Debatt

Lærerkrise, igjen

Det er ikke klima for skoleforlik i en valgkamp, og skolepolitikk får fram betydelige ideologiske forskjeller på partiene.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Arbeiderpartiets skolepolitiker Trond Giske varsler lærerkrise. Han er ikke alene. Utdanningsforbundet har påpekt dette i over ti år, senest i 2014 da Statistisk sentralbyrå (SSB) beregnet at Norge vil mangle 38.000 lærere i 2025.

Opptaket til høsten viser at flere vil til lektorutdanningen, men færre vil bli grunnskolelærere i 1.–7. klasse. Fra i høst er det femårig utdanning og krav om at alle nye lærere skal ha mastergrad. Opptakskravene er også blitt skjerpet. Dette kan være med på å gi hele utdanningen mer prestisje, lektor har større prestisje enn grunnskolelærer, men flere andre forhold teller også i den virkelige verden: Høyere lønn og mindre rapportering er to av dem.

Trond Giske mener at regjeringen ikke har lykkes i å heve statusen til læreren. I Aps eget program er mer praksis i utdanningen en måte å øke rekrutteringen på. I tillegg foreslår partiet å "kutte i det statlige utdanningsbyråkratiet og redusere lærernes "tidstyver" – kravene til dokumentasjon og rapportering." Høyre mener det samme, med litt andre ord: "Fortsette arbeidet med å fjerne unødvendig byråkrati for lærerne i skolen." Dette har Høyre i alle fall ikke lykkes med. Skal man øke statusen for lærene på 1–7 trinn og få opp søkingen umiddelbart for å unngå situasjonen med mangel på 38.000 lærere, tror vi lønn er effektivt. Høyere lønninger gir høyere status. Så enkelt. Og så vanskelig, spesielt siden det inkluderer kommuneøkonomien.

I Finland, et land vi gjerne ser opp til når det gjelder skole, ble det inngått et stort skoleforlik. Både SV og KrF foreslo et skoleforlik om antall timer midt i valgkampen 2003. Siden er "skoleforlik" blitt hintet om nå og da og Utdanningsforbundet etterlyser slike. Skoleforlik er det ikke klima for i en valgkamp og skolepolitikk får fram betydelige ideologiske forskjeller på partiene. Men det alle er enige om, en omlegging av skolehverdagen som gjør at læreren får mer tid med elevene i stedet for å drive rapportering, bør det gå an å finne løsninger på over partigrensene. Etter 11. september kan skolepolitikken plutselig bli Trond Giskes ansvar.

Mer fra: Debatt