studentene selv tilegne seg dersom de ikke behersker det fra før. Ressursene til undervisning reduseres stadig. Spesielt ved store høgskoler er den sentralt gitte tildelingen altfor beskjeden. Det medfører at vi i liten grad har tid til å undervise i grunnskolepensum, som våre studenter - i likhet med en stor del av befolkningen generelt - ikke behersker.
Her følger noen eksempler på oppgaver tilsvarende noen av dem som gis på «testen» nevnt ovenfor, der studentene skal bestå 17 av 20 oppgaver for å komme videre til oppgaver basert på det vi underviser i:
1. Avgjør om (36:180): 30 og 36:(180∙30) gir samme resultat.
2. Regn ut 7-2 ∙ (5,5-3)
3. Lise betaler 23 prosent av bruttoinntekten sin i skatt. Hun får utbetalt 23.460 kroner pr. måned. Hva er brutto månedslønn? (For ordens skyld nevnes at de ikke kan bruke kalkulator til eksamen.)
Enkle oppgaver? Ja vel. Men får de ikke til (for eksempel) disse tre oppgavene, og i tillegg har en slurvefeil (eller to) til, kommer de ikke videre. Da kan del 2 være så bra den vil. De har uansett strøket. Av et tilfeldig utvalg på 30 besvarelser som jeg har sett på, strøk rundt 50 prosent på del 1, på «testen». Av disse 30 var det én student som strøk på del 2.
Kravene til fagkunnskap hos studentene må ikke senkes. Men selvsagt blir det et tankekors, også for studentene, at det legges så stor vekt på det didaktiske når et tilstrekkelig faglig fundament ikke er til stede. For å sette det på spissen-en kan være en særdeles god didaktiker og vite masse om hvordan elever lærer, men det hjelper selvsagt ikke dersom det faglige grunnlaget i det som skal læres bort, svikter. Omvendt kan en være en fantastisk dyktig fagperson, men dersom en ikke evner å lære bort, fungerer naturligvis ikke det heller. Så, ja takk, begge deler-dyktig faglig og dyktig til å lære bort.
I stedet for å «skyte på» studentene eller på deres tidligere skolegang, må vi gå i oss selv. Ved HiOA får vi studenter som er kvalifisert for lærerstudiet ut fra sentralt gitte retningslinjer. Og vår høgskole er dessuten en av de høgskolene som får de best kvalifiserte studentene. Samtidig er det vi som har den høyeste strykprosenten. Og det store flertallet stryker på ting vi ikke har undervist i.
Det er viktig å få fram at mange av feilsvarene studentene kommer med i «testen», del 1, baserer seg på helt konkrete misoppfatninger-som de slett ikke er alene om å ha. For å få bukt med misoppfatninger kreves undervisning med fokus på akkurat det. Det hjelper lite kun å oppfordre studentene til på egen hånd å regne seg gjennom alt av oppgaver fra grunnskolepensum.
Det har vært stilt spørsmål om hva som har gjort at strykprosenten i vår var nesten dobbelt så høy som i fjor ved HiOA. Det er vanskelig å svare sikkert på dette, men så lenge en ekstra feil på «testen» automatisk medfører stryk, vil selv en minimal økning i vanskelighetsgrad her kunne gi store utslag. Lærerne var tatt ut i streik før eksamen, slik at studentene fikk enda færre undervisningsøkter. En årsak kan også være at en stor andel av studentene sluttet før eksamen i fjor. Ville en stor del av dem som sluttet, strøket til eksamen-og brakt andelen stryk opp på samme nivå som i år? Frafallet i år har vært minimalt i forhold. For ordens skyld nevnes at det stort sett var de samme lærerne som underviste fjorårets og årets kull. Hva kan gjøres videre?
Vi må undervise mer også i grunnskolepensum, slik at studentene ikke bare behersker en del regnemetoder, men slik at de har dybdeforståelse, som gjør dem i stand til å lære bort-med forståelse for elevene. Når det er på plass, kan vi kombinere fag og didaktikk. Til dette kreves det helt klart langt flere ressurser til undervisning. Kristin Halvorsen foreslår intensivkurs. Med flere ressurser til undervisning vil vi ha mulighet til å intensivere undervisningen i tema som nevnt foran, tidlig i studiet, og i tillegg kunne undervise slik sentralt gitte føringer og fagplanene krever av oss. Og, Kristin Halvorsen, ditt departement må i tillegg til en vesentlig økning av ressursene, sette som krav til høgskolene at studentene også behersker og testes i den type stoff som nevnes foran. Med økt ressurstilgang vil vi kunne gjøre det.
Det er grunn til å vurdere om matematikk skal være obligatorisk for barneskolelærere eller om man skal gjøre tilsvarende som for de nye utdanningene for studenter som skal undervise på mellom- og ungdomstrinnet. Her er kravet at de skal ha ett av fagene norsk, engelsk eller matematikk-i tillegg til relativt fritt valgte øvrige fag. Som nevnt innledningsvis, er studenter med 30 studiepoeng og en (svak) E formelt kvalifisert som matematikklærere for hele barneskolen. Bør det heller gjøres slik enkelte skoler har innført-at to lærere deler to klasser, slik at den som har høy kompetanse i filologfagene, underviser i det, og den som er godt kvalifisert i realfag (inkludert matematikk), får ansvar for det?