Mor og de to eldste jentene skal på «storejenter-tur» til en by med badestrand og shopping. Femåringen som har gledet seg et halvt år til å reise til Astrid Lindgrens verden i Vimmerby, oppdaget plutselig at de to aktivitetene skjer samtidig. De største skal gjøre noe de har lyst til, og minstejenta skal få møte Emil og Pippi, Madikken og Ronja Røverdatter. Kanskje rekker vi å snakke litt om Brødrene Løvehjerte, akkurat som vi begynte forsiktig med da de to eldste da de var på samme alder.
Urettferdig, brølte femåringen. Følelsen er ekte. Jeg forsøker å ta den på alvor. Samtidig synes jeg det er viktig å gi henne noen perspektiver. Urettferdighet er ikke at man får lov til å reise til en fantastisk opplevelsespark i Vimmerby i Småland og attpåtil kan få se på løveungene i Ölands dyrepark hvis det blir tid. I slike øyeblikk er jeg takknemlig for nettopp Astrid Lindgren. Brødrene Løvehjerte har alt man trenger for å forklare et barn om reell urettferdighet. Barn som dør, en dal der alt er nesten helt perfekt, en lignende dal der folket holdes som slaver av en ond diktator, og stedet de drømmer om, eventyrlandet Nangijala.
Femåringen føler altså utenforskap når storesøstrene gjør noe hun ikke får være med på. Når hun blir litt eldre skal jeg forklare henne om alle dem som føler utenforskap i Norge, de som av og til er så sinte på Facebook. Kanskje er de sinte fordi de opplever å stå utenfor i det vellykkede Norge, selv om de i det store bildet er svært så privilegerte målt mot størstedelen av jordens befolkning? Og tenk på alle dem som virkelig er født inn i den onde dalen der det kunne vært så flott, men diktatorer og ekstremister holder folket som slaver og sender dem i krigen? Eller dem som sulter mens vi pakker i oss pannekaker i Astrid Lindgrens verden? De har grunn til å føle urettferdighet, og i dagens digitale verden begynner de virkelig å se det. Hver dag kan de se vår vestlige velstand og den betydelige overflod vi lever med. Er det rart de ønsker seg hit, til Kirsebærdalen?
Alt dette kommer vi nok til å snakke om etter hvert. Men akkurat denne helga får jeg gjøre mitt beste for at femåringen koser seg sånn med både Brødrene Løvehjerte og løveungene på Öland at hun glemmer at storesøstrene kanskje har det gøy, de også, og at hun ikke er der. Det er ikke gjort på ei helg å få henne til å forstå nøyaktig hvor heldig og privilegert hun er, men jeg tenker at det er fint å starte med litt hjelp fra Astrid Lindgren. God fredag!